Hvordan påvirkes FFOD av NBF-konseptet?

Artikkel i Norsk Militært Tidsskrift nr 3 / 2004

av Lasse Halaas

Stabsoffiser i Forsvarsdepartementet

 

 

Deler av Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) bør moderniseres med bakgrunn i det norske konseptet for nettverksbasert forsvar (NBF-konseptet)Samtidig aktualiserer NBF-konseptet faktisk også doktrinen slik den er i dag, spesielt med tanke på fokusering på manøver i en fellesoperativ ramme. NBF-konseptet er ikke en revolusjon i form av teknologisk nyvinning. I stort handler det om militær anvendelse av informasjonsteknologi slik denne har utviklet seg de siste tiårene. Som det står i konseptet, ” Det er i hovedsak utviklingen innen informasjonsteknologi og de muligheter som ligger i løsningene denne teknologien har medført som utgjør grunnlaget for nettverkstenkningen.” [1]Tankegangen i konseptet dreier seg derfor ikke bare snevert om teknologi, men mer generelt om en militær respons på utviklingen innen flere områder i informasjonsalderen. Spørsmålet vi må stille oss blir dermed hvordan denne responsen påvirker våre læresetninger for utvikling og bruk av militære styrker?

 

Jeg vil svare på dette ved å drøfte hvordan det norske NBF-konseptet påvirker dagens fellesoperative doktrine. Dette vil jeg gjøre ved å ta for meg de mest sentrale effektene som NBF-konseptet fremhever, og vurdere disse opp mot sentrale momenter i FFOD. Jeg vil ta utgangspunkt i det norske NBF-konseptet, men siden dette er sterkt preget av internasjonal og spesielt amerikansk litteratur, vil jeg også ta med momenter fra en del andre kilder. Først vil jeg ta for meg informasjonsoverlegenhet, for deretter å se videre på økt tempo i operasjoner. Til sist vil jeg se på hvilken betydning selvsynkronisering har i forhold til FFOD.

Informasjonsoverlegenhet

I NBF-konseptet står det at ”NBF dreiser seg i hovedsak om menneskelig og organisatorisk atferd. Det fokuserer på å oppnå tilgang – tilgang til å samle inn, prosessere og styre informasjon for å dra fordel av det økende potensialet som ligger i informasjonsnettverk.” [2]Konseptet bygger med andre ord på individenes og Forsvarets evne til å utvikle og utnytte informasjon og gjerne også kunnskap. Logikken bak hele resonnementet er altså at en robust nettverksbasert styrke gir bedre informasjonsdeling. Informasjonsdeling og samarbeid øker kvaliteten på informasjonen og felles situasjonsforståelse. Dette gir igjen muligheter for samarbeid og selvsynkronisering, som videre gir bærekraftig og hurtig kommando. Summen av det hele gir en dramatisk forbedret effektivitet [3]I eksperimenter utført av US Air Force på midten av 1990-tallet med over 12000 flyraid på til sammen over 19000 flytimer, hadde piloter i F15C fly utstyrt med datalink over 150 prosent høyere nedskytingsrate enn piloter i samme flytype bare utstyrt med radiokommunikasjon. Som Gartska [4] påpeker, finnes det i eksisterende materiale en økende bevismengde for en korrelasjon mellom informasjons­fortrinn, kognitivt fordel og en økt evne til å drepe og overleve på det taktiske nivået. Når informasjon om egen og fiendtlig situasjon deles via nettverket, kan høyere kommandonivåer eller enheter på samme nivå for den sakens skyld, proaktivt bidra med støtte til hverandre. Gjennom eksperimentering med et såkalt ”WARnet” og en styringskomponent kalt ”Experimental Combat Operation Center (ECOC)” har amerikanerne i øvelser sett eksempler på at enheter på taktisk nivå automatisk har fått
f eks flystøtte fordi ECOC-en via tilgjengelig informasjon har kunnet forutse dette [5]Resultatet er økt effekt på stridsfeltet.

 

Nøkkelen ligger i å erkjenne at behovet for informasjon er individuelt basert på hvilken situasjon det enkelte kampelement befinner seg i. Situasjonsbildet må derfor i stor grad være konfigurerbart hva angår presentasjon av informasjon, Ordet felles i forhold til situasjons­bildet refererer seg derfor mer korrekt til felles informasjonsgrunnlag, og da i ytterste konsekvens felles datagrunnlag. Det vil si at dersom flere ser på samme data­representasjon av et fenomen i det fysiske domenet, skal denne virkeligheten være de facto felles. Da må også grunnlaget for informasjonspresentasjonen være felles. NBF-konseptet vektlegger informasjonsstyring [6] for å sikre nettopp dette. Dagens FFOD omhandler betydningen av informasjon spesielt under omtalen av basisfunksjonen kommando og kontroll (K2), mer bestemt som en del av kommando- og kontrollsystemet [7]Videre omtales også forvaltning og formidling av informasjon om andre land, fiendtlige eller mulige fiendtlige styrker eller elementer som basisfunksjonen etterretning [8]Tidligere hadde organisasjonen et bedre situasjons­bilde over egne styrker basert på kjente situasjoner, kjent trussel og kjente handlingsmønstre med basis i faste planer og prosedyrer. Organisasjonen for håndtering av informasjon om oss selv er derfor lavt dimensjonert. Dagens operasjonsmønstre har endret seg radikalt, og fremtidens operasjoner vil ha mindre forutsigbarhet med hensyn på lokalisering, organisasjon og involverte parter. Således må en i større grad basere seg på dynamiske planer som til enhver tid tilpasses den aktuelle situasjonen. Ut fra dette ser vi at informasjons­styring må fokuseres mer helhetlig i fremtiden, dvs omfatte alle typer relevante data og informasjoner inklusive også det som angår egne styrker. Det er mulig at tiden nå er inne for å vurdere en samling av alt dette i en helhetlig basisfunksjon for informasjonsstyring. All den tid poenget med basisfunksjonene er å styre utvikling av militære kapasiteter (styrker), skaper en slik tilnærming grunnlag for at informasjonsstyring vil bli utviklet helhetlig og som en integrert del av våre militære styrker.

 

Som en del av det militærteoretiske grunnlaget, vektlegger FFOD den indirekte metode. Poenget er å maksimere effekten av manøver ved å påvirke så vel det fysiske som det psykiske plan hos en motstander. Informasjon kan gi oss samme fordel psykologisk som det å operere på indre linjer. Men på den andre siden, blir dette med operasjonslinjer mindre viktig når stridsfeltet blir ikke-sammenhengende der det enkelte kampelement bidrar med effekter selvsynkront i en felles konsert dirigert av sjefens intensjon. Med økt mulighet for felles situasjonsbilde, kan geografisk spredte styrker operere i fellesskap i et ikke-sammenhengende operasjonsteater. Dette betyr at tidligere hjelpemidler som operasjonslinjer og andre typer inndelinger på kartet, ikke lenger har samme betydning. Faktisk kan de representere en hindring i forhold til å oppnå selvsynkronisering [9]Så som en dirigent bruker sin oversikt (situasjonsbilde) til å synkronisere og rettlede de enkelte musikerne som bidrar i en felles konsert, vil sjefen bruke operasjonsplanen til å synkronisere og rettlede innsatsen mot fiendens vitale punkter og kritiske sårbarheter. Ved å skape, og ikke minst vedlikeholde et informasjonsfortrinn, vil vi ha en fleksibilitet til å ta ut mål via de mulighetene som dukker opp”If remarkable success is achieved or critical vulnerabilities are revealed or created, the commander can exploit them – by changing intermediate objectives, or by attacking a vulnerabilityThe commander would thereby proceed toward the ultimate objective by the actual, as opposed to the apparent, line of least resistance.” [10]Poenget her er at vi gjennom økt tilgang til og deling av informasjon, faktisk blir ytterligere bedre stilt i forhold til å benytte den indirekte metode, og da særlig den psykologiske delen, gjennom vår evne til å overvåke fienden og dermed avsløre ”den minst forventede vei” [11]Tankene i NBF-konseptet bidrar dermed til å styrke de læresetningene vi allerede har på dette området.

