Hemmelighetene til Bletchley Park (BP) og stedets rolle, i å knekke tyske koder og dekoding av kodede meldinger under den annen verdenskrig, ble strengt voktet i mange tiår etter krigen. BP var senteret for å knekke de tyske kodene. En gradvis frigivelse av informasjon om aktivitetene ved BP tok til i 70-årene. Ufullstendig og misvisende informasjon om aktiviteten har til tider preget det bilde som er beskrevet av media. Først når den autoriserte historien History of British Intelligence in the Second World War kom ut, med sine fem bind i perioden 1979-1990, ble den misvisende informasjon delvis rettet opp. 
Denne boken gir en oversikt over anstrengelsene med å knekke tyske koder. Det er også gitt en kort beskrivelse av den historiske bakgrunn for de forskjellige faser i dette vitale arbeidet. Ved en kombinasjon av erobrede Enigma kodemaskiner og fremragende intellektuelle prestasjon, samarbeide og utholdenhet oppnådde en bemerkelsesverdige resultater, som hadde stor innflytelse på krigens gang. Det er sagt at kodeknekkingen ved BP under den andre verdenskrig var den største bedrift i Storbritannia i det tyvende århundre. For første gang i historien var den ene siden i stand til å lytte i stor skala på motpartens hemmelige sambandstrafikk. 
Allerede i 1930 hadde tyske avdelinger Enigma kodemaskiner. Utover i 30-årene ble disse forbedret, men polakkene hadde knekket kodesystemet for de tyske maskinene fra 1933-1938. De hadde imidlertid fått lite informasjon ut av dette. Ved utbruddet av krigen i 1939 var britisk etterretningstjeneste i kaos; ineffektiv og ikke forberedt på krigens krav , men umiddelbart begynte oppbyggingen av organisasjonen ved BP. Den ble etter hver bygget opp til ca 7000 kvinner og menn hvis arbeide besto i å knekke koder, dekode meldinger og behandle disse før de ble sendt til brukerne. Nøkkelen til å kunne bryte kodene lå blant annet i å få tilgang til Enigma og intellektuell kapasitet til å avdekke hvordan den opererte. 
Den sjømilitære versjon av Enigma var mer avansert enn de maskinene som ble brukt av hæren og flyvåpenet. Den tyske ubåtkrigføringen påførte de allierte etter hvert store tap. ”Ulveflokk-taktikken” kom til å spille en stor rolle i slaget om Atlanterhavet. Det var derfor et stort behov for å få avdekket hvordan ubåtene ble ledet slik at motforholdsregler kunne bli tatt. Under raidet mot Lofoten i mars 1941 klarte britene å få tak i en Enigma maskin om bord i den tyske armerte tråleren Krebs. Mannskaper fra den britiske jageren HMS Somali bordet Krebs og erobret Enigma maskin med tilhørende dokumentasjon. I dette tilfellet bla nøkkellistene for februar 1941. Etter tre ukers intenst arbeide var BP i stand til å lese all trafikk for februar 1941. Med dette som utgangspunkt var en i stand til å dekode sambandstrafikken i april og mai. Jakten på nye versjoner av Enigma med dokumentasjon fortsatte under hele krigen. Resultatene skulle vise seg etter hvert. 
Denne boken gir en interessant fremstilling av arbeidet ved BP og den betydning dette hadde for den allierte krigføring. Forfatteren har på en oversiktlig måte fått frem den rolle informasjon fra BP spilte under slaget om Atlanterhavet, operasjonene i Nord-Afrika og Operasjon Overlord, invasjonen i Normandi. Han har også gitt en beskrivelse av de tiltak som ble gjort for å sikre at fienden ikke oppdaget at deres koder var brutt og kompromittert. Et forhold i denne sammenheng var at man var i stand til å holde tett om sine operasjoner og kunnskaper. Det antas at bare 50-60 personer av ca 10 000 hadde full oversikt over aktiviteten ved BP. Tyskerne klarte aldri å finne ut hva som foregikk ved BP.
Det tema som forfatteren tar for seg er interessant. Hans fremstilling gir en meget god forståelse for betydning av denne form for etterretninger og hvorfor hemmelighold er vital i forbindelse med slik aktivitet. Boken er lettlest og gir leseren kunnskaper om et arbeide som hadde stor innflytelse på krigens gang.