Logistisk understøttelse av et nettverksbasert forsvar. Hvorfor kan vi bli best?

Artikkel i Norsk Militært Tidsskrift nr 2 / 2004

av Oberstløytnant Frank Hansen

Hovedlærer logistikk ved Forsvarets forvaltningsskole

Innledning

I en nylig utarbeidet studie for Office of Force Transformation/Department of Defense/USA utført av Science Applications International Corp (SAIC) er en av konklusjonene:

“A lag in developing logistics that can fully support the shift of U.S. combat forces to greater network-centric capabilities and operations could turn out to be the Achilles heel of future conflicts, particularly if the United States comes up against a more formidable enemy than Saddam Hussein's Iraq.”[i]

Office of Force Transformation (OFT) har iverksatt utarbeidelse av et operasjonskonsept for Sense & Respond Logistics Capability (SRLC) i den hensikt å muliggjøre effektiv logistisk understøttelse av et Nettverksbasert Forsvar (NBF). Med bakgrunn i det fokus NATO og flere av våre større allierte har satt på logistisk understøttelse av operasjoner de senere år, samt den nasjonale utviklingen av Forsvaret i retning av NBF, synes det formålstjenlig å vurdere i hvilken grad Forsvaret nå tilrettelegger for logistisk understøttelse av NBF.

Utviklingen i NATO – overordnede nasjonale føringer

Gjennom sin doktrineutvikling, herunder MC 319, NATO PRINCIPLES AND POLICIES FOR LOGISTICS og AJP 4, ALLIED JOINT LOGISTIC DOCTRINE, samt kraftfulle initiativ som Defence Capabilities Initiative (DCI) og Prague Capabilities Commitment (PCC), har NATO etter mitt syn definitivt søkt å sette behovet for bedre og mer kosteffektiv logistisk understøttelse av operasjoner på dagsorden. På mange måter søker NATO (også innen logistikk) å være lokomotivet som drar alliansepartnerne med seg inn i den militære transformasjonen. Ifm introduksjonen av DCI i 1999 sier NATO bla:

”With a special focus on interoperability, DCI is concentrating on the deployability and mobility of forces, on their sustainability and logistics, their survivability and effective engagement capability, and on consultation, command and control.”[ii]

Det er en tydelig “rød tråd” fra DCI via PCC og videre til FD’s ”Rammer for forsvarssjefens militærfaglige utredning”, der det bla fremgår at:

”Understøttelse. Økt flernasjonalt og sivilt-militært samarbeid må legges til grunn for fremtidig understøttelse av militære styrker. For deployerbare styrker må det etableres og videreutvikles mobil logistikk som leverer tjenester der det trengs. Samtidig må det prioriteres å begrense behovet for deployering av logistikkstøtte gjennom nye systemløsninger”.[iii]

Forsvarsministeren vil altså ha ”bedre” logistikk der det trengs (i fremtiden globalt), samtidig som behovet for deployert logistikkstøtte skal reduseres. Det er god konsistens mellom den logistiske fremtiden NATO, sentrale allierte, og Forsvarsdepartementet(FD) har beskrevet (og nå beskriver) ifm de pågående transformasjonsprosesser. Nasjonalt har dette imidlertid så langt ikke materialisert seg i markante initiativer på nivåene under FD.

Logistikk globalt – nasjonalt

Enten vi liker det eller ikke er det et faktum at Forsvaret ganske snart vil sitte igjen med et lite antall plattformer og relativt få mobile slagkraftige avdelinger i krigsstrukturen. Inklusive Svalbard og Jan Mayen består Norge av et landareal på 386 958 km2, langs vei er det 2876 km fra Kristiansand til Kirkenes og vår økonomiske sone/våre fiskerisoner dekker nesten 2 millioner km2. Gitt at logistisk understøttelse av militære operasjoner i dette området skal kunne gjennomføres innenfor akseptable økonomiske rammer, er det sannsynligvis helt nødvendig at Forsvarets strukturelementer (inklusive logistikk elementer) må ha i seg betydelige mobile kapasiteter. At operasjoner utenfor Norge i mindre grad vil kunne støtte seg på det sivile samfunn, at denne type operasjoner ofte fordrer kryssing og bruk av andre nasjoners territorier og at det er klimatiske utfordringer, er imidlertid ikke nok til å kunne hevde at logistisk understøttelse nasjonalt og globalt blir prinsippforskjellig. Unntaket er understøttelse av territorielle og statiske strukturelementer som fortsatt vil kunne understøttes gjennom aktiv bruk av totalforsvarskonseptet. Den mobile delen av et tidsmessig fremtidig forsvar vil derfor være preget av de samme karakteristika uavhengig av om Forsvaret innrettes mot nasjonal eller global innsats.

