Adam R. A. Claasen:
Hitler`s Northern War, The
Luftwaffes Ill–Fated Campaign,
University Press of Kansas, 2001, 338 sider.
|
|
Adam R. A. Claasen foreleser i moderne historie ved
Massey University i Ny Zeland og har derfra kastet seg over et så
geografisk fjert tema som Luftwaffes innsats i Norge under den
tredje verdenskrig.
At det tyske luftvåpen hadde stor betydning under kampene i 1940 er
vel kjent også innsatsen mot Murmansk konvoiene og i kampen om
Atlanterhavet. Dette er et forsøk på å beskrive Luftwaffe i
Norges betydning for Tysklands krigføring.
Felttoget i Norge var første gang et flyvåpen spilte en
selvstendig rolle og ikke bare som et støttevåpen. Flyenes rolle
som tung ildstøtte for hærens fremrykning var av stor taktisk, men
kanskje like stor av moralsk betydning. Imidlertid hadde det tyske
flyvåpen en selvstendig rolle ved depolyering av fallskjerm og
luftlande styrker. Transportflyvåpenet overførte 29000 soldater og
3500 tonn med forsyninger og drivstoff i den første tiden etter
invasjonen. I tillegg kom det forhold at trusselen fra Luftwaffe
tvang den britiske marine vekk fra Sør Norge og som derved avskar
allierte muligheter i Sør Norge. Dette var det første eksempel på
at luftmakt satte sjømakt ut av spill. Det skulle komme flere
eksempler andre steder.
Imidlertid felttoget i Norge avslørte i virkeligheten også det
tyske flyvåpen sin svakhet, nemlig mangel på fly med stor
operasjonsradius. De allierte operasjoner i Narvik viste dette, de
kunne stort sett operere uforstyrret av tyske fly. Operasjonene
eller heller mangel på slike fra Sola mot Storbritannia sommeren og
høsten 1940 viste mangelen på langtrekkende fly. Det viste at det
tyske flyvåpen mer var utviklet som et tungt artilleri for Hæren
enn som et virkelig selvstendig forsvarsgren selv om mye av det
teoretiske grunnlag skulle tyde på det siste.
I kampen om Atlanterhavet var det kun et fåtal Condors som kunne
settes inn for å kunne rekognosere for de tyske ubåter. Heller
ikke klarte de tyske flyene å stanse Murmanskkonvoiene selv om et
par av konvoiene led sterkt under tyske flyangrep.
Etter hvert ble det tyske flyvåpen sterkt svekket i Norge og de
amerikanske angrep på Vemork og de britiske på Bergen og Tirpitz
ved Tromsø møtte liten tysk motstand.
Et forhold som forfatteren legger stor vekt på er den mangel på
felles kommando som hersket på tysk side ikke minst mellom flyvåpenet
og marinen. Selv om man gjorde sitt beste på de lavere nivåer å
virke sammen var det en vedvarende krangel på det øverste nivå.
Selv om det er del av en annen historie så savnes en omtale av det
tyske flyvåpenets operasjoner på Murmansk fronten.
Boka er basert på engelsk og tysk språklig kildemateriale. Den er
uten tvil også av interesse for et norsk publikum med interesse for
den annen verdenskrig.
|
|
|