| Jeg har i en tidligere artikkel i dette tidsskrift
redegjort for hva jeg legger i begrepet asymmetrisk krigføring. Denne
artikkelen vil ta for seg de utfordringer som jeg tror vårt forsvar
vil stå overfor i årene som kommer mht forsvar mot de asymmetriske
trusler. Vårt forsvar gjennomgår en omstilling som skal tilpasse
vårt forsvar til nye økonomiske rammebetingelser og et nytt
sikkerhetspolitisk trusselbilde. Disse to grunnleggende ubalanser har preget
situasjonen på hele 90-tallet. Forsvarets størrelse står
ikke i forhold til de ressurser som det blir tilført, og Forsvarets
organisering er ikke egnet til å løse framtidens oppgaver.
Det vil være det siste forhold som i denne sammenheng vil være
interessant å drøfte. Spørsmålet er om har vi
vært radikal nok mht å definere de aktuelle trusler som Norge
vil kunne stå overfor i overskuelig fremtid?
1.1 Innledning
I følge Stortingsproposisjon nr. 45, skal det nye forsvarskonseptet
baseres på følgende pilarer: et moderne og fleksibelt forsvar,
alliert og internasjonalt forsvarssamarbeid, verneplikt og sivil-militært
samarbeid. Dette konseptet innebærer ifølge proposisjonen
vesentlige endringer i Forsvarets oppgaver med økt vektlegging
av fleksibilitet og reaksjonsevne, internasjonalt forsvarssamarbeid og
medvirkning i allierte operasjoner, og en helt nødvendig tilpasning
av verneplikten og samarbeidet mellom sivil og militær side til
nye behov og rammebetingelser.
En fysisk invasjon av Norge anses ikke lenger å være en realistisk
trussel, sett i lys av den internasjonale sikkerhetspolitiske utviklingen.
Det kan altså være de asymmetriske trusler som vil kunne prege
den sikkerhetspolitiske agenda for fremtiden. Hendelsene den 11. september
2001 understreker dette. Fokuset på terrorisme preger da også
Stortingsproposisjon nr. 55, som tar opp terrorisme og mottiltak.
St.prp.nr.45 endrer fokus fra et relativt statisk forsvar over til et
forsvar med bedre reaksjonsevne, deployeringsevne, operativ anvendelighet
og evne til å skifte ut enheter som deltar i langvarige operasjoner.
Dette gir Forsvaret endrede oppgaver iflg proposisjonen. Spørsmålet
blir da om disse oppgavene er dekkende for de trusler som et moderne demokrati
står overfor. Muligens har vi i denne sammenhengen ikke tatt inn
over oss at bruk av tradisjonell militærmakt som politisk instrument
i fremtiden vil avhenge av muligheten for å bruke denne på
en gradert og fleksibel måte. Anvendeligheten vil synke med økende
bruk av maktbruk, derved at det vil være færre og færre
situasjoner hvor omfattende bruk av militærmakt fremstår som
enten hensiktsmessig eller nødvendig. I et norsk perspektiv vil
dette være relevant å drøfte, fordi norske tunge konvensjonelle
bidrag i internasjonale operasjoner sannsynligvis vil være mer urealistisk,
gitt det faktum at våre allierte (primært USA & Storbritannia)
kapasiteter på alle områder er så vidt overlegne. Samtidig
vil slike avdelinger være lite relevant i et nasjonalt og internasjonalt
scenario med asymmetriske trusler.
I et demokrati avhenger sikkerhet og et effektivt militært forsvar
av det sivile samfunnet. Endringer av virksomhet og strukturer på
sivil side er derfor en viktig del av grunnlaget for forsvarspolitikken.
Det er flere faktorer som i denne sammenhengen bidrar til en utvikling
mot et mer sårbart samfunn. Dette er faktorer som: sentralisering,
friere markeder, økt bruk av informasjonsteknologi, gjensidig avhengighet
og ikke statlige aktører. Det økende fokuset på samfunnets
sårbarhet er blant annet et resultat av det offentlige utvalg som
ble satt ned i september 1999 for å utrede samfunnets sårbarhet
og beredskap. Utvalget som var ledet av tidligere statsminister Kåre
Willoch, la fram sin utredning i juli 2000. Utvalgets tilrådninger
er fulgt opp med en Stortingsmelding nr. 17 (2001-2002), Samfunnsikkerhet
- veien til et mindre sårbart samfunn.
Norsk Militært Tidskrift nr 4, 2002.
Det Kongelige Forsvarsdepartement, St.prp.nr.45 (2000-2001) omleggingen
av Forsvaret i perioden 2002-2005, s 27
Ibid.
Ibid.
Det Kongelige Forsvarsdepartement, St.prp.nr.55 (2002-2005) Gjennomføringsproposisjonen
- utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005,
s 12.
Det Kongelige Forsvarsdepartement, St.prp.nr.45 (2000-2001) omleggingen
av Forsvaret i perioden 2002-2005, s 32
Diesen Sverre, Militær strategi, Cappelen Akademiske Forlag, s 131
Ibid.
Det Kongelige Forsvarsdepartement, St meld nr 22 (1997-1998), Hovedretningslinjer
for Forsvarets virksomhet og utvikling i tiden 1999-2002, s 44
Ibid.
NOU, Norges offentlige utredninger. Et sårbart samfunn, utfordringer
for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet. Statens forvaltningstjeneste
informasjonsforvaltning, Oslo 2000.
|
 |
