| Forside/Front page |

Sikkerhetstjenestens rolle i terrorbekjempelsen

Av: Hans M. Synstnes

Det har lenge vært arbeidet med å forebygge terror i Norge. Etter 11 september i fjor ble denne trusselen mer nærgående. Behovet for en gjennomtenkning av grunnsikringen av det norske samfunn ble synliggjort. Sikkerhetstjenesten spiller en betydelig rolle i forebyggingen av terrorisme.
Terrorens potensial åpenbarte seg med større kraft enn hva de fleste trodde var mulig 11 september i fjor. USA og verden våknet opp til "superterrorismen" da Al Qaida brutalt slo til mot finansverdenens nervesenter på Manhattan og forsvarsmaktens hovedkvarter i Pentagon.
I etterkant av angrepet har fokus blitt rettet mot vår vestlige verdens sårbarhet og vår kapasitet og vilje til å håndtere terrorisme. Også her i Norge gjennomgås vår helhetlig evne til å motvirke terror. Vi trenger en oppdatert strategi bestående av offensive og defensive virkemiddel i kampen mot terrortrusselen.
Gjennom den forebyggende sikkerhetstjeneste finnes det allerede en betydelig grunnsikring mot terrorhandlinger. Sikkerhetstjenesten skal skjerme informasjon og objekter av betydning for rikets sikkerhet, og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser mot spionasje, sabotasje og terror.
Behovet for å utøve forebyggende sikkerhetstjeneste springer i utgangspunktet ut av de overordnede nasjonalstrategiske målsetninger innen sikkerhetspolitikken. De strategiske sikkerhetsutfordringer en nasjon til enhver tid står ovenfor er aldri verken entydige eller statiske, og sikkerhetspolitikken kjennetegnes ved at ulike trusselkategorier vektlegges ulikt over tid. I den senere tid er fokus naturlig nok rettet mot et verdensomspennende terrornettverk. Vårt engasjement i kampen mot dette terrornettverket gjør imidlertid at vi eksponerer oss utad og kan derav bli oppfattet som et mer berettiget terrormål. Betydningen av en velfungerende sikkerhetstjeneste vil følgelig bli aktualisert.
Sikkerhetstjenesten er regulert gjennom sikkerhetsloven, som trådte i kraft sommeren 2001. Gjennom loven videreføres tjenestens tradisjonelle oppgave med å skjerme sikkerhetsgradert informasjon mot innsyn. Målet med informasjonssikkerheten er imidlertid utvidet idet integritet og tilgjengeligheten skal sikres i tillegg til konfidensialiteten. Sikringstiltakene skal dekke hele livssyklusen til informasjonen og tiltakene etableres overalt der informasjonen befinner seg. Dette kan være i informasjonssystemer, kommunikasjonsutstyr eller som papirdokumenter. I tillegg klareres personellet som har tjenestemessig behov for tilgang til gradert informasjon. Sikkerhetsklarering skjer etter en vurdering av personens lojalitet, pålitelighet og sunne dømmekraft.
Loven utvider sikkerhetstjenestens oppgaver ytterligere ved å innføre krav til utvelgelse og beskyttelse av så kalte skjermingsverdige objekter. Dette vil eksempelvis kunne være militære installasjoner og materiell, eller samfunnsvital infrastruktur innen vannforsyning, kraftforsyning, olje- og gassvirksomhet. Innholdet i og omfanget av objektsikkerhetsbegrepet er ennå ikke fastsatt, men en tverrsektoriell arbeidsgruppe har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet utarbeidet et utkast til forskrift med definisjoner, virkeområde og krav til overordnede tiltak. Objektsikkerhet vil etter hvert utgjøre en sentral del av egenbeskyttelsen mot terrorhandlinger.
Forsvarsdepartementet har i henhold til sikkerhetsloven det overordnede myndighetsansvaret for forebyggende sikkerhetstjeneste i hele samfunnet. Forsvarssjefen ved Sikkerhetsstaben i Forsvarets overkommando utøver i dag rollen som Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Regjeringen har imidlertid som intensjon å etablere NSM som et eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. Forslaget fra regjeringen ble fremmet i St.meld 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet og vil etter planen legges frem for Stortinget i løpet av høsten.
Uansett organisatorisk oppheng innebærer NSM funksjonen fag- og tilsynsmyndighet med utøvelse av sikkerhetstjenesten. Dette innebærer mellom annet utforming av de konkrete sikkerhetstiltakene slik de er uttrykt i forskriftene til loven. Utarbeidelsen av tiltakene baserer seg på en vurdering av det beskyttelsesverdige sett i forhold til sårbarheter og konsekvenser dersom en trussel utløses. Til grunn for det enkelte tiltak ligger det gjerne omfattende FoU-aktivitet. Særlig gjelder dette innenfor IKT området. Ved siden av å fastsette tiltakene har NSM også andre betydelig oppgaver. Ikke minst omfatter dette områder som råd og veiledning samt tilsyn.
