| Forside/Front page |

Kystjegerkommandoen
- våre nye "marines"

Av: Kommandør Nils Johan Holthe

KJK: Mobil og fleksibel - offensiv og hurtig

Kystjegerkommandoen, som ble offisielt opprettet i desember 2001 på Trondenes ved Harstad, teller foreløpig 430 offiserer, befal og menige. KJK skal være fullt operativ med 500 mann i 2005, og vil totalt - inklusive vervede spesialister og beredskapsavdelinger, vil KJK telle nærmere 1000 mann.

KJK har vært under utvikling de siste 4-5 årene, og representerer omleggingen av det stasjonære Kystartilleriet (KA) - det våpenet i det norske forsvaret som har vært i størst endring de siste 10 årene: Fra å være et stasjonært våpen med fort, kanoner samt torpedo- og mineanlegg, har KA utviklet seg til å også å bli et mobilt og fleksibelt våpen. Utviklingen av det nye, mobile og fleksible kystartilleriet ble igangsatt i midten av 1990-årene.

KJK består av de tre enhetene "Oppklaring", "Bekjempning" og "Missilbatteri". Sistnevnte - MB -gjennomførte i juni omfattende "eksamensskyting" med Hellfire missiler - med bl.a 15 missiler mot slepte sjømål og mot fregatten KNM Stavanger, som nå er kondemnert. 14 missiler traff - èn hadde funksjonsfeil og gikk i havet like etter utskytingen fra Fræna.

KJK - den mest populære befalsutdannelsen i Forsvaret

Kystjegerlinjen ved Befalsskolen for Sjøforsvaret er den mest populære befalsutdannelsen i Forsvaret - i år som i fjor, da befalsutdannelsen til den nye Kystjegerkommandoen (KJK) var den ene av to befalsskoler med økning i forhold til året før.

Befalsutdannelsen til KJK, som hittil har foregått ved Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) på Oscarsborg ved Drøbak, ble i slutten av juni i år flyttet til Horten hvor den nye Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) tar imot elever til i alt 16 linjer, hvorav en egen Kystjegerlinje og en Stridsbåtlinje.

Over 40 % flere søker Kystjegerlinjen

Økningen av søkere til Forsvarets skoler er i år ca 10% sammenlignet med fjoråret, da Forsvaret registrerte ca 500 færre søkere enn året før.

Kystjegerlinjen ved BSS er i år igjen en av de mest populære befalsskolene i Forsvaret med 351 søkere hvorav 285 såkalte førsteprioritetssøkere - en økning på 42,5% i forhold til året før - da Befalsskolen for Kystartilleriet (BSKA) hadde 200 førsteprioritetssøkere. Ca 100 av årets 351 søkerne tas inn til opptaksprøver for Kystjegerlinjen ved BSS i begynnelsen av juli.

Totalt er det registrert 830 søkere til de 16 linjene ved BSS, og det skal taes opp ca 200 elever ved de i alt 16 linjene til operativ bransje, forvaltningsbransjen og teknisk bransje.

Kystjegerlinjen er den størst med i alt 24 elever.

I fjor registrerte BSKA - som den ene av to rene befalsskoler - en økning på hele 60 % sammenlignet med året før: 200 meldte seg til de 25 elevplassene!

Kystjegerkommandoen har vært omfattet med stor interesse de siste årene, og omleggingen av KA til det nye mobile og fleksible konseptet betegnes som ett av de mest vellykkede omstillingene i det nye norske Forsvaret. Kystjegerkommandoen produserte tidligere i år en egen rekrutteringsfilm som ble vist på norske kinoer i tiden før søknadsfristen til BSS gikk ut den 15. april.