Generelle logistiske utfordringer som en konsekvens av den pågående omstrukturering av Forsvaret

Forsvaret blir, som tidligere nevnt, mindre. Både krigs- og fredsstrukturen er betydelig redusert hva angår lokaliseringer (garnisoner, stasjoner, baser), strukturelementer (avdelinger og plattformer), personell i krigsstrukturen, og antall ansatte i fredsorganisasjonen. Samtidig er oppgavespekteret blitt større, og en rekke nye kapasiteter er (og vil bli) introdusert. Parallelt med at nye plattformer og nytt materiell innføres, beholdes betydelige deler av det gamle materiellet fordi nyanskaffelser ligger utenfor vår økonomiske mulighetsramme. Samlet gjør dette at dybden (antall like plattformer, materiellsystemer, kompetanseområder etc) reduseres, samtidig som bredden (antall ulike plattformer, materiellsystemer, kompetanseområder etc) øker. Bredde er en logistisk driver av dimensjoner. Dersom økt bredde skal håndteres logistisk uten at det resulterer i betydelig økt ressursbruk og kostnader, må det tenkes nytt.

Den teknologiske kompleksiteten har økt betydelig det siste tiåret. Nye avanserte kapasiteter og plattformer innfases med jevne mellomrom. Nye krav til interoperabilitet gjør samtidig sitt til å akselerere denne utviklingen. Ett av de senere eksempler på dette er den forserte anskaffelsen av LINK 16. Økt teknologisk kompleksitet kombinert med det forhold at teknologien ikke bare erstatter gamle, men normalt gir oss nye kapasiteter, fordrer så vel høyere kompetanse, som kompetanse innen et bredere spekter.

Antall plattformer er betydelig redusert. Kapasiteten på de nye plattformene er imidlertid radikalt forbedret. Inntil en viss grense (som jeg overlater til andre å definere hvor går) er dette positivt. Samtidig er det også slik at totalsystemet blir mer sårbart jo mer potente de plattformene som blir satt ut av spill er. Om en fregatt, et kampfly eller en MLRS settes ut av spill, utgjør det et betydelig kapasitetstap for den berørte avdeling. Presset mot logistikkorganisasjonen vil derfor øke mht å minimere den tiden det tar å få plattformen operativ igjen (nedetiden).

Flere og flere av våre kapasiteter er nå linket sammen i forskjellige typer nettverk som er gjensidig avhengige av hverandre for å fungere optimalt. Selv om det bygges inn redundans i systemet(ene), er det åpenbart at sammenkoblingen medfører økte muligheter for følgeskader dersom vitale deler av systemet tas ut. Igjen ser vi at dette vil øke presset mot de elementene som skal holde systemet operativt.

Sett i sammenheng med fremtidige ressursrammer fremstår forannevnte utfordringer så vidt spenstige at de i seg selv ikke bare bør stimulere til kreativitet, men at de også bør kunne virke som ”døråpnere” ift vilje til utvikling, utprøving og implementering av nye konsepter og metoder for logistisk understøttelse av operasjoner.

