| Forside/Front page |

Risiko og sikkerhet under internasjonal tjeneste i Kosovo.

Therese Kobbeltvedt, SKSK, Wibecke Brun, UiB/SKSK, Bjørn H. Johnsen UiB/SKSK, Jarle Eid SKSK/UiB, Ole A. Solberg LKSK, Anita Hansen SKSK og Jon Chr. Laberg, UiB/FIL.

KFOR-Undersøkelsen' (Laberg, Johnsen, Eid & Brun, 2002) har vært et av satsningsområdene for Prosjekt for Militærpsykologi og Ledelse ved Sjøkrigsskolen . Våren 2000 deltok 766 soldater fra den 2. norske bataljonen i Kosovo i en spørreundersøkelse som omfattet fem datainnsamlinger. Soldatene ble fulgt fra opptreningsperioden i Norge, underveis i tjenesten og frem til ca. 6 måneder etter hjemkomst til Norge. Ett av fokusområdene var soldatenes erfaringer med risikable og vanskelige situasjoner under tjenestegjøring, og soldatenes egne vurderinger av hvor stor risiko tjenesten innebar for den enkelte og for bataljonen som helhet. Denne artikkelen oppsummerer i hvilken utstrekning soldatene ble eksponert for risikable hendelser under tjenesten og deres subjektive opplevelse av risiko og sikkerhet. Videre diskuteres hvilken betydning resultatene kan ha for seleksjon og opptrening av personell.

Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner har blitt ytterligere aktualisert etter angrepet på Wold Trade Center i New York 11.09.01. En betydelig andel norske soldater deltar til enhver tid på fredsopprettende og fredsbevarende oppdrag i ulike områder av verden. Til tross for at soldatene som deltar i slike operasjoner er trent for å møte de oppgavene som venter, kan internasjonale operasjoner utgjøre en risiko for den enkelte. Undersøkelser gjort blant svenske soldater viser at hele 71 % har opplevd å bli beskutt en eller flere ganger under tjenestegjøring i Bosnia (Johansson, 1996). Tall fra danske undersøkelser viser tilsvarende at 65% har opplevd å bli truet med våpen, og 44% har blitt beskutt under tjenestegjøring i Kroatia (Bache & Hommelgård, 1994).

Nyere undersøkelser blant norsk personell har vist liknende resultater. Av 21 norske FN observatører i det tidligere Jugoslavia, hadde 20 vært i livsfare, 19 hadde blitt skutt på av snikskyttere og de fleste blitt utsatt for grovskytsbeskytning flere ganger under tjenesten (Solberg, 1997). En undersøkelse av den norske helikoptervingen Norair etter internasjonal tjeneste i Bosnia, viste at personell som beveget seg mye utenfor leiren var særlig utsatt for å oppleve skarpe situasjoner. Samtlige personellgrupper hadde imidlertid større eksponeringshyppighet for sterke hendelser enn personell i vanlig tjeneste i Norge (Fossum & Moldjord, 1999).

For bedre å kunne ivareta sikkerheten til dem som melder seg til internasjonal tjenestegjøring vil en systematisk kartlegging av risikofaktorer ved utenlandstjeneste være av betydning. I den grad soldatene opplever samsvar mellom sine forventninger til tjenesten og tjenesten slik den faktisk forløper vil dette kunne øke jobbmotivasjon og trivsel, og derigjennom yteevnen. Mer systematisk kunnskap om internasjonal tjenestegjøring vil også være av betydning for rekruttering og seleksjon av personell. Den følgende undersøkelsen har vært et ledd i å sikre mer systematisk informasjon om kritiske situasjoner som kan oppstå under tjenestegjøring i Kosovo, soldatenes subjektive opplevelse av risiko og i hvilken grad soldatene føler at sikkerheten er ivaretatt under deployeringsperioden.

