| Forside/Front page |

Den store krigen og den lille byen på noe over 2000 mennesker er tema for boka. Og den lille byen fikk merke krigen minst like mye ja kanskje mer enn større og viktigere byer på vårt kontinent.

23 juli nedla oberstløytnant Edvard Os sin kommando over Varanger bataljon, dermed var også denne delen av landet okkupert.

Den første tiden var preget av hektisk aktivitet fra tysk side, underbringelse og lager for tyske styrker skulle bygges. Arbeiderpartiet parole om arbeid for alle var det jo tyskerne som virkeliggjorde i hvert fall i distriktene. Harald Riesto skildrer levende og troverdig hvordan et lite samfunn måtte innrette seg for å overleve. I de første krigsår unngikk Vardø å bli direkte innblandet i kampene på Murmanskfronten, men det varte bare til russerne var sterke nok til å slå til i luften. Det slaget kom 23 august 1944 da betydelige deler av byen ble ødelagt. Flere angrep kom, det siste 27 oktober, men da hadde tyskerne selv ødelagt det meste. For mange fulgte evakuering sørover, og her har forfatteren sogar i et vedlegg listet navn på de som ble evakuert og hvor til i landet. Det ser ut til å ha vært helt tilfeldig hvor folk ble plassert hen da de endelig kom fram. Selv om de var flyktninger i eget land tok det ikke lang tid på sommeren 1945 før de aller fleste var på vei tilbake til en nedbrent landsdel. Man kan jo i dagens situasjon i Europa gjøre seg visse refleksjoner.

Også i Vadsø fantes det nazister og det kan være et problem for en lokalhistoriker hvor detaljert han her skal gå til verks. Her har Harald Riesto valgt en klok mellomvei. Han tar for seg en med navn nevnelse, både hva han gjorde og hva som ble hans sener skjebne, men lar de andre hvile i fred.

Et annet område som bli behandlet er den daglige omgang med en så stor okkupasjonsstyrker som den i Vadsø. Man har jo hørt røster i Sør Norge at spesielt i Finnmark hadde man et for godt forhold til okkupanten. De har forstått lite av situasjonen i Øst Finnmark hvor jo den norske befolkning så å si var en minoritet i forhold til tyskerne. Det er jo først i de senere år at man ellers i landet har fått øynene opp for den innsats som nettopp ble gjort og ofre som ble ytet.

Konklusjonen er at dette er en av de bedre lokalhistoriske verker om krigen som er kommet ut og forfatteren Harald Riesto fortjener takk