Sårbare forsyningslinjer, logistikk baser og -opplegg

Under operasjonene i Grozny vinteren 1995 var de russiske avdelingene ikke oppsatt med pansrede logistikk kjøretøy, verken til etterforsyning eller sanitetstjeneste. Stridshandlingene i byen umuliggjorde ubeskyttet utøvelse av både forsyningstjeneste og evakueringstjeneste. Konsekvensen var at kampkjøretøyer måtte nyttes i disse rollene. Plattformene var lite egnet for formålet, og et større antall plattformer måtte avgis fra manøveravdelingene for å løse oppdraget. Til tider var kampavdelingene nede i 40% (!) av det antall kampkjøretøyer avdelingen var oppsatt med, resten var bundet opp i logistikk oppgaver. [iv] Basert på erfaringene i Irak, hvor bla angrep på dårlig beskyttede logistikk avdelinger har vært et problem, vil US Army nå iverksette en studie for å vurdere om denne type avdelinger må pansres, og hvorvidt treningen for Combat Service Support (CSS) personell i større grad må ta høyde for denne type scenarier.[v] Problemstillingen er velkjent fra strukturarbeid her hjemme. Så langt synes det ikke som om logistikk avdelingenes behov for samme mobilitet og beskyttelse som støttet avdeling har vunnet særlig gehør.

En gruppe amerikanske offiserer ble i årene 2000 og 2002 stilt følgende spørsmål:

”Within the next 10 years, some adversaries will likely have the ability to use long-range precision strike weapons such as ballistic and cruise missiles to deny our use of fixed military infrastructure, such as ports, airfields, and logistical sites.” [vi]

I 2000 var ca 80 % av respondentene uenig til sterkt uenig, to år senere var ca 70% enig til svært enig. Basert på denne type oppfatninger, samt det faktum at lange forsyningslinjer, infrastruktur og større logistikkopplegg i sin natur er sårbare, vil enkelte fagmilitære gå svært langt for å beskytte nettopp denne type ressurser. I en artikkel i Army Logistician[vii] foreslås bla at, sitat: ”U.S. depots, arsenals, assembly plants, and distribution centers are located underground for increased security.”, sitat slutt. I overskuelig fremtid synes denne type tiltak å være ute av proporsjoner i norsk sammenheng, men det er likevel nødvendig å iverksette relevante og avstemte mottiltak for å kunne håndtere denne type trusler.

Det norske Forsvaret skal ut! Strategisk deployerbare kapasiteter med høy reaksjonsevne skal prioriteres høyt, og ikke deployerbare styrker skal prioriteres lavt. Norske styrker skal kunne bidra ifm krisehåndtering som

”vil kunne omfatte alle typer sikkerhetspolitiske utfordringer, i prinsippet kunne foregå over hele verden og være ledet av faste organisasjoner/allianser som FN, NATO eller EU, eller gjennomføres innenfor rammen av ulike ad hoc-koalisjoner.”[viii]

Basert på bla den senere tids erfaringer fra Irak uttaler G-4 U.S: Army bla at ”You are never more expeditionary than the logistic concept” [ix]. Med samme bakgrunn understreker Colonel Philip Exner USMC Combat Assesment Team behovet for et ekspedisjonsrettet logistikk konsept, herunder behovet for å øve kritiske funksjoner som logistikk (”Don`t FAIRY DUST difficult functions like logistics/comm.”) [x] Utøvelsen av logistikken er sannsynligvis ett av de områdene der forskjellen på et statisk og ekspedisjonsrettet/mobilt konsept er aller størst. Erfaringsmessig er samtidig de logistiske utfordringene betydelig større i et ekspedisjonsrettet/mobilt konsept enn i et statisk.

Nettverksbasert forsvar, karakteristika

”Et av de viktigste formålene med Nettverksbasert Forsvar er å oppnå et vesentlig forbedret felles situasjonsbilde. Sensorer og andre informasjonskilder integreres, data behandles og distribueres videre til ulike beslutningstagere, som gir mulighet for å etablere et grunnlag i organisasjonen for en felles forståelse av og bevissthet (kunnskap) om innsatsrommet. Dette gir igjen grunnlag for raskere beslutningsprosesser, stor grad av selvorganisering og ikke minst mulighet for raskere tempo i operasjonene på alle nivåer”[xi]

Ved at geografisk atskilte militære styrker fra alle forsvarsgrener oppnår informasjonsoverlegenhet, kan de selvorganisere og selvsynkronisere for å gjennomføre tidskritiske oppgaver. Dette innebærer bla at den permanente organisasjonen er oppløst i størst mulig grad og erstattet av en løpende ad-hoc organisering avhengig av oppdrag og situasjon.[xii] Operasjoner gjennomføres innenfor en fellesoperativ (joint) ramme, og innslaget av sekvensielle operasjoner reduseres i stor grad til fordel for parallelle operasjoner. Militære sjefer og deres avdelinger må evne å komme innenfor motstanderens handlingssløyfe (observere – vurdere – beslutte – handle). Derfor er det avgjørende at vi besitter kapasiteter og strukturelementer i et totalsystem, herunder logistikk kapasiteter, som muliggjør overgangen fra beslutning til handling like raskt som, eller raskere enn motstanderen.