Kritiske hendelser under tjenestegjøring i Kovoso
Undersøkelser av norsk personell etter internasjonal tjenestegjøring i Jugoslavia har vist at det primært kan inntreffe tre kategorier av vanskelige situasjoner (Solberg, 1997). Dette er først og fremst trusler mot soldatenes liv og helse, for eksempel å bli truet med våpen, bli beskutt, se kolleger bli beskutt, angrep rettet mot militære kjøretøy eller trussel om miner eller "Unidentified Explosive Objects" (UXO). Den andre kategorien kritiske hendelser er ulike former for situasjonsmessige hindringer, det være seg tekniske problemer, krevende vær og føre forhold, dårlig utstyr eller omstendigheter som gjør det umulig å følge vanlige regler eller "Rules of Engagement" (ROE). Den tredje og siste kategorien av vanskelige hendelser angår det å være vitne til krigsherjinger. Materielle ødeleggelser og synet av sultne, skadde eller døde blant sivilbefolkningen inngår i denne kategorien.

KFOR-underøkelsen viste at soldatene bare i liten til moderat grad opplevde de ulike kategoriene av hendelser (Laberg, et al. 2002). Blant de tre kategoriene var det krigsherjinger som ble erfart hyppigst. Den minst frekvente kategorien var trusler mot soldatenes liv og helse. Situasjonsmessige hindringer var mer sjelden enn krigsherjinger, men mer frekvent enn trusler mot liv og helse. Naturlig nok var det en jevn økning i eksponeringen for de tre kategoriene av hendelser i løpet av den seks måneder lange deployeringsperioden i Kosovo.

Etter ca. 2 måneder i Kosovo hadde en gjennomsnittlig soldat svært sjelden opplevd trusler mot eget liv og helse, en til et par ganger opplevd situasjonsmessige hindringer og noen ganger vært vitne til krigsherjinger. Etter ca. 4 måneder hadde den gjennomsnittlige frekvensen økt til en enkeltstående opplevelse av trusler mot eget liv og helse, et par gangers erfaring med situasjonsmessige hindringer og fortsatt noen gangers eksponering for krigsherjinger. Tilsvarende frekvenser ble rapportert etter 6 måneder i Kosovo. Undersøkelsen av soldatene ca. 6 måneder etter at de var kommet tilbake til Norge viste at gjennomsnittssoldaten mente at trusler mot eget liv og helse ikke hadde utgjort noen belastning under tjenesten. Også situasjonsmessige hindringer og krigsherjinger hadde utgjort en svært liten belastning. Dette viser at fredsbevarende tjeneste i Kosovo var langt mindre preget av skarpe situasjoner enn det vi har sett tidligere, for eksempel i Jugoslavia og Bosnia.

Opplever soldatene at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt?
Når det gjelder soldatenes opplevelse av sikkerhet under tjenesten viste undersøkelsen at sikkerheten ble forventet å være høy før avreise, og ble opplevd som høy til middels høy etter 2, 4 og 6 måneders tjenestegjøring i Kosovo. Det var imidlertid en systematisk nedgang i vurdert sikkerhet fra før avreise til under tjenestegjøring. Det kan være ulike årsaker til dette. Enten kan soldatene ha hatt en "kunstig høy" tiltro til sikkerheten før avreise, for å ufarliggjøre internasjonal tjeneste overfor seg selv og pårørende, med en påfølgende normalisering av sikkerhetsopplevelsen under deployeringsperioden. Alternativt kan soldatene ha hatt en realistisk tiltro til sikkerheten før avreise, men spesifikke erfaringer i Kosovo kan ha svekket sikkerhetsopplevelsen i løpet av tjenesten.

Soldatenes subjektive opplevelse av risiko under tjenesten
Med hensyn til soldatenes subjektive opplevelse av risiko, viste undersøkelsen at sannsynligheten for at en selv skulle bli alvorlig skadet under tjenesten (personlig risiko) ble opplevd å være stabilt lav fra før avreise, etter 2, 4, og 6 måneders tjeneste. Den generelle risikoen knyttet til tjenestegjøring (generell risiko) ble opplevd lav til moderat på alle måletidspunktene. Nærmere analyser viste imidlertid at soldatene systematisk vurderte den generelle risikoen høyere enn den personlige. At folk flest tenker "det hender ikke meg" er velkjent både fra hverdagslivet og psykologisk faglitteratur (Weinstein, 1984). Denne tendensen til systematisk overvurdering av sannsynligheten for at fordelaktige hendelser skal inntreffe i ens eget liv og undervurdering av at negative forhold skal inntreffe, sett i forhold til personer eller grupper det er naturlig å sammenlikne seg med, kalles på fagspråket "optimisme-feilen" eller urealistisk optimisme. Tidligere studier har kunnet påvise slik urealistisk optimisme i forhold til en rekke forestilte (hypotetiske) risiko-situasjoner knyttet til ulike typer livshendelser, helseatferd m.m. Det nye i denne undersøkelsen er at urealistisk optimisme påvises blant erfarne aktører i en virkelig situasjon.