 

Den indirekte metode inneholder både en fysisk og en mer psykologisk (kognitiv) dimensjon [12]Gjennom NBF-konseptet tilføres en presisering av ytterligere en dimensjon; informasjonsdimensjonen. Betraktningene i FFOD rundt manøverkrigføring må derfor strekkes, eller tilpasses om man vil, til å dekke så vel operasjoner i, som viktigheten av dette domenet som bindeleddet mellom det fysiske og det kognitive domenet. Videre fører dette til at FFOD i sin omtale av militære virkemidler kan tjene på å inkludere informasjons­makt på lik linje med landmakt, sjømakt og luftmakt [13]Når det er sagt, omtaler FFOD viktigheten av informasjonsoperasjoner i et eget kapittel i FFOD del B (kapittel 8)NBF-konseptet aktualiserer i betydelig grad den type tankegang som der beskrives, og det er viktig at doktrinen på dette punktet holdes oppdatert. Blant annet vil utstrakt bruk av informasjonsteknologi både gi oss muligheter, og på samme tid eksponere oss for en ny type informasjonsoperasjoner som kalles Computer Network Operations. I denne typen operasjoner brukes logisk manipulering av en motstanders informasjonsinfrastruktur for å oppnå et informasjonsfortrinn. NBF-konseptet inviterer oss med andre ord til å tenke på basisfunksjonen ildkraft på nye måter. Det essensielle er hvilken effekt som kan påføres en fiende, og ikke hvilket volum av ild vi kan produsere. Et poeng i så måte er at det nå, som Murdock [14] beskriver, har blitt svært farlig å samle store mengder plattformer og mennesker. Gjennom dramatisk forbedret presisjon gjort mulig av informasjonsdeling, kan vi gjennom NBF type operasjoner oppnå samme og gjerne også større effekt med geografisk spredte ressurser. Et ytterligere poeng i så henseende er at den fysiske oppstillingen av en angripende styrke ikke lenger trenger å formes etter de objektene som skal rammes da dette muligens avslører så vel egen posisjon som intensjon. I stedet kan motstanderen stå overfor en ”shapeless threat force…that could strike anywhere in a vast area.” [15]Men selv om vi nå rent teknisk kan få dette til, må det utvikles doktriner for denne typen operasjoner. Dette er et område hvor FFOD kan bidra med å tydeliggjøre hvordan man faktisk skal planlegge og ikke minst gjennomføre slike operasjoner. Blant det viktigste er at doktrinen oppfordrer til, og ikke minst gir retningslinjer for deling av informasjon på tvers av eksisterende enheter og interessefellesskap.

 

Det er et ytterligere poeng hva angår dette med ildkraft. Gjennom informasjonsdeling kan vi klare å levere nok effekt uten å måtte manøvrere. Tideligere var det slik at ”Ønsket man å påvirke fiendens kritiske og vitale punkter måtte man altså ”ta med seg” effekten i form av konsentrert ildkraft på plattformer helt inn på det ønskede målet” [16]Store mengder plattformer krever et stort støtteapparat, noe som igjen gir en høy kostnad per effekt. Avstandsleverte presisjonseffektorer i kombinasjon med sensor­informasjon, gir muligheter for en annen og mer effektbasert tilnærming til anvendelse av militære virkemidler. Forutsetningen er selvsagt en mulighet for å formidle sensorinformasjon om målet til effektorene (våpnene)Sagt på en annen måte, gjennom manøver i informasjonsdomenet kan vi begrense vårt behov for manøver i det fysiske domenet. Mobilitet i det fysiske domenet vil dog fortsatt være viktig for å beskytte plattformer og mannskaper, og ikke minst hva gjelder muligheten for å få sensorer i posisjon da dette er en forutsetning for å oppnå informasjons­fortrinn. Og selv om våre virkemidler kan levere effekt fra avstad og geografisk spredt, vil rekkevidde og evne til forflytning være viktig for å skjule hva som er våre intensjoner med bruken av virkemidlene.

 

 “We are creating a mismatch in means as we increasingly extend the reach of our warfighting machine down the range of conflict – past the peer competitor, past the rogue nation-state, right down to individual enemy combatants.” [17]Med andre ord snakker vi her om asymmetri, og FFOD beskriver dette som en del av kategoriseringen av kriger og konflikter [18]Også på dette punktet henter NBF-konseptet frem et poeng fra FFOD og anvender det i en ny sammenheng. Faktisk er det slik at NBF-konseptet legger opp til at asymmetri skal oppstå i form av informasjons­fortrinn. Samtidig er det et paradoks at den vestlige verden, og da spesielt USA, dominerer media og underholdningsbildet. Som Christopher Cocker [19] påpeker, gjør dette at ”…they know about us more than we know about themThey watch the West every day on their screens. .”De har altså betydelig innsikt i hvordan vi tenker, og har derfor mulighet for å komme på innsiden av vår handlingssløyfe som Cocker videre sier [20]Poengene i FFOD hva angår særlig organisasjonsmessig asymmetri, synes derfor å være absolutt aktuelle i en nettverksbasert fremtid. NBF-konseptets vektlegging av informasjon og informasjons­fortrinn, tilsier at vi i fremtiden kan stå overfor en tredje form for asymmetri, nemlig informasjonsasymmetri. Doktrinemessig er det derfor på sin plass at betraktningene rundt asymmetri gis en mer sentral plass, og at behandlingen av forholdet utvides til også å omfatte informasjonsmessig asymmetri. Videre er det viktig at doktrinen tydeliggjør at et informasjons­fortrinn relaterer seg til eget behov for informasjon i forhold til det som trengs for å fatte beslutninger, og ikke til selve mengden av informasjon man kan klare å skaffe til veie. ”Det vanskelige blir å filtrere informasjon, og å ta beslutninger med nok informasjon og ikke mer.” [21]Kjernen som FFOD må få frem, ligger i å bruke et informasjons­fortrinn til å oppnå beslutningsfortrinn; et moment det amerikanske forsvaret legger vekt på i Joint Vision 2020 [22].

 

Et felles situasjonsbilde, og derigjennom muligheten for felles situasjonsforståelse, kan gi inntrykk av at Clausewitz’ krigens tåke vil lette for godt. Økt deling av informasjon gir nye muligheter, men det gir også nye begrensinger. NBF-konseptets fokusering på informasjons­fortinn betyr at vår evne til innformasjonsforvaltning og –formidling i seg selv blir et kritisk punkt. Videre vil vår informasjonsinfrastruktur konstituere et rimelig åpenbart vitalt punkt, der påvirkning vil kunne gi til dels betydelig grad av friksjon. Gjennom FFOD får vi derfor i dette tilfellet et viktig teoretisk fundament som gjør at vi i vår transformasjon til NBF ikke ser oss blind på de nye mulighetene vi får, men snarere at vi går frem slik at vi kjenner både styrker og svakheter i konseptet.

Økt tempo i operasjoner

”Speed really mattersIf we could reach for one single asset metric, we would pick speed – speed in response, speed in decision making, speed in developing a superior information position.” [23]Hastigheten kommer ikke først og fremst i form av raskere beslutninger, men snarere i form av hurtig utførelse. Som Cebrowski sier videre, bør aktuelle anslag velges med omhu, mens selve utførelsen bør skje med ”blinding speed” [24]Mesteparten av denne hastigheten kommer fra økt transparens i forhold til operasjonsteateret, men hastighet på materiellet er også viktig for å beskytte mannskapet. Det er antatt at denne typen hastighet i operasjonene vil føre til en paralysering av fienden ved at denne aldri får anledning til å komme på offensiven. I teorien blir det derfor mulig å skape strategiske effekter relativt raskt, også av handlinger på taktisk nivå. Vi ser med andre ord konturene av at de tradisjonelle grensene mellom strategisk, operasjonelt og taktisk nivå kan bli svekket. Poenget er at vi organiserer oss sånn at alle får tilgang til den informasjonen de trenger for å løse sitt oppdrag, eller mer NBF-aktig beskrevet som å bidra med verdiskapning i forhold til sjefens intensjon. Man må kunne trekke ut av infrastrukturen den informasjonen som trengs for å løse eget oppdrag, samtidig som man må kunne bidra med (dele) informasjon observert fra egen posisjon. Resultatet er raskere og riktigere beslutninger, og fordi alle er knyttet opp i nettverket, raskere implementering av beslutningene [25].

 

Bruun-Hanssen [26] påpeker at doktriner frem til i dag, og da spesielt amerikanske doktriner som AirLandBattle, har vektlagt hurtige angrep fra avstand, og målet har vært å slå motstanderen før han rekker å reagere. Striden har blitt vunnet ved å kontrollere tiden, og sånn sett er ikke dette med raskere og riktigere beslutninger noe nytt. Poenget i NBF sammenheng er at vi nå går bort fra prinsippet om samarbeid gjennom sekvensielle handlinger og over til vektlegging av betydelig større synkronisering mellom ulike typer militære virkemidler. Hovedprinsippet er at en type virkemiddel skaper fordelaktige situasjoner for andre typer virkemidler. F eks vil landstyrker konsentrere sin effektorkapasitet for å kjempe en bakkestrid – når de gjør det, er de imidlertid sårbare for luftangrep. Lufttrusselen reduseres ved å spre styrkene – noe som imidlertid gjør dem sårbare i landstrid [27]Poenget er å utnytte kontrastene mellom effekten av de ulike virkemidlene og synkronisere disse ved hjelp av et felles situasjonsbilde. Informasjonsteknologien muliggjør nye former for anvendelse av militærmakt, men disse forblir i stort bare muligheter dersom de ikke akkompagneres av et felles tankegods som legger grunnlaget for at beslutningstakerne får til en slik synkronisering. Vi ser her altså at NBF-konseptet faktisk forutsetter et felles tankegods, det vil si en felles doktrine, og i så måte understreker konseptet at Forsvaret må ha en fellesoperativ doktrine som ligger i bunn for vår øving, planlegging og faktisk anvendelse av militærmakt. Vekten må legges på et felles grunnlag der samarbeid mellom spesialiserte komponenter står i sentrum.