Selve utøvelsen av den forebyggende sikkerhetstjeneste er som hovedregel desentralisert idet alle virksomheter som håndterer sikkerhetsgradert informasjon, og på sikt sikkerhetsklassifiserte objekter, skal utøve nettopp sikkerhetstjeneste. Dette omfatter virksomheter både innen Forsvaret, øvrig statsforvaltning, kommunene og leverandører som bistår med sikkerhetsgraderte anskaffelser.
Bestemmelsene i forskriftsverket å regne som minimumskrav. Virksomheten plikter løpende å vurdere om egne verdier er godt nok sikret i forhold til kjente sårbarheter og trusselsituasjonen. Gjennom utøvelse av risikohåndtering skal virksomhetene avdekke behov for å iverksette ytterligere tiltak utover minimumskravene. Dette systemet sikrer en tilpasset og fleksibel grunnsikring innen hver virksomhet og innenfor hver samfunnssektor - summen av dette bidrar til samfunnets totale sikkerhet.
Sikkerhetstjenesten bidrar til å optimalisere den offentlige ressursbruken innen det totale beredskaps- og sikkerhetsarbeidet. Årlig øremerkes ressurser i form av store materielle investeringer i Forsvaret og innen det sivile, driftsutgifter, omfattende menneskelige ressurser, kompetanse og øvelsesaktivitet. Samlet danner disse innsatsfaktorene grunnlaget for planverkene. Planverkene er særlig sentrale ettersom det er her samvirke og synergieffekten av den samlede ressursbruk knyttes sammen. Vår slagkraft og motstandsdyktighet mot sikkerhetstruende hendelser tappes dersom ikke slike planverk omgis av et velfungerende sikkerhetsregime. Kompromitteres våre planer undergraves også vår evne til å motstå sabotasje og terroranslag. En helhetlig sikkerhetstjeneste integrert i den daglige aktivitet utgjør en styrkemultiplikator i våre samlede anstrengelser mot terrortrusselen.
Det forebyggende sikkerhetsarbeidet må til enhver tid kritisk evalueres i forhold til det rådende risikobildet. I Osama bin Laden og Al Qaida har den vestlige verden møtt en asymmetrisk motstander som er villig til å gjennomføre omfattende terroroperasjoner mot samfunnsvitale installasjoner, gjerne med høy symbolverdi og med store tap av menneskeliv. Forberedelsen til operasjonene gjennomføres både profesjonelt og over lengre tidsspenn. Et avgjørende element i arbeidet er å samle inn informasjon omkring sannsynlige måls sårbarheter. Dette kan være informasjon fra åpne kilder, men sikkerhetsgradert informasjon vil være særlig verdifull. Et måls attraksjon kan noe forenklet sagt øke i takt med trusselaktørens kunnskap om nettopp målobjektet. Inngående kjennskap til rutiner, sårbarheter, kapasiteter og planverk forenkler både planleggingen og eventuell gjennomføring av anslag. Bekjempelsen av terrornettverket utgjør en betydelig utfordring ettersom de råder over betydelige ressurser, har høy kompetanse og er usynliggjort som tilsynelatende "vanlige borgere". Den forebyggende sikkerhetstjeneste fungerer i denne forbindelse som en barriere som skal hindre at terroraktører erverver tilstrekkelig kunnskap om våre verdier. Samtidig skal en årvåken sikkerhetstjeneste kunne bidra til å fange opp mistenkelige hendelser og aktiviteter.
Kampen mot Al Qaida anskueliggjør behovet for at sikkerhetstjenesten inngår i et internasjonalt samarbeid. Terrorbekjempelsen kan ikke skje utelukkende innenfor nasjonalstaten. En god sikkerhetstjeneste er viktig for vår anseelse utad. Vi er aktive internasjonalt, eksempelvis i NATO-sammenheng, og det forventes her at vi opprettholder en nasjonal robusthet mot sikkerhetstruende aktiviteter, slik at vi også evner å håndtere vår del av en felles risiko. En godt fungerende nasjonal sikkerhetstjeneste på alle nivåer bidrar således til å gjøre Norge til en tillitsvekkende medspiller. Vårt betydelige engasjement i internasjonale militæroperasjoner krever også at sikkerheten ivaretas. Dette også for å unngå tap av liv og materielle verdier.
Forebygging av ondsinnede handlinger som spionasje, sabotasje og terrorisme avhenger i fremtiden av at sikkerhetstjenesten gis prioritet. Høy kompetanse og aktiv FoU-innsats innen eksempelvis IKT-sikkerhet er en absolutt forutsetning for at sikkerhetstjenesten kan bidra til et sikrere Norge.