Kommentarer til den ugraderte vurdering av sikkerhetsutfordringer mot

Norge som ble lagt ut ved diskusjonsaftenen i Oslo Militære Samfund

den 24/2 - 03 og dessuten distribuert som vedlegg til Forsvarets Forum

Av generalløytnant Tønne Huitfeldt (p)

Forsvarssjefen har bestemt at den Militærfaglige Utredning (MFU-03)
skal være en åpen og inkluderende prosess hvor flest mulig
skal kunne delta. Dette er et viktig og vesentlig fremskritt.
For det første fordi det kan bidra til at debatt om de spørsmål som
legges frem får innvirkning på d avgjørelser som prosessen fører
frem til, og ennå viktigere at en inkluderende prosess vil kunne
gi større sikkerhet for at de løsninger som blir valgt blir bedre forstått
og får bredere tilslutning. Dette er av største betydning for at Forsvaret
skal oppnå den alminnelige oppslutning som er så viktig for at det skal
kunne løse sine oppgaver.

Flere og nye typer trusler

Den ugraderte versjonen av MFU åpner med å slå fast at i dag og i de nærmeste år, kan det ikke sees noen tradisjonell militær trussel mot vårt land, men at dette ikke betyr at landet ikke lenger er utsatt for noen ytre trussel og risiko, og at landet derfor ikke trenger et troverdig og godt forsvar. Slik er det etter MFU ikke, tvert imot har utviklingen ført til et bredt spekter av nye typer trusler. Skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet er i større grad visket ut, og kriser kan oppstå i glidende overganger mellom fred og krig. Kriser har også vist seg å kunne oppstå og utvikle seg raskt, enten alene eller i serier, og ofte uten klart forvarsel.

I denne forbindelse viser MFU til at St.prp.nr.1. (2002-2003) slår fast at NATO og de enkelte medlemsland står overfor betydelige utfordringer med tanke på å innrette organisasjon og styrkestruktur for å møte dagens og morgendagens trusselbilde.

”Alliansen må være i stand til å stille med egnede militære styrker for å håndtere alle typer oppgaver, inkludert kampen mot internasjonal terrorisme.”

Mens den kalde krigen knyttet trusselen til en bestemt stats mulige vilje og evne til å angripe, utgjør dagens Russland ingen direkte konvensjonell militær trussel mot Norge. I stedet har utviklingen etter MFUs mening ført til et stadig mer sammensatt trusselbilde, i første rekke med økende fare for:

terrorangrep
bruk av masseødeleggelsesvåpen
informasjonsangrep

De nye truslene, som er en del av et helt spekter som vi etter MFUs mening skal kunne møte, er ikke bare et resultat av den raske teknologiske utviklingen og staters og grupperingers mulighet for til å anskaffe og bruke våpen. De aktuelle trusseltypene er kommentert i den ugraderte versjonen av MFU. Det blir imidlertid ikke redegjort for hva den overordnete hensikt med eller målet for eventuell bruk av de nevnte våpen mot Norge og hvilken sannsynlighet som vil være knyttet til en slik bruk under ulike forutsetninger.

Det blir imidlertid pekt på at Norges internasjonale engasjement gjør at vi som nasjon også blir mer eksponert overfor ulike typer utfordringer og risikoer, og at norsk deltagelse i fredsbevarende og flernasjonale militære operasjoner for fremskutt forsvar av felles sikkerhet kan føre til at aktører får vilje til å skade Norge, norske interesser eller norske styrker. I den grad det skulle oppstå direkte militære trusler mot Norge , kan dette særlig medføre utfordringer i en situasjon der større norske og allierte styrkebidrag allerede er engasjert, for eksempel i internasjonale operasjoner.

MFU viser til at St.prp.nr.1. (2002 – 2003) hevder at usikkerheten og uforutsigbarheten gjør at vi i liten grad vil kunne fastslå hvor, når eller hvordan de neste sikkerhetsutfordringene som krever militær innsats vil oppstå. Men MFU peker på at risikovurderinger kan suppleres med vurderinger av hvilke samfunnsverdier og nasjonale interesser som vi ønsker å beskytte. Forankrer vi risikovurderingene i sårbarhetsbetraktninger , blir vurderingene mer holdbare overfor raske politiske og teknologiske vurderinger.

Ikke desto mindre er det nødvendig å klarlegge hvordan militære midler kan brukes for å beskytte sårbare og prioriterte verdier eller interesser. Her foreligger det et behov for analyse for å komme frem til mulige militære tiltak som kan være effektive mot ulike typer trusler. Dette er ønskelig fordi det ellers vil være nærliggende å basere seg på å etablere militært vakthold ved objekter som det anses ønskelig å beskytte, og dette kan vise seg å bli svært personellkrevende og mindre effektivt, bortsett fra for et begrenset antall personer tilhørende kongehuset og den øverste politiske og militære ledelse.