 

”Poenget er at nettverksoperasjoner fordrer nettverkstenking. NBF er dermed lite forenelig med tradisjonell forsvarsgrenstenking og organisasjonsegoisme.” [28]I så henseende kan det være på sin plass å vurdere hvorvidt vi kan legge mindre vekt på egne doktriner for land, luft og sjø, og om vi ikke heller burde benytte deler av de ressursene som går med til arbeid med disse til en kombinasjon av arbeid med dagens FFOD og ikke minst øving og eksperimentering i tråd med denne. Samtidig må vi ikke miste av syne at den mer tradisjonelle domeneinndelingen i land, luft, sjø og kanskje også rommet selvsagt vil være gyldig fremover. Egne komponenter som f eks er optimalisert for innsats i luften, vil fortsatt ha sin plass. Poenget er bare å gjøre som Lunde [29] påpeker at Luftforsvaret vil gjøre ”…å utvikle og gjøre relevante ”Minste Operative Enheter”- (MOE) og ”Minste Deployerbare Enheter” (MDE)-konseptene som et bærende element for å kunne stille relevante og tilpassede styrkebidrag. ”Det sentrale er at i en nettverksbasert verden er samlet og synkronisert effekt viktigere enn effekten av eller effektiviteten til de enkelte virkemidlene. På dette punktet er det behov for en styrking av FFODs drøfting av militære virkemidler, og ikke minst en klargjøring av hvordan disse virkemidlene i praksis kan planlegges brukt på en samlet og synkronisert måte.

 

”Med den tradisjonelle tilnærmingen til planlegging og ledelse vil det i et NBF ikke være mulig å etablere det nødvendige tempoet i en operasjon.” [30]Utfordringen ligger i å etablere større tempo i vår evne til å omforme informasjon til beslutninger, bedre kjent som OODA-loopen. Spørsmålet er om dette egentlig er noe nytt? I grunn ikke, det hele dreier seg om økt tempo i manøveroperasjoner, et prinsipp som FFOD belyser grundig i så vel grunnlaget [31] som i omtalen av operasjoner [32]NBF-konseptet er på dette punktet med på å understreke og forsterke allerede etablerte prinsipper. Utfordringen nå ligger derfor mer i faktisk å operasjonalisere vårt doktrinemessige tankegods, enn i utvikling av nye læresetninger for tempo i operasjoner. Det er dog et poeng at FFOD i for liten grad beskriver hvordan OODA-loopen faktisk skal operasjonaliseres i forhold til å forvalte og formidle informasjon. Her synes kommandokonseptet for nettverksbasert forsvar å bidra med en alternativ modell for informasjonsalderens kommandoprosess [33] som absolutt bør kunne fungere som grunnlag for en oppfriskning av FFOD.

 

Både NBF-konseptet og FFOD vektlegger hurtighet for å komme på innsiden av motstanderens beslutningssløyfe. ”Vi vil kunne handle mot en del av motstanderens styrker for så å vende oss mot en annen del før han oppdager hva som skjer, fordi han hele tiden ligger på etterskudd.” [34]På dette punktet følger de to dokumentene hverandre tett, og lider således også av samme mangel. Det å komme på innsiden av en motstanders beslutningssløyfe er bare et virkemiddel, det essensielle er hva vi foretar oss når vi oppnår dette. Her ligger det foreløpig noe upløyd mark, men utvilsomt også muligheter for helt nye kommandoprosesser spesielt i kombinasjon med selvsynkronisering [35]Faktisk ligger det en fallgruve i en ukritisk søken etter høyere hastighet i beslutningssløyfen. Gjennom hele tiden å handle hurtig på innsiden av motstanderens beslutningssløyfe, kan vi ende opp med å respondere på våre egne signaler [36]Sånn sett kan det faktisk hende at målsettingen heller bør være å utnytte økt hastighet i første O-del og A-delen av OODA-loopen til mer tid til refleksjon og beslutning (den midterste OD-delen) for derigjennom å oppnå et beslutningsfortrinn ikke gjennom kvantitet (høyere antall beslutninger), men snarere gjennom kvalitet i våre beslutninger.

Selvsynkronisering

Bruun-Hanssen [37] påpeker at selv om morgendagens avdelingsstørrelser skulle krympe, vil neppe antallet enheter som skal ledes og koordineres bli redusert. Trolig taler heller økt spesialisering for at antallet enheter i stridsområdet vil øke, og at presset på synkronisering derigjennom vil tilta. Fokusering på økt tempo og synkronisering av anvendelsen av virkemidler i operasjonene, peker i retning av desentralisert ledelse. Dilemmaet er at dette medfører redusert kontroll med det utførende nivået. Det er her NBF-konseptet bidrar med nye tanker i form av vektleggingen på selvsynkronisering i kombinasjon med økt hastighet i beslutningssløyfen. Dette er ikke nytt i den forstand at denne typen tankegang fordrer desentralisert ledelse, eller oppdragsbasert ledelse som det betegnes i FFOD. Nåværende fellesoperative doktrine klargjør dette punktet tydelig, men vil styrkes ytterligere gjennom å synliggjøre en utvidet drøfting av konsekvensene av oppdragsbasert ledelse i form av konsekvenser av selvsynkronisering. Hva innebærer så selvsynkronseiring?

 

Selvsynkronisering handler om en militær styrkes evne til å synkronisere handlinger nedenfra og oppover i den militære kommandokjeden. ”Traditional military operations use top-down command to achieve synchronisation of effect.” [38]Men siden hvert nivå i organisasjonen og de ulike elementene på disse nivåene har sin egen operasjonsrytme, har dette ført til tidsdrevne prosesser [39] med pauser der situasjonsbildet oppdateres. Hver slik pause er en mulighet vår motstander kan utnytte, og målet for selvsynkronisering er derfor å fjerne slike pauser og derigjennom vedlikeholde en endringstakt på operasjonsfeltet som øker friksjonen til motstanderen. På mange måter kan dette synes som oppdragsbasert ledelse [40], men i sin ytterste konsekvens er selvsynkronisering noe merFor mens man i oppdragsbasert ledelse gir sine underlagte oppdrag, ressurser og retningslinjer samt frihet til selv å velge hvordan oppdraget skal løses, impliserer selvsynkronisering at selve oppdraget som sådan oppstår på lavere nivå som en deduksjon av sjefens intensjon. Således kan hvert enkelt element operere med optimalt tempo uten å måtte vente på synkronisering med overliggende enheter. OODA-loopen blir til dels omvendt (ned-opp) etter en initial propagering av sjefens intensjon nedover i systemet, der oppdragene vil bli løst gjennom selvsynkronisering muliggjort av informasjons­deling. Forutsetningen er selvsagt en klart formulert sjefens intensjon, og ikke minst klare regler for opptreden (ROE). Monitorering av underliggende elementers handlinger gir innspill til overliggende enheters vurderinger av mulige endringer i sjefens intensjon. Om og når dette er ønskelig, er sentrale spørsmål operasjoner med lavere intensitet og kanskje også politisk følsomhet, vil mulighetene for selvsynkronisering være begrensede. Men det er selvsagt ikke nødvendig å bruke alle NBF-egenskapene til enhver tid. Poenget er at så lenge vi har organisasjonsmessig fleksibilitet, vil vi kunne tilpasse vårt operasjonsmønster til den aktuelle situasjonen. På dette området kreves det betydelig eksperimentering før vi finner ut hva som er den riktige blandingen av strategisk styring og desentralisert selvsynkronisering for ulike konflikttyper. Vi må derfor sørge for å ta lærdom av det vi gjør, både det som var bra og det som ikke førte frem, og forvalte dette på en måte som kommer den enkelte medarbeider og Forsvaret til gode. I relasjon til FFOD betyr dette at vi til stadighet må være på jakt etter å fange det som virkelig gir suksess, og ikke minst sørge for at dette kommer inn i organisasjonen som grunnlag for ytterligere trening og gjennomføring av operasjoner.