Påvirkes risiko og sikkerhetsvurderinger av spesifikke hendelser under tjenesten?
Vi undersøkte hva som påvirket endringer i risiko og sikkerhetsvurderingen blant soldatene over tid. Det viste seg at de to første kategoriene av kritiske hendelser, trusler mot soldatenes liv og helse og situasjonsmessige hindringer hadde en viss betydning. Den første kategorien førte til økt personlig og generell risiko opplevelse. Den andre kategorien førte til lavere sikkerhetsvurdering. Ved å se nærmere på hvilke typer situasjoner som utgjorde de to kategoriene fremstår disse sammenhengene rimelige. I den grad soldatene opplever ulike skarpe situasjoner og trusler om mine/UXO er det naturlig at både den personlige risikovurderingen og risikovurderingen knyttet til tjenestegjøring i Kosovo generelt øker. På samme måte er det rimelig at soldater som erfarer ulike former for tekniske problemer, vanskelige vær- og føreforhold og at de må bryte vanlige prosedyrer og ROE får lavere tiltro til sikkerheten. Høyteknologisk utstyr og standard prosedyrer er viktige hjelpemidler for å øke sikkerheten i potensielt risikable og stressfylte situasjoner. I den grad disse hjelpemidlene svikter ser dette ut til å påvirke risiko opplevelsen på en indirekte måte, gjennom lavere tillit til sikkerheten.

Metodiske refleksjoner
Spørreskjemaundersøkelser som KFOR undersøkelsen baserer seg på gjennomsnittsberegninger for å kunne oppsummere mønstre og sammenhenger i svarfordelingene på tvers av alle enkeltindividene som deltar i undersøkelsen. En ulempe ved denne formen for metode er imidlertid at den enkelte soldats opplevelser knyttet til tjenesten ikke kan bli belyst.

Generelt viser undersøkelsen at soldatene i liten grad opplevde risikable hendelser under tjenestegjøring. Denne generelle tendensen tilsier imidlertid ikke at ikke enkeltpersoner eller grupper av soldater kan ha opplevd risiko-situasjoner i betydelig grad. Den personlige risikoen ble på det jevne opplevd å være lav, mens følelsen av sikkerhet var høy. Enkeltpersoner vil imidlertid også her kunne ha avvikende erfaringer.

En fordel med å basere seg på gjennomsnittstall er at tallene kan jamføres med tall fra andre internasjonale operasjoner som har benyttet tilsvarende spørreskjema. Foreløpige sammenlikninger tyder på at det i Kosovo var mindre av de tre kategoriene av kritiske situasjoner enn det var i Jugoslavia og Bosnia. Soldatenes subjektive risiko- og sikkerhetsvurderinger ser ikke ut til å være registrert blant tidligere norske fredsbevarende styrker, men blir nå samlet inn blant norske minedykkere i Afganistan og blant personell på fregatten KNM Narvik som deltok i NATOs styrke i Middelhavet .

Betydning for seleksjon og opptrening av personell
En seleksjonsprosess innebærer et overskudd av kandidater til et gitt formål, sett i forhold til det faktiske behovet. Når dette er tilfelle vil det være avgjørende å velge de rette personene sett i forhold til de konkrete oppgaver som venter, den gruppen som skal settes sammen, og i forhold til de ytre omstendighetene som foreligger. Forsvaret har tradisjonelt lagt vekt på at en vellykket seleksjonsprosess gir et godt grunnlag for videre opptrening og samkjøring av personellet.

