|
Thomas M. Kane: Frank Cass Publishers Portland
USA, 2001, ISBN 0 -7146-5161-3 General Omar Bradley skal ha sagt at det er amatørene som
studerer strategi mens proffene studerer logistikk. Proffene har vært få
skal, man tro forfatteren av denne boka. Det er vel i seg selv en selvfølge
at militære styrker kan være like lite selvforsynt som det samfunn den
tilhører. Likevel, og som forfatteren viser, har logistikk ikke alltid
blitt gitt den prioritet den tilkommer. Forfatteren tar for seg noen historiske eksempler for å belyse det han mener er typiske utviklingstrekk. Det første er britenes kamp mot japanerne i Burma under annen verdenskrig hvor general Orde Wingate benyttet flytransport for å etterforsyne sine styrker i jungelen. Det er mulig at forfatteren her overdriver den strategiske betydning av Wingates operasjoner. Styrkene var for få og for lett utstyrt til å endre forløpet av kampene. Det andre eksemplet er de amerikanske operasjoner i Stillehavet under annen verdenskrig. Her var det logistikken som var nøkkelen til suksess. Uten transport av materiell og personell over de enorme avstander som er i Stillehavet ville operasjonene ikke vært mulig. Selv om amerikanerne balanserte på en knivsegg logistisk sett til å begynne med var det mulig å rette opp situasjonen ved hjelp av den enorme produksjonskapasitet som fantes i amerikansk industri. Forfatteren stiller også spørsmål ved om Nato hadde et tilfredsstillende logistisk for en konflikt under den kalde krigen. Han peker på kjente svakheter som manglende antall flybaser og logistiske innretninger. Ammunisjonsoppleggene var langt under målsettingen, hvor lant under er i de fleste land ennå graderte opplysninger. Svært mange av forsyningsavdelingene var mobiliseringsavdelinger som det ville ta tid å få operative. Årsaken til den alvorlige situasjonen var at innenfor de beløp som ble prioritert til militære tiltak var det som var synlig som kom først. Stridende avdelinger, plattformer og personell var synlige bevis på at Natoforsvaret ble tatt alvorlig. Å bruke penger på granater i bortgjemte lagre gav ikke den samme politisk gevinst. I tillegg var det en faglig uenighet om forbruket i en krigssituasjon. Et eksempel på nettopp dette fikk vi under den første Irak krigen hvor det var ventet tusenvis av sårede og det ble bygget opp et sanitetsapparat deretter, men hvor antall sårede i virkeligheten var meget lite. Thomas Kane stiller også spørsmål ved den logistiske
sikkerhet hos WP landene under den kalde krigen. Hans oppfatning er at
den var langt bedre enn i Nato etter som de hadde opplegg for 90 dagers
kamp. At det fantes store lagre av ikke minst ammunisjon fikk man et
klart bevis for etter DDR fall. Skulle imidlertid WP styrkene kunne
opprettholde en daglig fremrykkingshastighet på 40-60 km trengts det et
omfattende transportapparat. Dette ville ha vært meget sårbart og på
1980-tallet utviklet da også Nato FOFA (Follow-on forces attack)
doktrinen som var mye av det samme som den amerikanske AirLand battle.
Forsyninger og forsterkninger skulle angripes og WP avdelinger i første
linje dermed svekkes. I forbindelse med den såkalte Revolusjon in Military Affairs
har det blitt hevdet at fremtidige kriger vil foregå i det
elektromagnetiske spektrum og at logistikk dermed ikke er en avgjørende
faktor lengre. Forfatteren vender seg mot et slikt syn. Uansett mener
han at det materiell som er i bruk også under en slik konflikt trenger
å bli erstattet og vedlikeholdt. All erfaring så langt tilsier at han
har rett her. Han peker også på at krigsbildet ikke nødvendigvis behøver
å bli slik RMA tilhengerne mener. Avslutningsvis peker forfatteren på at det vesentlige ved et
godt utbygget logistisk apparat ikke bare er å etterforsyne de
stridende avdelinger, men viktigere at det åpner nye operative og
strategiske muligheter. Ved utarbeiding av operasjonsplaner vil alltid
et avgjørende spørsmål være om den kan understøttes logistisk. Alt
for ofte har svaret på det spørsmålet vært basert mer på ønsketenkning
enn realiter, og resultatene er krigshistorien full av. Boka er vel vert å lese. |