 

NBF-konseptet anviser med andre ord en avansert dynamisk måte å utnytte kombinasjonen av komponentene beslutningstaker, effektorer og sensorer. Dette stiller store krav til kompetanse, og Forsvarets effektivitet påvirkes av vår evne til å formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I sin ytterlighet anviser NBF-konseptet en fremtid der vår evne til kontinuerlig læring både som individer og som organisasjon, vil avgjøre hvor effektive vi er i anvendelsen av militærmakt. FFOD peker på mye av det samme ved å rette fokus mot vår evne til fleksibilitet i gjennomføring av operasjoner, og at dette i første rekke forutsetter ”sjefer som har evne til å oppfatte, se nye muligheter underveis og endre planen deretter.” [41] Videre påpekes det også at vi må ha enheter og avdelinger som evner å omstille seg hurtig til ulike situasjoner [42]NBF-konseptet går et skritt videre og anerkjenner verdien av både konseptuel helhetsforståelse samt en fleksibel og oppdragsfokusert kultur hos den enkelte [43]Det er grunn til å spørre seg om ikke denne typen tankegang forutsetter at om ikke hele, så i det minste store deler av organisasjonen, må utvikle et enda mer bevist forhold til sitt bidrag til verdiskapningen. Her kan FFOD spille en rolle som kilde til inspirasjon til, og kunnskap om den type kultur og de dynamiske organisasjonsformene NBF-konseptet foreskriver. I så måte bidrar kommandokonseptet for nettverksbasert forsvar med en drøfting som kan danne basis for oppdatert innhold i FFOD hva angår dette momentet. Det essensielle for doktrinen er å forklare hvilke prinsipper som må ligge til grunn for å kunne skape en fleksibel kommandostruktur som kan tilpasses de involverte styrker, deres kapasiteter og kompleksiteten i den enkelte operasjon [44]På et vis handler dette om å implementere prinsippene for oppdragsbasert ledelse fullt ut, men også muligens om ytterligere skritt i retning av virkelig nedenfra og opp selvsynkronisering.

 

Skal vi få til dette i praksis, kreves det en betydelig fokusering på interoperabilitet. Tankegodset bak selvsynkronisering fordrer økt grad av koordinering mellom enheter på samme nivå”. Dermed øker kravet til interoperabilitet, ikke bare på kommunikasjonssiden, men også rent organisatorisk.” [45]I NBF fristilles eierskapet til de ulike komponentene fra plattformene slik at beslutnings-, effektor- og sensorkomponentene kan knyttes sammen dynamisk for hele tiden å kunne utnytte endringer i situasjonen. Resultatet er en dynamisk organisasjon som kan utnytte skiftende muligheter i innsatsrommet ved stadig rekonfigurering av den totale styrke i nye styrkekombinasjoner, tilpasset de oppdrag som til enhver tid får prioritet.” [46]Dette fordrer komponenter som er tilpasset en slik tankegang, der vi må fokusere på gode standardiserte integrasjons­muligheter mot eksisterende og nye samarbeidspartnere. Vi må satse på fleksibilitet, allianse- og industri­standarder samt tjenestebaserte løsninger, herunder også endre "arven" i forhold til dette. Som Håvoll påpeker [47], vil flate budsjetter og teknologisk fordyring av avanserte plattformer føre til at vi får stadig færre, men mer avanserte plattformer. Den relative kostnaden ved tap av en plattform blir derfor større, et forhold som i seg selv taler for en utvidet komponentorientert force pooling tankegang. Lunde [48] påpeker akkurat det samme når han skriver ”På grunn av bl a økte kostnader vil denne tilnærmingen [bruk av sivil teknologi til militære formål] kreve økt fokus mot og bruk av flernasjonale løsninger i det fremtidige norske forsvar”. I sum taler dette for at vi doktrinemessig må vurdere om ikke interoperabilitet nå er så sentralt at det fortjener en plass blant basisfunksjonene. Dersom våre militære styrker ikke utvikles med betydelig fokus på interoperabilitet, vil tankene i NBF-konseptet kun forbli tanker som vanskelig lar seg materialisere som reelle muligheter for komponent­orienterte operasjons­konsepter.

Konklusjon

Sun Tzu sier ”those skilled in war subdue the enemy without battle”. Og hvis man må slåss, sier den same Tzu “[one] gains victory through the orthodox”. Raskere og riktigere beslutninger samt selvsynkronisering med vekt på lokal innovasjon innenfor en felles intensjon, kan meget vel vise seg å være nettopp det som skal til for å få til dette. Per nå er NBF-konseptet kun en generell ide eller skisse til hvordan militære operasjoner kan gjennomføres ved å knytte sammen militære kapasiteter i nettverk ved bruk av informasjons­teknologi. Doktrine og øving er nøkkelen til utvikling av fremtidens måter for anvendelse av militærmakt. Men samtidig er det de operative lederne som er nøkkelen til implementering av dette. Således er det en klar avhengighet mellom nye konsepter for anvendelse av militærmakt og det doktrinemessige grunnlaget vi lar være retningsgivende for utvikling av strukturer, operativt planverk samt trening og utdanning spesielt av våre ledere. Et slags parforhold om man vil. Men som i alle parforhold, må også forholdet mellom nye konsepter og våre operative doktriner pleies dersom forholdet skal holdes levende over tidNBF-konseptets ideer må testes ut i praksis, og det som viser seg å være mulig å oppnå samt virkningsfullt, må tas inn som nye eller reviderte læresetninger i FFOD. Dette betyr i større grad løpende utprøving, investering, utdanning og doktrinearbeid enn det vi gjør i dag.

 

Avslutningsvis er det riktig å påpeke at videre utvikling også er avhengig av hva Stortinget velger å legge vekt på i den kommende langtidsmeldingen for Forsvaret. Når det er sagt, er det viktig å ta inn over seg at vi nå ser konturene av nye metoder for anvendelse av militær­makt, og at vi på bakgrunn av dette ikke venter med å sette i gang transformasjons­aktiviteter, herunder også en transformasjon av dagens FFOD.


Kildehenvisninger

For å lette lesningen, er kildehenvisningene kun angitt med tall fortløpende i teksten i henhold til listen nedenfor:

 

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 6.

Ibid s 4.

Gartska, J J2003Network-Centric Warfare Offers Warfighting AdvantageSignal, 2003/57(9), s 58.

Ibid s 59.

Duffy, D2001Information is a weapon. What will happen when every soldier is armed with it? http://www.darwinmag.com/read/110101/weapon.html.%20Sist%20oppdatert%20november%202001. Benyttet kilde 100603.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 27-28.

FFOD del B (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del B – operasjoner. Forsvarets overkommando, s 27-29.

Ibid s 57.

Infra s/h  PAGEREF Selvorganisering_og_selvsynkronisering \h 8.

Murdock, P2002Principles of War on the Network-Centric Battlefield: Mass and Economy of Force Parameters, 2002/XXXII(1), s 88.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 63.

Ibid s 63.

Ibid s 72.

Murdock, P2002Principles of War on the Network-Centric Battlefield: Mass and Economy of Force Parameters, 2002/XXXII(1), s 90.

Ibid.

Håvoll, H2001Nettverksbasert forsvar: fra plattformer til effekter. Luftled, 2001(juni), s 12.

Arthur Cebrowski gjengitt i Robinson, B2003Military Marches Toward Agility Signal, 2003/57(9), s 18.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 26-30.

Cocker, C2001Asymmetrical War. Institutt for forsvarsstudier, Info, 1/2001, s 17.

Ibid.

Bjerkås, R2002Nettverksbasert forsvar – Nytt på nytt? Luftled, 2002(4), s 65.

Wise R N2002Network Centric Warfare: Evolution or Revolution? Air Power Review, 2002/5(4), s 75.

Arthur Cebrowski. gjengitt i Robinson, B2003Military Marches Toward AgilitySignal, 2003/57(9), s 20.

Ibid s 20.

Håvoll, H2001Nettverksbasert forsvar: fra plattformer til effekter. Luftled, 2001(juni), s 11.

Bruun-Hanssen, H2002Predikasjon – Krigføring I 2014Forsvarets stabsskole, point paper, s 4.

Ibid s 4.

Bjerkås, R2002Nettverksbasert forsvar – Nytt på nytt? Luftled, 2002(4), s 65.

Lunde, M H2002Fra invasjons- til innsatsforsvar – Hva betyr det? Luftled,2002(4), s 10.

MFU03 (2003)Kommandokonsept for Nettverksbasert Forsvar - Grunnlag2003Forsvarets skolesenter/Stabsskolen, s 14.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 63ff.

FFOD del B (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del B – operasjoner. Forsvarets overkommando, s 33-34.

MFU03 (2003)Kommandokonsept for Nettverksbasert Forsvar - Grunnlag2003Forsvarets skolesenter/Stabsskolen, s 22ff.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 66.

Infra s  PAGEREF Selvorganisering_og_selvsynkronisering \h 8.

Barnett, T P M1999The Seven Deadly Sins of Network-Centric Warfare, s 5.

Bruun-Hanssen, H2002Predikasjon – Krigføring I 2014Forsvarets stabsskole, point papers 5.

Wise R N2002Network Centric Warfare: Evolution or Revolution? Air Power Review, 2002/5(4), s 77.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 32.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 56.

Ibid s 72.

Ibid.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 46.

MFU03 (2003)Kommandokonsept for Nettverksbasert Forsvar - Grunnlag2003Forsvarets skolesenter/Stabsskolen, s 35.

Ibid s 31.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 24.

Håvoll, H2001Nettverksbasert forsvar: fra plattformer til effekter. Luftled, 2001(juni), s 11.

Lunde, M H2002Fra invasjons- til innsatsforsvar – Hva betyr det? Luftled, 2002(4), s 10.

 

 

Hvordan påvirkes FFOD av NBF-konseptet?