Et militært hierarki er bygget opp rundt prinsipper om klare roller og ansvarsfordelinger. Den enkelte fungerer som et element i en større helhet som arbeider mot et felles mål. Personligheten skal ideelt sett ikke ha avgjørende betydning for rolleutøvelsen ettersom det foreligger standard prosedyrer eller ROE til etterfølgelse. Seleksjonsprosessen er et virkemiddel for å sikre et godt samsvar mellom personens ressurser og vedkommendes tildelte plass i hierarkiet. ROE er et virkemiddel for å sikre at personer med samme type rolle under samme type situasjonsbetingelser vil reagere og handle mest mulig ensartet.

Til tross for utstrakt seleksjon og ensartet opptrening vil det alltid eksistere store forskjeller mellom individer i en gruppe. Dette gjelder blant annet personens forhistorie, geografisk- og sosial tilhørighet, generelt evnenivå, ferdighetsnivå, selvtillit og preferanser i forhold til problemløsning. Også blant KFOR soldatene viste det seg å være individuelle forskjeller knyttet til disse dimensjonene. Foreløpige analyser viste imidlertid at disse forskjellene ikke hadde innflytelse på den subjektive risikovurderingen blant soldatene, sett i forhold til andel vanskelige situasjoner de opplevde under tjenesten. Soldater som opplevde mange trusselsituasjoner fikk økt sin risikovurdering uavhengig av nivå av selvtillit, ferdighetsnivå og preferanser ved problemløsning.
Tilsvarende resultater ble funnet i forhold til sikkerhetsvurderingene. Situasjonsmessige hindringer resulterte i redusert tiltro til sikkerheten uavhengig av soldatenes personlighetskarakteristika for øvrig.

Resultatene fra undersøkelsen kan ses på som en bekreftelse av at seleksjonsprosessen og opptreningen i forkant av tjenesten har vært god, og at soldatenes vurderinger av risiko og sikkerhet generelt sett preges av nøkternhet og realisme. Soldatenes uttrykk for urealistisk optimisme på egne vegne, viser imidlertid at risikovurderingene også har potensial for forbedringer. En mulighet er at soldatene informeres om denne tendensen, og minnes om å ta høyde for at slike feilvurderinger kan påvirke deres bedømninger. På den annen side er det en vesentlig forutsetning for vellykkede operasjoner at personellet har tiltro til sine egne vurderinger og beslutninger. Om og i hvilken grad kritiske refleksjoner rundt egne vurderinger bør være fremtredende i bedømmings- og beslutningsprosessen blir derfor et avveiningsspørsmål.

Sikkerhet og risiko er bare ett av mange aspekter ved internasjonal tjenestegjøring. Dokumenterte fakta og systematisk kunnskap om en rekke andre forhold er av betydning for den fortsatte kvalitetssikring av det fredsbevarende arbeidet i seg selv, men også de forhold soldatene opererer under. Med den aktualitet internasjonalt fredsbevarende arbeid har fått den senere tiden representerer KFOR undersøkelsen et bidrag til et forskningsfelt som i stadig sterkere grad fremstår som en internasjonal forpliktelse.

Referanser
Bache, M. & Hommelgaard, B. (1994). Danish UN Soldiers: Experiences and stress reactions. København, Forsvarets Center for Lederskap.

Fossum, L.K. & Moldjord, C. (1999). Stress og Mestring i NORAIR/Bosnia 1993-96. Hovedoppgave, Psykologisk Fakultet, NTNU, Trondheim.

Johansson, E, (1996). In blue berets: Four Swedish UN Battalions in Bosnia. (LI series F:2). Karlstad: Miltærhögskolan.

Laberg, J. C., Johnsen, B. H., Eid, J. & Brun, W. (2002). Mental beredskap under internasjonale operasjoner. KFOR undersøkelsen. Rapport I. Sjøkrigsskolen & Universitetet i Bergen.

Solberg, O.A. (1997). FN-observatøren- "stressorer og reaksjoner hos norske FN observatører i Bosnia". Hovedoppgave, Psykologisk Fakultet, NTNU, Trondheim.

Weinstein, N. D. (1984). Why it won't happen to me: Perceptions of risk factors and susceptibility. Health Psychology, 3, 431-457.