| Forside/Front page |

FJERDE GENERASJONS KRIGFØRING - HADDE LIND RETT?

Av Richard Blucher
Høgskolelektor i engelsk
Krigsskolen

Den amerikanske militærteoretiker William S. Lind regnes som en av den moderne manøverkrigteoriens grunnleggere. Hans bok Maneuver Warfare Handbook er pensum på krigsskoler mange steder i verden, også på de norske krigsskolene. Lind har også skrevet en rekke artikler, blant annet i Marine Corps Gazette. I 1999 ble han hedret av dette tidskriftet ved å få tittelen Marine Corps Gazette Distinguished Author. Lind har vært på besøk i Norge to ganger, i 1999 på Krigsskolen og Sjøkrigsskolen, og i 2000 på Military Operations Symposium arrangert av Krigsskolen. William S. Lind har imponert mange med sine kunnskaper innenfor militærhistorie og strategi, og med sin analyse av moderne militære doktrine og trening. Han har også provosert mange med sine radikale politiske og kulturelle synspunkter som plasserer ham langt til høyre i den amerikanske samfunnsdebatten.
I tillegg til arbeidet med manøvertenkning, har Lind skrevet om et tema som han kaller 'fjerde generasjons krigføring'. Dette temaet ble først belyst i en artikkel som han skrev sammen med flere andre med tittelen "The Changing Face of War: Into the Fourth Generation "(1989) . Denne artikkelen har vært pensum i engelsk på studieretning Taktikk og Operasjoner på KS II siden KS II ble opprettet i 1997. I lys av begivenhetene siden 11. september 2001, "The Day the World Changed," kan det være interessant å lese Linds artikkel på nytt, fordi man vil finne at på flere punkter er den fremdeles relevant, for ikke å si dagsaktuell. Tidskriftet The Atlantic Monthly poengterer i en kommentar om den pågående krigen i Afghanistan at en web-side med tilknytning til Al Qaeda siterer Linds artikkel som inspirasjon for terroristenes strategi for å kjempe en ny type krig mot Vesten.
Den første delen av artikkelen omhandler en historisk beskrivelse av utviklingen i vestens militærstrategi og taktikk i moderne tid gjennom tre generasjoner. Den første generasjon var muskettens tid og taktikken var basert på linjer og kolonner (Napoleonskrigene). Den andre generasjon representerte et svar på utviklingen av det riflete gevær, nemlig en vektlegging av forsvarstaktikk og ildkraft. Dette var utmattelseskrigens tid (den første verdenskrig). Artikkelens beskrivelse av den tredje generasjon er preget av blitzkrieg som ble videreutviklet til manøverkrigføring (fra den annen verdenskrig og frem til i dag).