Det nye Sjøforsvaret
Sjøforsvaret er i løpet av siste halvår omorganisert og består nå av

· Kystvakten
og
· Kysteskadren

Kysteskadren, som ble etablert i august 2001, består av en overflateflotilje, en ubåtflotilje, en minekrigsflotilje, og en kyststridsflotilje:

Kyststridsflotiljen består av:

· MTB-kommandoen
· Marinejegerkommandoen (MJK)
· Kystjegerkommandoen (KJK)

Kystjegerkommandoen
skal utrustes, organiseres og trenes slik at den skal være i stand til å gjennomføre "offensive og meget hurtige operasjoner mot fiendtlige styrker - spesialutrustet og trenet for hurtige, raidlignende operasjoner i kystnære områder."

KJK: Der den trengs - når den trengs!

-Kystjegerkommandoen skal være mobil og fleksibel, og kunne sendes dit det er behov for avdelingen - i Norge eller i utlandet, sier sjefen for Kyststridsflotiljen, kommandør Nils Johan Holte og forteller at KJK skal kunne settes inn alene eller sammen med større maritime og amfibiske styrker: -Utdannelse, trening og øvelse skal utvikle KJK til en faglig profesjonell avdeling som er klar til innsats - der den trengs - når den trengs! Dersom det viser seg nødvendig, sier Holte.

Kystjegerne skal kunne operere alene …

… uten etterforsyning i opptil syv døgn, og består av tre hovedelementer:

· Kystjeger - Oppklaring
· Kystjeger - Bekjempning
· Kystjeger - Missilibatteri (MB)

Dessuten settes KJK opp med skarpskyttere og spesialister innen for eksempel ildledning for missiler levert fra luft, sjø eller land, hundetjeneste, bombekastertjeneste, logistikk, maskinlære og navigasjon blant andre.

… eller sammen med andre - i inn- og utland:

-For første gang vil vi i Norge kunne snakke om "marineinfanteri" og amfibiestyrker, sier kommandør Holte og forteller at Kyststridsflotiljen og Kystjegerkommandoen allerede har etablert nær kontakt med tilsvarende miljøer i USA, i England og i Nederland. -Vi satser på utstrakt videre-
utdannelse og øvelse sammen med disse avdelingene. KJK skal kunne samvirke med allierte styrker, og på sikt kunne delta i internasjonale og multinasjonale militære operasjoner.

Kystjegerkommandoen - krevende tjeneste

-Kystjegerkommandoen skal ha høy stridsutholdenhet i et meget krevende norsk kystklima, slår kommandør Holte fast: KJK skal kunne operere offensivt - og med stor slagkraft. Utdannelse, trening og øvelser i KJK skal bygge opp den enkelte soldats selvtillit til et slikt nivå at han eller hun behersker jobben sin til fulle: - Avdelingens styrke avhenger bl.a av den enkelte soldats evne til å overleve i terrenget, troen på egen kompetanse og

våpen, samt vissheten om at logistikk, transport og sanitet er en integrert del av organisasjonen, minner Holte om: - Kultur, avdelingsfølelse og profesjonalitet skal være en gjennomgående holdning i KJK.

Kystjegerkommandoen skal være en meget hurtig og fleksibel innsatsstyrke som løser sine oppdrag på en offensiv måte.

Avdelingen skal bestå av

·En stående styrke
En beredskapsstyrke

som til enhver tid skal kunne bidra til sikring av vitale samfunnsinstallasjoner og virksomheter - både alene og sammen med andre avdelinger.

KJK skal kunne samvirke med andre forsvarsgrener, og skal kunne støtte egne spesialstyrker og f.eks politiets utryknings- og beredskapsenheter. KJK skal være klare til å ivareta alle typer normale stridsoppdrag i kystnære områder - både nasjonalt og internasjonalt. Kystjegerkommandoen skal kunne gjennomføre offensive operasjoner i samvirke med - eller integrert i - allierte og multinasjonale styrker i kystnære områder.