Logistisk understøttelse av NBF, hva må til?

Et fremtidig logistikkonsept må kunne understøtte nettverksbaserte operasjoner i et ekspedisjonsrettet og strategisk mobilt forsvar. Det må kunne håndtere en stor grad av uforutsigbarhet hva angår egne styrkers organisering, tilfredstille et krav til tempo som muliggjør operasjoner innenfor motstanderens beslutningssirkel, kunne håndtere hurtige skift i operasjonsmønster og prioriteringer og kunne respondere raskt på stadig skiftende behov for logistisk understøttelse. For å kunne tilfredsstille kravet til tempo og fleksibilitet må det logistiske fotavtrykket reduseres. Herunder må deployerte logistikkbaser og større forsyningsopplegg reduseres til et absolutt minimum, dette også som et mottiltak mot trusler relatert til asymmetrisk krigføring og avstandsleverte presisjonsvåpen.

For å oppnå dette må logistikkonseptet bla muliggjøre flytting av logistikkressurser fra en hvilken som helst avdeling, i hvilken som helst forsvarsgren, til den eller de avdelingene som i øyeblikket har størst behov for logistikkstøtte. Alle strukturelementer vil således kunne være både leverandør og mottaker av forsyninger. Alle logistikkressurser inngår således i ett virtuelt logisk lager. Organiseringen skaper rom for selvorganisering og selvsynkronisering i tråd med konseptet for øvrig, den gir rom for bedre utnyttelse av totalressursene, og bidrar således til å redusere det logistiske fotavtrykket. Samtidig oppnås ønsket spredning av logistikkressurser, et betydelig bidrag til redusert sårbarhet.

Figur 1

Figuren viser forskjellen på en tradisjonell og en nettverksorientert organisering av logistikken.[xiii]
 

Konseptet må muliggjøre ad hoc planlegging og utførelse av logistikkstøtte basert på informasjon i sann tid og felles situasjonsforståelse. En forutsetning for å muliggjøre dette er at logistikkressursene er synlige for alle aktørene i systemet, herunder også ressurser i transitt (Joint Total Asset Visibility, JTAV). Systemer for monitorering av materiell og forsyninger i transitt (Radio frequency identification technology, RFID) er hyllevare, og flere systemer har i lengre tid vært i bruk hos bla større sivile transportører. Sanntidsinformasjon fordrer aktiv bruk av sensorer og monitorer som registrerer ressursforbruket ifm pågående operasjoner, samt tilgang til operasjonsbildet (felles situasjonsforståelse). Fremtidens logistikere må ha kompetanse til å tolke situasjonsbildet, og å trekke ut logistiske konsekvenser av dette. Sluttelig må logistikkavdelingene settes opp med plattformer og kapasiteter som muliggjør etterforsyning av alle typer avdelinger i hele spekteret av operasjonsmodi (Jmf erfaringer Grozny, Irak).

I ”Power and Maneuver Warfare” hevder Van Creveld bla;

”Historiske erfaringer viser at gjennomføringen av operasjoner med et høyt tempo har en meget positiv innvirkning på eget logistikksystem. Det vil si at ved å opprettholde et overlegent tempo bidrar man til en reduksjon av forbruket både for ammunisjon, drivstoff og reservedeler. I tillegg fører overlegent tempo til reduserte tap av eget personell. Slike konsekvenser fremkommer fordi fienden ikke er i stand til å reagere og operere sammenhengende, mot tempoet i vår manøver.”[xiv]

Forhold som dette, kombinert med informasjonsoverlegenhet, felles situasjonsbevissthet, og ”ny” teknologi, bidrar etter mitt syn til at nettverksorientert logistikk (ref foranstående figur) er realiserbart i nær fremtid.