Artikkel i Norsk Militært Tidsskrift nr 3 / 2004

av Lasse Halaas

Stabsoffiser i Forsvarsdepartementet

 

 

 

Deler av Forsvarets fellesoperative doktrine (FFOD) bør moderniseres med bakgrunn i det norske konseptet for nettverksbasert forsvar (NBF-konseptet)Samtidig aktualiserer NBF-konseptet faktisk også doktrinen slik den er i dag, spesielt med tanke på fokusering på manøver i en fellesoperativ ramme. NBF-konseptet er ikke en revolusjon i form av teknologisk nyvinning. I stort handler det om militær anvendelse av informasjonsteknologi slik denne har utviklet seg de siste tiårene. Som det står i konseptet, ” Det er i hovedsak utviklingen innen informasjonsteknologi og de muligheter som ligger i løsningene denne teknologien har medført som utgjør grunnlaget for nettverkstenkningen.” [1]Tankegangen i konseptet dreier seg derfor ikke bare snevert om teknologi, men mer generelt om en militær respons på utviklingen innen flere områder i informasjonsalderen. Spørsmålet vi må stille oss blir dermed hvordan denne responsen påvirker våre læresetninger for utvikling og bruk av militære styrker?

 

Jeg vil svare på dette ved å drøfte hvordan det norske NBF-konseptet påvirker dagens fellesoperative doktrine. Dette vil jeg gjøre ved å ta for meg de mest sentrale effektene som NBF-konseptet fremhever, og vurdere disse opp mot sentrale momenter i FFOD. Jeg vil ta utgangspunkt i det norske NBF-konseptet, men siden dette er sterkt preget av internasjonal og spesielt amerikansk litteratur, vil jeg også ta med momenter fra en del andre kilder. Først vil jeg ta for meg informasjonsoverlegenhet, for deretter å se videre på økt tempo i operasjoner. Til sist vil jeg se på hvilken betydning selvsynkronisering har i forhold til FFOD.

Informasjonsoverlegenhet

I NBF-konseptet står det at ”NBF dreiser seg i hovedsak om menneskelig og organisatorisk atferd. Det fokuserer på å oppnå tilgang – tilgang til å samle inn, prosessere og styre informasjon for å dra fordel av det økende potensialet som ligger i informasjonsnettverk.” [2]Konseptet bygger med andre ord på individenes og Forsvarets evne til å utvikle og utnytte informasjon og gjerne også kunnskap. Logikken bak hele resonnementet er altså at en robust nettverksbasert styrke gir bedre informasjonsdeling. Informasjonsdeling og samarbeid øker kvaliteten på informasjonen og felles situasjonsforståelse. Dette gir igjen muligheter for samarbeid og selvsynkronisering, som videre gir bærekraftig og hurtig kommando. Summen av det hele gir en dramatisk forbedret effektivitet [3]I eksperimenter utført av US Air Force på midten av 1990-tallet med over 12000 flyraid på til sammen over 19000 flytimer, hadde piloter i F15C fly utstyrt med datalink over 150 prosent høyere nedskytingsrate enn piloter i samme flytype bare utstyrt med radiokommunikasjon. Som Gartska [4] påpeker, finnes det i eksisterende materiale en økende bevismengde for en korrelasjon mellom informasjons­fortrinn, kognitivt fordel og en økt evne til å drepe og overleve på det taktiske nivået. Når informasjon om egen og fiendtlig situasjon deles via nettverket, kan høyere kommandonivåer eller enheter på samme nivå for den sakens skyld, proaktivt bidra med støtte til hverandre. Gjennom eksperimentering med et såkalt ”WARnet” og en styringskomponent kalt ”Experimental Combat Operation Center (ECOC)” har amerikanerne i øvelser sett eksempler på at enheter på taktisk nivå automatisk har fått
f eks flystøtte fordi ECOC-en via tilgjengelig informasjon har kunnet forutse dette [5]Resultatet er økt effekt på stridsfeltet.

 

Nøkkelen ligger i å erkjenne at behovet for informasjon er individuelt basert på hvilken situasjon det enkelte kampelement befinner seg i. Situasjonsbildet må derfor i stor grad være konfigurerbart hva angår presentasjon av informasjon, Ordet felles i forhold til situasjons­bildet refererer seg derfor mer korrekt til felles informasjonsgrunnlag, og da i ytterste konsekvens felles datagrunnlag. Det vil si at dersom flere ser på samme data­representasjon av et fenomen i det fysiske domenet, skal denne virkeligheten være de facto felles. Da må også grunnlaget for informasjonspresentasjonen være felles. NBF-konseptet vektlegger informasjonsstyring [6] for å sikre nettopp dette. Dagens FFOD omhandler betydningen av informasjon spesielt under omtalen av basisfunksjonen kommando og kontroll (K2), mer bestemt som en del av kommando- og kontrollsystemet [7]Videre omtales også forvaltning og formidling av informasjon om andre land, fiendtlige eller mulige fiendtlige styrker eller elementer som basisfunksjonen etterretning [8]Tidligere hadde organisasjonen et bedre situasjons­bilde over egne styrker basert på kjente situasjoner, kjent trussel og kjente handlingsmønstre med basis i faste planer og prosedyrer. Organisasjonen for håndtering av informasjon om oss selv er derfor lavt dimensjonert. Dagens operasjonsmønstre har endret seg radikalt, og fremtidens operasjoner vil ha mindre forutsigbarhet med hensyn på lokalisering, organisasjon og involverte parter. Således må en i større grad basere seg på dynamiske planer som til enhver tid tilpasses den aktuelle situasjonen. Ut fra dette ser vi at informasjons­styring må fokuseres mer helhetlig i fremtiden, dvs omfatte alle typer relevante data og informasjoner inklusive også det som angår egne styrker. Det er mulig at tiden nå er inne for å vurdere en samling av alt dette i en helhetlig basisfunksjon for informasjonsstyring. All den tid poenget med basisfunksjonene er å styre utvikling av militære kapasiteter (styrker), skaper en slik tilnærming grunnlag for at informasjonsstyring vil bli utviklet helhetlig og som en integrert del av våre militære styrker.

 

Som en del av det militærteoretiske grunnlaget, vektlegger FFOD den indirekte metode. Poenget er å maksimere effekten av manøver ved å påvirke så vel det fysiske som det psykiske plan hos en motstander. Informasjon kan gi oss samme fordel psykologisk som det å operere på indre linjer. Men på den andre siden, blir dette med operasjonslinjer mindre viktig når stridsfeltet blir ikke-sammenhengende der det enkelte kampelement bidrar med effekter selvsynkront i en felles konsert dirigert av sjefens intensjon. Med økt mulighet for felles situasjonsbilde, kan geografisk spredte styrker operere i fellesskap i et ikke-sammenhengende operasjonsteater. Dette betyr at tidligere hjelpemidler som operasjonslinjer og andre typer inndelinger på kartet, ikke lenger har samme betydning. Faktisk kan de representere en hindring i forhold til å oppnå selvsynkronisering [9]Så som en dirigent bruker sin oversikt (situasjonsbilde) til å synkronisere og rettlede de enkelte musikerne som bidrar i en felles konsert, vil sjefen bruke operasjonsplanen til å synkronisere og rettlede innsatsen mot fiendens vitale punkter og kritiske sårbarheter. Ved å skape, og ikke minst vedlikeholde et informasjonsfortrinn, vil vi ha en fleksibilitet til å ta ut mål via de mulighetene som dukker opp”If remarkable success is achieved or critical vulnerabilities are revealed or created, the commander can exploit them – by changing intermediate objectives, or by attacking a vulnerabilityThe commander would thereby proceed toward the ultimate objective by the actual, as opposed to the apparent, line of least resistance.” [10]Poenget her er at vi gjennom økt tilgang til og deling av informasjon, faktisk blir ytterligere bedre stilt i forhold til å benytte den indirekte metode, og da særlig den psykologiske delen, gjennom vår evne til å overvåke fienden og dermed avsløre ”den minst forventede vei” [11]Tankene i NBF-konseptet bidrar dermed til å styrke de læresetningene vi allerede har på dette området.