FJERDE GENERASJONS KRIGFØRING OG TERRORKRIGEN

Denne historiske fremstillingen behandles på en brukbar måte, men man kan finne enda bedre beskrivelser andre steder. Det er når artikkelens fokus rettes mot den fjerde generasjon, at artikkelen blir interessant. Her tar han for seg følgende momenter:
1. "The fourth generation battlefield is likely to include the whole of the enemy's society." For første gang i USAs historie, er det kontinentale amerikanske territorium rammet av et fiendtlig angrep. Og ikke bare det geografiske territorium, men også flere områder i samfunnet er blitt angrepet: økonomien, samferdselen, forsvarets ledelse, regjeringen, mediaene, helsevesenet, og posten. Befolkningens grunnleggende trygghetsfølelse og tillit til myndighetenes evne til å beskytte dem er blitt satt på en alvorlig prøve.
2. Fjerde generasjons krigføring vil kreve "a high degree of ability to live off the land and the enemy." Det som har overrasket mange, også sikkerhets- og overvåkingsinstansene, var terroristenes evne til å operere fritt i USA før den 11. september, og å utnytte landets egne resurser til å planlegge og utføre angrepene. Alt de trengte av underhold, flygerutdanning og kommunikasjon, ble skaffet på Amerikas eget territorium og fra Amerikas egne resurser.
3. I fjerde generasjons krigføring "Mass, of men or firepower, will no longer be an overwhelming factor. In fact, mass may become a disadvantage, as it will be easy to target. Small, highly maneuverable, agile forces will tend to dominate." Dette illustreres, for eksempel, ved terroristenes bruk av små celler som opererte uavhengig av hverandre på forskjellige steder i USA. "Terrorism is very much a matter of maneuver: the terrorist's firepower is small, and where and when he applies it is critical." Vi finner også et eksempel i den vestlige koalisjons strategi i operasjonene i Afghanistan, hvor man satser på spesial- styrker for å finne Bin Laden istedenfor store, tunge hæravdelinger. Som Chrisopher Coker uttrykkte det på Militærmakt Seminaret høsten 2001: "The days of large armies are over. Special forces will be the only remaining true warriors."
4. Et fjerde element av denne nye typen krigføring har med den psykologiske forståelse og opplevelse av hva krig og fred er: "In broad terms, fourth generation warfare seems to be widely dispersed and largely undefined; the distinction between war and peace will be blurred to the vanishing point. It will be nonlinear, possibly to the point of having no definable battlefields or fronts. The distinction between 'civilian' and 'military' may disappear. Actions will occur concurrently throughout all participants' depth, including their society as a cultural, not just a physical, entity." Etter den 11. september har man vært vitne til Bush administrasjonens problemer med å definere den tilstanden USA nå befinner seg i. Vi er i krig, sa Bush umiddelbart etter angrepene, men han kunne ikke definere hva slags krig det var, hvor lenge den ville vare eller si med sikkerhet hvem fienden var. Dette står i kontrast til angrepet på Pearl Harbor 7. des 1941, da USA ble angrepet av Japan med konvensjonelle styrker. Denne nye type krigføring har tydeligvis også kommet overraskende på det amerikanske forsvaret, selv om advarslene har vært signalisert gjennom flere år. Ledelsen i Pentagon, som selv var målet for ett eller muligens flere angrep den 11. september, har hatt problemer med å utvikle en effektiv strategi mot denne nye trusselen. "We're making this up as we go along" sa vise-forsvarsministeren Paul Wolfowitz etter at bombingen av Afghanistan begynte. For første gang må forsvaret i USA utvikle en strategi for forsvar av eget territorium, fordi slagmarken i denne nye "krigen" er like mye amerikansk jord som Afghanistans fjell, og de sivile er direkte berørt av denne konflikten, på deres arbeidsplasser og i deres egne hjem.
5. Artikkelen påstår ikke at bruk av terrorisme i krigføring er noe nytt, eller at den er det eneste kjennetegn ved fjerde generasjonskrigføring. Men den understreker hvor effektiv terrorismen kan bli, spesielt mot vesten, hvor det er lett å identifisere kritiske og sårbare tyngdepunkter. Terrorisme er en av den svakere parts viktigste våpen i asymmetrisk krigføring. Med forholdsvis beskjedne milder kan terroristene utføre 'nålestikk' som skaper frykt, lammelse og usikkerhet hos motparten. Det var tydelig at miltbrannangrepene gjennom posten skapte nettopp en slik situasjon in den amerikanske ledelsen, og avledet oppmerksomheten fra operasjonen i Afghanistan på et kritisk tidspunkt. "[Terrorism] attempts to bypass the enemy's military entirely and strike directly at his homeland, at civilian targets. Ideally, the enemy's military is simply irrelevant to the terrorist."
6. Terroristenes måte å utføre angrepene på 11. september illustrerer et annet viktig punkt i utviklingen av fjerde generasjons krigføring: "…terrorism seeks to use the enemy's strength against him." Angrepene ble utført med amerikansk teknologi, og i et åpent samfunn. Teknologi og åpenhet er to ting som amerikanerne selv er svært stolte over og anser å være blant deres viktigste styrker som nasjon.
7. Lind og hans medforfattere pekte også på den avgjørende rolle media ville spille i fremtidige konflikter flere år før Gulf krigen der begrepet "the CNN effect" ble almennt kjent.
"…hostile forces could easily take advantage of a significant product of television reporting-the fact that on television the enemy's casualties can be almost as devastating on the home front as are friendly casualties. If we bomb an enemy city, the pictures of enemy civilian dead brought into every living room in the country on the evening news can easily turn what may have been a military success… into a serious defeat."
Vi så dette tydelig demonstrert under bombingen av Afghanistan, hvor de vestlige mediene var preget av rapporter om sivile tap, som hovedsakelig var blitt forsynt dem av Talibans talsmenn, uten mulighet for uavhengig bekreftelse. Dette bidro etterhvert til en svekkelse av støtten for operasjonen i flere vestlige land, og en flytting av fokus fra beskyttelse fra flere katastrofale terroristanslag og nøytraliseringen av Al-Quaeda nettverket til å beskytte lokalbefolkningen i Afghanistan fra flere lidelser. Dette gav også Taliban og Al-Qaeda nettverket en viss moralsk fordel til tross for deres undertrykkende og blodige historie.

SENERE ARTIKLER OM FJERDE GENERASJONS KRIGFØRING

Marine Corps Gazette fulgte opp temaet fjerde generasjonskrigføring med flere artikler, bl. a. "Fourth Generation Warfare: Another Look" i 1994. Denne artikkelen tar utgangspunkt i van Crevelds bok The Transformation of War (1991). Her kom også Linds mer ekstreme kulturelle og politiske synspunkter til uttrykk, spesielt rettet mot Islam.
Den siste linjen i artikkelen er, imidlertid, urovekkende profetisk: "The next real war we fight is likely to be on American soil."
Høsten 2001 trykket Marine Corps Gazette disse artiklene på nytt, med to nye artikler om fjerde generasjonskrigføring, en av Lind og en av Wilson, Bunkers og Sullivan. I sitt bidrag går Lind så langt som til å ta til ordet for et kjernefysisk angrep på Taliban og Bin Laden. Den andre artikkelen er en mer nøktern oversikt over forandringene som har skjedd og er i ferd med å skje i verdens konfliktbilde, med forslag om hvordan U.S.M.C. kan møte dem. Denne er klart mer nyttig lesing enn Linds dårlige gjennomtenkte og hevnlystne respons.

KONKLUSJON

Lind er en dyktig og sammensatt person. Hans forståelse av militær historie, strategi og taktikk er imponerende, og hans innflytelse på utviklingen av militæredoktrine, ikke bare i USA, men i flere vestlige land de siste 20 årene, har vært av avgjørende betydning. Også når det gjelder hans tanker om fjerde generasjons krigføring er det mye interessant å finne. Men hans ekstreme kulturelle og politiske synspunkter ødelegger for ham og gjør at han oppfattes som en kulturell krigshisser. Intet fornuftig menneske ønsker krig, spesielt ikke mellom kulturer, religioner eller raser. Det vil ikke være noen vinnere i en slik konflikt, og med dagens masseødeleggelsesvåpen vil man ødelegge nettopp det man ønsker å forsvare.