Basert på erfaringer fra pågående og tilbakelagte nyere militære konflikter kombinert med det faktum at den pågående omstruktureringsprosessen så langt ikke har realisert konseptuelle endringer i vårt logistikk konsept, er det ikke usannsynlig at logistisk understøttelse kan bli tuen som velter lasset. På den annen side, gripes mulighetene som nå foreligger har Forsvaret mulighet til å bli blant de aller fremste (kanskje de aller beste?) på logistisk understøttelse av NBF.

Hvorfor kan vi bli best på logistisk understøttelse av NBF?

Joint Total Asset Visibility høres ambisiøst ut. Vi skal imidlertid ikke lenger understøtte en krigsorganisasjon på 420 000 mann. Realistisk sett vil deployerte mobile avdelinger med relevant kampkraft, hjemme som ute, logistisk sett være av relativt beskjedent format. Selv om forannevnte logistiske utfordringer er betydelige, er det imperativt at alle logistikere tar inn over seg og ”realitetshåndterer” den virkelighet som nå er i ferd med å materialisere seg. Hva angår den mobile innstasstrukturen snakker vi om i størrelsesorden en brigade +, 30-40 plattformer i Sjøforsvaret, og på sikt omtrent det samme i Luftforsvaret. Av dette, et ikke alt for overveldende volum, er imidlertid bare brøkdeler normalt deployert. Innenfor fremtidig skisserte ressursrammer bør det derfor definitivt være mulig å finne meget tilfredsstillende logistiske løsninger.

Norske soldater, menige og befal, har et solid allmennkunnskapsnivå. Likeledes er kunnskapsnivået høyt hva gjelder bruk av moderne teknologi, jf mobiltelefontetthet, antall private hjem med internett tilgang, antall spillkonsoller pr innbygger etc. Veien inn i et NBF konsept blir derfor sannsynligvis mindre krevende for oss enn for en rekke andre sammenlignbare nasjoner. Sist, men definitivt ikke minst, er Forsvaret (v/prosjekt Golf) i ferd med å anskaffe et felles integrert forvaltningssystem (FIF) som de aller fleste av oss er i ferd med å stifte bekjentskap med i disse dager. Forprosjekt for anskaffelse av en logistikkmodul er iverksatt. Flere markante NATO nasjoner har allerede anskaffet og tatt i bruk en logistikkløsning fra samme leverandør, og dette har bla medført at det allerede er foretatt tilpassinger for å kunne understøtte NATO nasjoners eksisterende og fremtidige behov for datastøtte ifm oppsetting, deployering, operasjoner og redeployering. På sikt er det overveiende sannsynlig at FIF vil kunne gi oss all den funksjonalitet vi trenger for logistisk understøttelse av NBF. Det er derfor viktig at alle gode krefter forenes for å skaffe oss den datastøtten vi ikke bare trengte i går eller trenger i dag, men også den datastøtten vi må ha for å kunne realisere optimal logistisk understøttelse av vårt nye forsvarskonsept.

All tilpassing og endring av eksisterende logistikk organisasjon, rutiner, kapasiteter og prosedyrer må imidlertid målrettes mot å bidra til å realisere et logistikkonsept for understøttelse av et nettverksorientert effektbasert fremtidig forsvar. Herunder må behovet for redusert logistisk fotavtrykk vektlegges ved anskaffelser av nye materiellsystemer og oppgradering av eksisterende systemer. Systemer for etterforsyning må konstrueres målrettet mot behovet for minimal deployering av logistikkstøtte, herunder må utstrakt bruk av byttereserver nyttes som et virkemiddel.

En svært god begynnelse vil være om alle logistikere i Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Forsvarets Logistikkorganisasjon og andre fellesinstitusjoner hver dag minner oss på at ”vi understøtter operasjoner”!

Fremtiden skapes i dag! Jeg velger derfor å avslutte med et sitat av Arthur K Cebrowski/ Director Force Transformation/U.S. DoD:

It`s safe to live in the future, and I suppose I could always retreat to the future, but I refuse to do that, and I wouldn`t be doing my job if I did.