 

Den indirekte metode inneholder både en fysisk og en mer psykologisk (kognitiv) dimensjon [12]Gjennom NBF-konseptet tilføres en presisering av ytterligere en dimensjon; informasjonsdimensjonen. Betraktningene i FFOD rundt manøverkrigføring må derfor strekkes, eller tilpasses om man vil, til å dekke så vel operasjoner i, som viktigheten av dette domenet som bindeleddet mellom det fysiske og det kognitive domenet. Videre fører dette til at FFOD i sin omtale av militære virkemidler kan tjene på å inkludere informasjons­makt på lik linje med landmakt, sjømakt og luftmakt [13]Når det er sagt, omtaler FFOD viktigheten av informasjonsoperasjoner i et eget kapittel i FFOD del B (kapittel 8)NBF-konseptet aktualiserer i betydelig grad den type tankegang som der beskrives, og det er viktig at doktrinen på dette punktet holdes oppdatert. Blant annet vil utstrakt bruk av informasjonsteknologi både gi oss muligheter, og på samme tid eksponere oss for en ny type informasjonsoperasjoner som kalles Computer Network Operations. I denne typen operasjoner brukes logisk manipulering av en motstanders informasjonsinfrastruktur for å oppnå et informasjonsfortrinn. NBF-konseptet inviterer oss med andre ord til å tenke på basisfunksjonen ildkraft på nye måter. Det essensielle er hvilken effekt som kan påføres en fiende, og ikke hvilket volum av ild vi kan produsere. Et poeng i så måte er at det nå, som Murdock [14] beskriver, har blitt svært farlig å samle store mengder plattformer og mennesker. Gjennom dramatisk forbedret presisjon gjort mulig av informasjonsdeling, kan vi gjennom NBF type operasjoner oppnå samme og gjerne også større effekt med geografisk spredte ressurser. Et ytterligere poeng i så henseende er at den fysiske oppstillingen av en angripende styrke ikke lenger trenger å formes etter de objektene som skal rammes da dette muligens avslører så vel egen posisjon som intensjon. I stedet kan motstanderen stå overfor en ”shapeless threat force…that could strike anywhere in a vast area.” [15]Men selv om vi nå rent teknisk kan få dette til, må det utvikles doktriner for denne typen operasjoner. Dette er et område hvor FFOD kan bidra med å tydeliggjøre hvordan man faktisk skal planlegge og ikke minst gjennomføre slike operasjoner. Blant det viktigste er at doktrinen oppfordrer til, og ikke minst gir retningslinjer for deling av informasjon på tvers av eksisterende enheter og interessefellesskap.

 

Det er et ytterligere poeng hva angår dette med ildkraft. Gjennom informasjonsdeling kan vi klare å levere nok effekt uten å måtte manøvrere. Tideligere var det slik at ”Ønsket man å påvirke fiendens kritiske og vitale punkter måtte man altså ”ta med seg” effekten i form av konsentrert ildkraft på plattformer helt inn på det ønskede målet” [16]Store mengder plattformer krever et stort støtteapparat, noe som igjen gir en høy kostnad per effekt. Avstandsleverte presisjonseffektorer i kombinasjon med sensor­informasjon, gir muligheter for en annen og mer effektbasert tilnærming til anvendelse av militære virkemidler. Forutsetningen er selvsagt en mulighet for å formidle sensorinformasjon om målet til effektorene (våpnene)Sagt på en annen måte, gjennom manøver i informasjonsdomenet kan vi begrense vårt behov for manøver i det fysiske domenet. Mobilitet i det fysiske domenet vil dog fortsatt være viktig for å beskytte plattformer og mannskaper, og ikke minst hva gjelder muligheten for å få sensorer i posisjon da dette er en forutsetning for å oppnå informasjons­fortrinn. Og selv om våre virkemidler kan levere effekt fra avstad og geografisk spredt, vil rekkevidde og evne til forflytning være viktig for å skjule hva som er våre intensjoner med bruken av virkemidlene.

 

 “We are creating a mismatch in means as we increasingly extend the reach of our warfighting machine down the range of conflict – past the peer competitor, past the rogue nation-state, right down to individual enemy combatants.” [17]Med andre ord snakker vi her om asymmetri, og FFOD beskriver dette som en del av kategoriseringen av kriger og konflikter [18]Også på dette punktet henter NBF-konseptet frem et poeng fra FFOD og anvender det i en ny sammenheng. Faktisk er det slik at NBF-konseptet legger opp til at asymmetri skal oppstå i form av informasjons­fortrinn. Samtidig er det et paradoks at den vestlige verden, og da spesielt USA, dominerer media og underholdningsbildet. Som Christopher Cocker [19] påpeker, gjør dette at ”…they know about us more than we know about themThey watch the West every day on their screens. .”De har altså betydelig innsikt i hvordan vi tenker, og har derfor mulighet for å komme på innsiden av vår handlingssløyfe som Cocker videre sier [20]Poengene i FFOD hva angår særlig organisasjonsmessig asymmetri, synes derfor å være absolutt aktuelle i en nettverksbasert fremtid. NBF-konseptets vektlegging av informasjon og informasjons­fortrinn, tilsier at vi i fremtiden kan stå overfor en tredje form for asymmetri, nemlig informasjonsasymmetri. Doktrinemessig er det derfor på sin plass at betraktningene rundt asymmetri gis en mer sentral plass, og at behandlingen av forholdet utvides til også å omfatte informasjonsmessig asymmetri. Videre er det viktig at doktrinen tydeliggjør at et informasjons­fortrinn relaterer seg til eget behov for informasjon i forhold til det som trengs for å fatte beslutninger, og ikke til selve mengden av informasjon man kan klare å skaffe til veie. ”Det vanskelige blir å filtrere informasjon, og å ta beslutninger med nok informasjon og ikke mer.” [21]Kjernen som FFOD må få frem, ligger i å bruke et informasjons­fortrinn til å oppnå beslutningsfortrinn; et moment det amerikanske forsvaret legger vekt på i Joint Vision 2020 [22].

 

Et felles situasjonsbilde, og derigjennom muligheten for felles situasjonsforståelse, kan gi inntrykk av at Clausewitz’ krigens tåke vil lette for godt. Økt deling av informasjon gir nye muligheter, men det gir også nye begrensinger. NBF-konseptets fokusering på informasjons­fortinn betyr at vår evne til innformasjonsforvaltning og –formidling i seg selv blir et kritisk punkt. Videre vil vår informasjonsinfrastruktur konstituere et rimelig åpenbart vitalt punkt, der påvirkning vil kunne gi til dels betydelig grad av friksjon. Gjennom FFOD får vi derfor i dette tilfellet et viktig teoretisk fundament som gjør at vi i vår transformasjon til NBF ikke ser oss blind på de nye mulighetene vi får, men snarere at vi går frem slik at vi kjenner både styrker og svakheter i konseptet.

Økt tempo i operasjoner

”Speed really mattersIf we could reach for one single asset metric, we would pick speed – speed in response, speed in decision making, speed in developing a superior information position.” [23]Hastigheten kommer ikke først og fremst i form av raskere beslutninger, men snarere i form av hurtig utførelse. Som Cebrowski sier videre, bør aktuelle anslag velges med omhu, mens selve utførelsen bør skje med ”blinding speed” [24]Mesteparten av denne hastigheten kommer fra økt transparens i forhold til operasjonsteateret, men hastighet på materiellet er også viktig for å beskytte mannskapet. Det er antatt at denne typen hastighet i operasjonene vil føre til en paralysering av fienden ved at denne aldri får anledning til å komme på offensiven. I teorien blir det derfor mulig å skape strategiske effekter relativt raskt, også av handlinger på taktisk nivå. Vi ser med andre ord konturene av at de tradisjonelle grensene mellom strategisk, operasjonelt og taktisk nivå kan bli svekket. Poenget er at vi organiserer oss sånn at alle får tilgang til den informasjonen de trenger for å løse sitt oppdrag, eller mer NBF-aktig beskrevet som å bidra med verdiskapning i forhold til sjefens intensjon. Man må kunne trekke ut av infrastrukturen den informasjonen som trengs for å løse eget oppdrag, samtidig som man må kunne bidra med (dele) informasjon observert fra egen posisjon. Resultatet er raskere og riktigere beslutninger, og fordi alle er knyttet opp i nettverket, raskere implementering av beslutningene [25].

 

Bruun-Hanssen [26] påpeker at doktriner frem til i dag, og da spesielt amerikanske doktriner som AirLandBattle, har vektlagt hurtige angrep fra avstand, og målet har vært å slå motstanderen før han rekker å reagere. Striden har blitt vunnet ved å kontrollere tiden, og sånn sett er ikke dette med raskere og riktigere beslutninger noe nytt. Poenget i NBF sammenheng er at vi nå går bort fra prinsippet om samarbeid gjennom sekvensielle handlinger og over til vektlegging av betydelig større synkronisering mellom ulike typer militære virkemidler. Hovedprinsippet er at en type virkemiddel skaper fordelaktige situasjoner for andre typer virkemidler. F eks vil landstyrker konsentrere sin effektorkapasitet for å kjempe en bakkestrid – når de gjør det, er de imidlertid sårbare for luftangrep. Lufttrusselen reduseres ved å spre styrkene – noe som imidlertid gjør dem sårbare i landstrid [27]Poenget er å utnytte kontrastene mellom effekten av de ulike virkemidlene og synkronisere disse ved hjelp av et felles situasjonsbilde. Informasjonsteknologien muliggjør nye former for anvendelse av militærmakt, men disse forblir i stort bare muligheter dersom de ikke akkompagneres av et felles tankegods som legger grunnlaget for at beslutningstakerne får til en slik synkronisering. Vi ser her altså at NBF-konseptet faktisk forutsetter et felles tankegods, det vil si en felles doktrine, og i så måte understreker konseptet at Forsvaret må ha en fellesoperativ doktrine som ligger i bunn for vår øving, planlegging og faktisk anvendelse av militærmakt. Vekten må legges på et felles grunnlag der samarbeid mellom spesialiserte komponenter står i sentrum.