KJK i Harstad:

Kystjegerkommandoen er nå etablert på Trondenes ved Harstad. Her foregår all grunnleggende soldatutdannelse til KJK: Førstegangstjenesten varer 12 måneder - for tiden fra august til juli neste år. Etter innrykk gjennomgår soldatene en ni ukers felles grunnutdannelse, og denne perioden avsluttes med en "kystjegereksamen"- en mestringsøvelse hvor soldatene testes grundig både fysisk og psykisk i løpet av en uke. Først etter den øvelsen kan soldatene kalle seg "Godkjent Kystjeger". Deretter følger avdelingsperioden
med spesialisering innen retningene "Oppklaring", "Bekjempning" eller "Missilbatteri".

Økt mulighet for verving?

KJK skal bygges opp, utdannes og trenes med økt bruk av vervede mannskaper og spesialister. Det vil i årene fremover bli muligheter for å søke tidsbegrensede vervingskontrakter i Kystjegerkommandoen.

Befalsutdannelse:

Befalsskolen for Kystartilleriet og Befalsskolen for Marinen blir nå lagt ned, og en ny felles Befalsskolen for Sjøforsvaret (BSS) blir i løpet av sommeren etablert i Horten, hvor den grunnleggende utdannelsen av befal og offiserer

til Kystjegerkommandoen skjer på Kystjegerlinjen. Befalsskolen for Sjøforsvaret for også en egen stridsbåtlinje.

· "Kystjeger oppklaring" …

… gjør elevene i stand til å lede et kystjegerlag med oppklaring som hovedoppgave - "sjefens øyne og ører" - ofte langt foran andre styrker. Laget opererer med 3-5 soldater bevæpnet med lette håndvåpen (5,56mm) - ofte med bruk av hund og gummibåt - for å løse krevende oppdrag på egen hånd over lengre tid. I dag er dette kanskje den mest fysiske krevende linjen. Enkelte av lagførerne blir videreutdannet til skarpskytterlagførere.

· "Kystjeger missilbatterier" …

… gir elevene spesialistutdannelse som lagfører til belyserlag og missillag i Missilbatteriet (MB) med laserstyrte Hellfire missiler - enten som leder av et belyserlag med tre soldater, eller et missillag med syv soldater.

· "Kystjeger bekjempning"…

… utdanner lagførere til kystjeger/bekjempningslag eller nestkommanderende i en sjømobil kystjegertropp/bekjempning. Utdannelse innen stridsteknikk, våpentjeneste, taktikk, patruljetjeneste, samband,
nærkamp, strid i tettbebyggelse og overlevelse prioriteres. En kystjegertropp/bekjempning består av to kystjegerlag med lette våpen som H&K G-36 (5,56mm) og lett maskingevær (5,56mm) og av to bekjempningslag med våpen som rekylfri kanon/-panservernvåpen, tungt skarpskyttergevær (12,7mm) og maskingevær (7,62mm) i tillegg til håndvåpen. Ved denne linjen får elevene også utdannelse i for eksempel sprengningstjeneste og rappellering.

Yrkesutdannelse ved Sjøkrigsskolen:

Etter gjennomført befalsskole og minimum ett års tjeneste og videreutdannelse, vil offiserene kunne søke opptak ved Sjøkrigsskolen (SKSK) for en videre yrkeskarriere i Forsvaret: Sommeren 2001 ble det opprettet en treårig operativ linje ved Sjøkrigsskolen (SKSK) med to studieretninger:

· Marine (MA)
· Kystjeger (KJ)

SKSK er et profesjonsstudium på høyskolenivå, og utdanner kadettene til stillinger på fenriks- og løytnantsnivå innen KJK. Deretter skal den tre-årige
avdelingspraksisen gi grunnlag for å bekle alle stillinger på midlere nivå i KJK. Studiet gir også grunnlag for fartøyspraksis og sjefskurs - for å dekke gjeldende krav til å føre KJK's fartøyer - herunder teori på D4 sertifikatnivå.

Videreutdannelse i utlandet …
… skjer i samarbeid med amfibiemiljøene i

· US Marine Corps i Amerika
· Royal Marines i England
· Det nederlandske marinekorpset

i form av erfaringsutveksling samt deltakelse i disse avdelingenes kurs, treningsprogram og øvelser.