Utredningen peker også på fremtidige utfordringer som har utspring i det som kan kalles strategiske eller geografiske rammebetingelser som omgir oss og som må sees i sammenheng med det generelle spenningsnivået , herunder at olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen og oljelastene som går med tankskip fra Russland rundt Finnmarkskysten til kunder i Europa og USA, kan være terroristmål. Det samme gjelder de fremtidige gasstransportene fra Snøhvitfeltet. Beskyttelse av disse typer mulige mål vil imidlertid være avhengig av langt mer enn rask reaksjonsevne, fleksibilitet og effktivitet fra Forsvarets side, og vil trolig bare kunne oppnås i tilfredsstillende grad dersom det legges opp som et samarbeid mellom fly- og sjøstridskrefter fra de land som er avhengig av olje- og gasstilførslene. Oljelastene som går rundt Finnmarkskysten til avtagere i Europa og USA er vel forøvrig ikke mer sannsynlige som terroristmål enn oljelaster med tankskip som passerer ut gjennom de danske sund og belter, men det vil utvilsomt kreves et tilfredsstillende beredskap av slepe- og bergningskapasitet på Norskekysten, og det må fastlegges om dette skal være Marinens ansvar.

Ansvaret med vår lange Atlanterhavskyst og jurisdiksjon over store havområder blir understreket i MFU. Det må vel imidlertid føyes til at etter havretten er de økonomiske soner fritt internasjonalt hav, og kyststatens rettigheter er begrenset til naturressursene så vel på bunnen og i undergrunnen som i selve havet. De viktigste utfordringer overfor våre rettigheter ligger trolig i ulovlig fiske og overfiske av så vel våre egne som fremmede fiskere. Og det er en oppgave for Kystvakten.

Det er vel også slik at selv om Forsvarsdepartementet for tiden understreker at det er like stort norsk maritimt nærvær i Nord Norge nå som i tidligere perioder, så har dette mindre interesse hvis det ikke er tilstrekkelige driftsmidler til at fartøyene kan besørge tilfredsstillende overvåking av våre interesseområder.

Det fremgår av MFU at legger vekt på egenskaper som rask reaksjonsevne, fleksibilitet og effektivitet er særlig viktige mål for den videre utvikling av Forsvaret, og dette blir illustrert bl.a. med bilder av den nye Skjold-klasse MTBer og Stridsbåt 90. Dette er stridsmidler som i likhet med de nye fregattene først og fremst er beregnet for anti-ubåt- og anti-overflate krigføring som del av et invasjonsforsvar og mindre egnet til å sørge for overvålking av våre interesser i havområdene og til beskyttelse mot terroristangrep.

Behovet for å møte truslene

Den ugraderte versjonen av MFU peker på at målet for NATOs omlegging er å tilpasse NATO-alliansens struktur og effektivitet til det nåværende risikobildet med terror og konfliktløsning. Og det norske Forsvaret er i ferd med å kunne ta på seg langt flere oppgaver der rask reaksjonsevne er viktig.

Det blir videre fremhevet at konsekvensene av dette er et økt behov for å møte det nye sammensatte risikobildet også på andre måter enn gjennom et konvensjonelt militært forsvar av Norge. Samtidig har det vist seg at Begrenset Angrep mot Norge forstås som militære angrep mot objekter eller begrensede geografiske områder. Slike angrep vil kunne falle sammen med svært omfattende terrorangrep.

MFUs fremstilling av målet for NATOs omlegging er mer rettet mot det nåværende risikobildet med terror og internasjonal konfliktløsning enn hva som fremgår av NATOs strategiske konsept slik dette ble vedtatt i Washington i april 1999:

” The maintenance of effective military capabilities. The strategy calls for
military capabilities that will be effective under the full range of foreseeable
circumstances, from deterrence and collective defence to crisis response
operations. The Strategic Concept also provides specific guidance on the necessary capabilities.”

Det er altså viktig at det nye Forsvaret er i stand til både å møte morgendagens risikobilde, og dessuten å ivareta norsk sikkerhet gjennom deltagelse i flernasjonale operasjoner. Det er stabiliserende for den internasjonale situasjon, som i sin tur er viktig for Norge. Samtidig vil håndtering av en del krisesituasjoner i Norge også kunne kreve flernasjonale operasjoner. Det er derfor viktig at vi vil kunne reagere raskt og effektivt på episoder og ulike typer kriser og risikoer i og rundt Norge.

Men det vil antagelig kreves flere analyser og mer planlegging før man kommer frem til hvordan den norske militære strukturen kan bidra til å beskytte samfunnets verdier og interesser mot terrorangrep. Og kanskje det vil vise seg at de mulige bidrag blir så beskjedne at det vil være bedre a satse på å redusere de kritiske samfunnsfunksjonenes sårbarhet overfor slike angrep og å styrke samfunnets generelle krisehåndteringsevne i samsvar med Sårbarhetsutvalgets forslag fra august 2000. Med henblikk på å få gjennomført de omfattende organisatoriske endringer for å bedre sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Norge og legge forholdene til rette for at arbeidet skal komme høyere på den politiske dagsorden er det uheldig at Regjeringen ikke gikk inn for å etablere et eget departement med det overordnede ansvar for å initiere, fungere som pådriver og være koordinator og kontrollør slik Sårbarhetsutvalget hadde foreslått. I stedet er det vedtatt å opprette et nytt Direktorat for beredskap og samfunnsikkerhet som vil være på plass i Tønsberg i løpet av 2004.