 

”Poenget er at nettverksoperasjoner fordrer nettverkstenking. NBF er dermed lite forenelig med tradisjonell forsvarsgrenstenking og organisasjonsegoisme.” [28]I så henseende kan det være på sin plass å vurdere hvorvidt vi kan legge mindre vekt på egne doktriner for land, luft og sjø, og om vi ikke heller burde benytte deler av de ressursene som går med til arbeid med disse til en kombinasjon av arbeid med dagens FFOD og ikke minst øving og eksperimentering i tråd med denne. Samtidig må vi ikke miste av syne at den mer tradisjonelle domeneinndelingen i land, luft, sjø og kanskje også rommet selvsagt vil være gyldig fremover. Egne komponenter som f eks er optimalisert for innsats i luften, vil fortsatt ha sin plass. Poenget er bare å gjøre som Lunde [29] påpeker at Luftforsvaret vil gjøre ”…å utvikle og gjøre relevante ”Minste Operative Enheter”- (MOE) og ”Minste Deployerbare Enheter” (MDE)-konseptene som et bærende element for å kunne stille relevante og tilpassede styrkebidrag. ”Det sentrale er at i en nettverksbasert verden er samlet og synkronisert effekt viktigere enn effekten av eller effektiviteten til de enkelte virkemidlene. På dette punktet er det behov for en styrking av FFODs drøfting av militære virkemidler, og ikke minst en klargjøring av hvordan disse virkemidlene i praksis kan planlegges brukt på en samlet og synkronisert måte.

 

”Med den tradisjonelle tilnærmingen til planlegging og ledelse vil det i et NBF ikke være mulig å etablere det nødvendige tempoet i en operasjon.” [30]Utfordringen ligger i å etablere større tempo i vår evne til å omforme informasjon til beslutninger, bedre kjent som OODA-loopen. Spørsmålet er om dette egentlig er noe nytt? I grunn ikke, det hele dreier seg om økt tempo i manøveroperasjoner, et prinsipp som FFOD belyser grundig i så vel grunnlaget [31] som i omtalen av operasjoner [32]NBF-konseptet er på dette punktet med på å understreke og forsterke allerede etablerte prinsipper. Utfordringen nå ligger derfor mer i faktisk å operasjonalisere vårt doktrinemessige tankegods, enn i utvikling av nye læresetninger for tempo i operasjoner. Det er dog et poeng at FFOD i for liten grad beskriver hvordan OODA-loopen faktisk skal operasjonaliseres i forhold til å forvalte og formidle informasjon. Her synes kommandokonseptet for nettverksbasert forsvar å bidra med en alternativ modell for informasjonsalderens kommandoprosess [33] som absolutt bør kunne fungere som grunnlag for en oppfriskning av FFOD.

 

Både NBF-konseptet og FFOD vektlegger hurtighet for å komme på innsiden av motstanderens beslutningssløyfe. ”Vi vil kunne handle mot en del av motstanderens styrker for så å vende oss mot en annen del før han oppdager hva som skjer, fordi han hele tiden ligger på etterskudd.” [34]På dette punktet følger de to dokumentene hverandre tett, og lider således også av samme mangel. Det å komme på innsiden av en motstanders beslutningssløyfe er bare et virkemiddel, det essensielle er hva vi foretar oss når vi oppnår dette. Her ligger det foreløpig noe upløyd mark, men utvilsomt også muligheter for helt nye kommandoprosesser spesielt i kombinasjon med selvsynkronisering [35]Faktisk ligger det en fallgruve i en ukritisk søken etter høyere hastighet i beslutningssløyfen. Gjennom hele tiden å handle hurtig på innsiden av motstanderens beslutningssløyfe, kan vi ende opp med å respondere på våre egne signaler [36]Sånn sett kan det faktisk hende at målsettingen heller bør være å utnytte økt hastighet i første O-del og A-delen av OODA-loopen til mer tid til refleksjon og beslutning (den midterste OD-delen) for derigjennom å oppnå et beslutningsfortrinn ikke gjennom kvantitet (høyere antall beslutninger), men snarere gjennom kvalitet i våre beslutninger.

Selvsynkronisering

Bruun-Hanssen [37] påpeker at selv om morgendagens avdelingsstørrelser skulle krympe, vil neppe antallet enheter som skal ledes og koordineres bli redusert. Trolig taler heller økt spesialisering for at antallet enheter i stridsområdet vil øke, og at presset på synkronisering derigjennom vil tilta. Fokusering på økt tempo og synkronisering av anvendelsen av virkemidler i operasjonene, peker i retning av desentralisert ledelse. Dilemmaet er at dette medfører redusert kontroll med det utførende nivået. Det er her NBF-konseptet bidrar med nye tanker i form av vektleggingen på selvsynkronisering i kombinasjon med økt hastighet i beslutningssløyfen. Dette er ikke nytt i den forstand at denne typen tankegang fordrer desentralisert ledelse, eller oppdragsbasert ledelse som det betegnes i FFOD. Nåværende fellesoperative doktrine klargjør dette punktet tydelig, men vil styrkes ytterligere gjennom å synliggjøre en utvidet drøfting av konsekvensene av oppdragsbasert ledelse i form av konsekvenser av selvsynkronisering. Hva innebærer så selvsynkronseiring?

 

Selvsynkronisering handler om en militær styrkes evne til å synkronisere handlinger nedenfra og oppover i den militære kommandokjeden. ”Traditional military operations use top-down command to achieve synchronisation of effect.” [38]Men siden hvert nivå i organisasjonen og de ulike elementene på disse nivåene har sin egen operasjonsrytme, har dette ført til tidsdrevne prosesser [39] med pauser der situasjonsbildet oppdateres. Hver slik pause er en mulighet vår motstander kan utnytte, og målet for selvsynkronisering er derfor å fjerne slike pauser og derigjennom vedlikeholde en endringstakt på operasjonsfeltet som øker friksjonen til motstanderen. På mange måter kan dette synes som oppdragsbasert ledelse [40], men i sin ytterste konsekvens er selvsynkronisering noe merFor mens man i oppdragsbasert ledelse gir sine underlagte oppdrag, ressurser og retningslinjer samt frihet til selv å velge hvordan oppdraget skal løses, impliserer selvsynkronisering at selve oppdraget som sådan oppstår på lavere nivå som en deduksjon av sjefens intensjon. Således kan hvert enkelt element operere med optimalt tempo uten å måtte vente på synkronisering med overliggende enheter. OODA-loopen blir til dels omvendt (ned-opp) etter en initial propagering av sjefens intensjon nedover i systemet, der oppdragene vil bli løst gjennom selvsynkronisering muliggjort av informasjons­deling. Forutsetningen er selvsagt en klart formulert sjefens intensjon, og ikke minst klare regler for opptreden (ROE). Monitorering av underliggende elementers handlinger gir innspill til overliggende enheters vurderinger av mulige endringer i sjefens intensjon. Om og når dette er ønskelig, er sentrale spørsmål operasjoner med lavere intensitet og kanskje også politisk følsomhet, vil mulighetene for selvsynkronisering være begrensede. Men det er selvsagt ikke nødvendig å bruke alle NBF-egenskapene til enhver tid. Poenget er at så lenge vi har organisasjonsmessig fleksibilitet, vil vi kunne tilpasse vårt operasjonsmønster til den aktuelle situasjonen. På dette området kreves det betydelig eksperimentering før vi finner ut hva som er den riktige blandingen av strategisk styring og desentralisert selvsynkronisering for ulike konflikttyper. Vi må derfor sørge for å ta lærdom av det vi gjør, både det som var bra og det som ikke førte frem, og forvalte dette på en måte som kommer den enkelte medarbeider og Forsvaret til gode. I relasjon til FFOD betyr dette at vi til stadighet må være på jakt etter å fange det som virkelig gir suksess, og ikke minst sørge for at dette kommer inn i organisasjonen som grunnlag for ytterligere trening og gjennomføring av operasjoner.

 

NBF-konseptet anviser med andre ord en avansert dynamisk måte å utnytte kombinasjonen av komponentene beslutningstaker, effektorer og sensorer. Dette stiller store krav til kompetanse, og Forsvarets effektivitet påvirkes av vår evne til å formidle kunnskaper, ferdigheter og holdninger. I sin ytterlighet anviser NBF-konseptet en fremtid der vår evne til kontinuerlig læring både som individer og som organisasjon, vil avgjøre hvor effektive vi er i anvendelsen av militærmakt. FFOD peker på mye av det samme ved å rette fokus mot vår evne til fleksibilitet i gjennomføring av operasjoner, og at dette i første rekke forutsetter ”sjefer som har evne til å oppfatte, se nye muligheter underveis og endre planen deretter.” [41] Videre påpekes det også at vi må ha enheter og avdelinger som evner å omstille seg hurtig til ulike situasjoner [42]NBF-konseptet går et skritt videre og anerkjenner verdien av både konseptuel helhetsforståelse samt en fleksibel og oppdragsfokusert kultur hos den enkelte [43]Det er grunn til å spørre seg om ikke denne typen tankegang forutsetter at om ikke hele, så i det minste store deler av organisasjonen, må utvikle et enda mer bevist forhold til sitt bidrag til verdiskapningen. Her kan FFOD spille en rolle som kilde til inspirasjon til, og kunnskap om den type kultur og de dynamiske organisasjonsformene NBF-konseptet foreskriver. I så måte bidrar kommandokonseptet for nettverksbasert forsvar med en drøfting som kan danne basis for oppdatert innhold i FFOD hva angår dette momentet. Det essensielle for doktrinen er å forklare hvilke prinsipper som må ligge til grunn for å kunne skape en fleksibel kommandostruktur som kan tilpasses de involverte styrker, deres kapasiteter og kompleksiteten i den enkelte operasjon [44]På et vis handler dette om å implementere prinsippene for oppdragsbasert ledelse fullt ut, men også muligens om ytterligere skritt i retning av virkelig nedenfra og opp selvsynkronisering.

 

Skal vi få til dette i praksis, kreves det en betydelig fokusering på interoperabilitet. Tankegodset bak selvsynkronisering fordrer økt grad av koordinering mellom enheter på samme nivå”. Dermed øker kravet til interoperabilitet, ikke bare på kommunikasjonssiden, men også rent organisatorisk.” [45]I NBF fristilles eierskapet til de ulike komponentene fra plattformene slik at beslutnings-, effektor- og sensorkomponentene kan knyttes sammen dynamisk for hele tiden å kunne utnytte endringer i situasjonen. Resultatet er en dynamisk organisasjon som kan utnytte skiftende muligheter i innsatsrommet ved stadig rekonfigurering av den totale styrke i nye styrkekombinasjoner, tilpasset de oppdrag som til enhver tid får prioritet.” [46]Dette fordrer komponenter som er tilpasset en slik tankegang, der vi må fokusere på gode standardiserte integrasjons­muligheter mot eksisterende og nye samarbeidspartnere. Vi må satse på fleksibilitet, allianse- og industri­standarder samt tjenestebaserte løsninger, herunder også endre "arven" i forhold til dette. Som Håvoll påpeker [47], vil flate budsjetter og teknologisk fordyring av avanserte plattformer føre til at vi får stadig færre, men mer avanserte plattformer. Den relative kostnaden ved tap av en plattform blir derfor større, et forhold som i seg selv taler for en utvidet komponentorientert force pooling tankegang. Lunde [48] påpeker akkurat det samme når han skriver ”På grunn av bl a økte kostnader vil denne tilnærmingen [bruk av sivil teknologi til militære formål] kreve økt fokus mot og bruk av flernasjonale løsninger i det fremtidige norske forsvar”. I sum taler dette for at vi doktrinemessig må vurdere om ikke interoperabilitet nå er så sentralt at det fortjener en plass blant basisfunksjonene. Dersom våre militære styrker ikke utvikles med betydelig fokus på interoperabilitet, vil tankene i NBF-konseptet kun forbli tanker som vanskelig lar seg materialisere som reelle muligheter for komponent­orienterte operasjons­konsepter.

Konklusjon

Sun Tzu sier ”those skilled in war subdue the enemy without battle”. Og hvis man må slåss, sier den same Tzu “[one] gains victory through the orthodox”. Raskere og riktigere beslutninger samt selvsynkronisering med vekt på lokal innovasjon innenfor en felles intensjon, kan meget vel vise seg å være nettopp det som skal til for å få til dette. Per nå er NBF-konseptet kun en generell ide eller skisse til hvordan militære operasjoner kan gjennomføres ved å knytte sammen militære kapasiteter i nettverk ved bruk av informasjons­teknologi. Doktrine og øving er nøkkelen til utvikling av fremtidens måter for anvendelse av militærmakt. Men samtidig er det de operative lederne som er nøkkelen til implementering av dette. Således er det en klar avhengighet mellom nye konsepter for anvendelse av militærmakt og det doktrinemessige grunnlaget vi lar være retningsgivende for utvikling av strukturer, operativt planverk samt trening og utdanning spesielt av våre ledere. Et slags parforhold om man vil. Men som i alle parforhold, må også forholdet mellom nye konsepter og våre operative doktriner pleies dersom forholdet skal holdes levende over tidNBF-konseptets ideer må testes ut i praksis, og det som viser seg å være mulig å oppnå samt virkningsfullt, må tas inn som nye eller reviderte læresetninger i FFOD. Dette betyr i større grad løpende utprøving, investering, utdanning og doktrinearbeid enn det vi gjør i dag.

 

Avslutningsvis er det riktig å påpeke at videre utvikling også er avhengig av hva Stortinget velger å legge vekt på i den kommende langtidsmeldingen for Forsvaret. Når det er sagt, er det viktig å ta inn over seg at vi nå ser konturene av nye metoder for anvendelse av militær­makt, og at vi på bakgrunn av dette ikke venter med å sette i gang transformasjons­aktiviteter, herunder også en transformasjon av dagens FFOD.


Kildehenvisninger

For å lette lesningen, er kildehenvisningene kun angitt med tall fortløpende i teksten i henhold til listen nedenfor:

 

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 6.

Ibid s 4.

Gartska, J J2003Network-Centric Warfare Offers Warfighting AdvantageSignal, 2003/57(9), s 58.

Ibid s 59.

Duffy, D2001Information is a weapon. What will happen when every soldier is armed with it? http://www.darwinmag.com/read/110101/weapon.html.%20Sist%20oppdatert%20november%202001. Benyttet kilde 100603.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 27-28.

FFOD del B (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del B – operasjoner. Forsvarets overkommando, s 27-29.

Ibid s 57.

Infra s/h 8.

Murdock, P2002Principles of War on the Network-Centric Battlefield: Mass and Economy of Force Parameters, 2002/XXXII(1), s 88.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 63.

Ibid s 63.

Ibid s 72.

Murdock, P2002Principles of War on the Network-Centric Battlefield: Mass and Economy of Force Parameters, 2002/XXXII(1), s 90.

Ibid.

Håvoll, H2001Nettverksbasert forsvar: fra plattformer til effekter. Luftled, 2001(juni), s 12.

Arthur Cebrowski gjengitt i Robinson, B2003Military Marches Toward Agility Signal, 2003/57(9), s 18.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 26-30.

Cocker, C2001Asymmetrical War. Institutt for forsvarsstudier, Info, 1/2001, s 17.

Ibid.

Bjerkås, R2002Nettverksbasert forsvar – Nytt på nytt? Luftled, 2002(4), s 65.

Wise R N2002Network Centric Warfare: Evolution or Revolution? Air Power Review, 2002/5(4), s 75.

Arthur Cebrowski. gjengitt i Robinson, B2003Military Marches Toward AgilitySignal, 2003/57(9), s 20.

Ibid s 20.

Håvoll, H2001Nettverksbasert forsvar: fra plattformer til effekter. Luftled, 2001(juni), s 11.

Bruun-Hanssen, H2002Predikasjon – Krigføring I 2014Forsvarets stabsskole, point paper, s 4.

Ibid s 4.

Bjerkås, R2002Nettverksbasert forsvar – Nytt på nytt? Luftled, 2002(4), s 65.

Lunde, M H2002Fra invasjons- til innsatsforsvar – Hva betyr det? Luftled,2002(4), s 10.

MFU03 (2003)Kommandokonsept for Nettverksbasert Forsvar - Grunnlag2003Forsvarets skolesenter/Stabsskolen, s 14.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 63ff.

FFOD del B (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del B – operasjoner. Forsvarets overkommando, s 33-34.

MFU03 (2003)Kommandokonsept for Nettverksbasert Forsvar - Grunnlag2003Forsvarets skolesenter/Stabsskolen, s 22ff.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 66.

Infra s 8.

Barnett, T P M1999The Seven Deadly Sins of Network-Centric Warfare, s 5.

Bruun-Hanssen, H2002Predikasjon – Krigføring I 2014Forsvarets stabsskole, point papers 5.

Wise R N2002Network Centric Warfare: Evolution or Revolution? Air Power Review, 2002/5(4), s 77.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 32.

FFOD del A (februar 2000): Forsvarets fellesoperative doktrine, del A – grunnlag. Forsvarets overkommando, s 56.

Ibid s 72.

Ibid.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 46.

MFU03 (2003)Kommandokonsept for Nettverksbasert Forsvar - Grunnlag2003Forsvarets skolesenter/Stabsskolen, s 35.

Ibid s 31.

MFU03 (2002)NBF-konseptet2002Forsvarets overkommando/Fellesstaben, s 24.

Håvoll, H2001Nettverksbasert forsvar: fra plattformer til effekter. Luftled, 2001(juni), s 11.

Lunde, M H2002Fra invasjons- til innsatsforsvar – Hva betyr det? Luftled, 2002(4), s 10.