![]() |
| Formål
| Fakta | Kontakt | Linker
| Artikler | Tidsskrifter
| | Bøker | Arkiv | Information in English | |
|
GEOGRAFI TIL BESVÆR |
|
| Innledning Suverenitetshåndhevelse, ressursforvaltning i våre farvann og sikring mot press og overgrep er Norges viktigste nasjonale, utenrikspolitiske oppgaver - og største utfordringer. Norge har fulgt en hevdvunnen, lukrativ og stort sett vellykket politikk under stabile forhold. Vi har unngått åpen konflikt, mange vil si takket være NATO. Kan Norge i dag ufortrødent holde frem som vi har gjort, eller blir vår evne til å ivareta norske interesser gradvis svekket? Må Norge legge om sin strategi mot et bakteppe av nye internasjonale rammebetingelser og en dynamisk endringsprosess? Utviklingen i kjølvannet av "11. september" er en påminnelse om hastigheten og uforutsigbarheten i denne prosessen. Aktualitet Havområdeproblematikken og det vi her vil kalle "fredstidssikkerhet" blir sjelden sett i et helhetlig perspektiv. Likevel får vi med jevne mellomrom påminnelser om en barsk virkelighet. For eksempel aktualiserte debatten om det nye Forsvaret spørsmålet om hvilke mulige militære utfordringer vi kan stå overfor og hva de krever av vårt forsvar. Dragkampen om lokaliseringen av hovedkommandoen handlet i stor grad om betydningen av Nordområdene. Diskusjonen om vektlegging av internasjonale operasjoner retter søkelyset såvel mot vår avhengighet av NATO, som mot NATOs utvikling som garantist, og risikoen for at Norge vil kunne bli stående alene med svekkede forsvarsressurser i "lokale" krisesituasjoner i havområdene. Vi kan se dette i sammenheng med en foruroligende og opptrappet russisk politikk mot Norge gjennom 90-årene. . Denne politikken toppet seg i løpet av våren 2001 i utredningen "Hva er Russlands interesser i Nord-Europa" fra det autoritative russiske Råd for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Russerne har listet opp en rekke ankepunkter mot Norge, fra svalbardforvaltning til forsvarspolitikk. Samtidig kan vi fange opp signaler om gnisninger også i forhold til EU angående Svalbardregimet. Utviklingen i EUs regelverk for det indre marked griper dessuten inn på uventede områder for EØS-landet Norges petroleumspolitikk. Bekymring om terroranslag mot oljeinstallasjonene, dragkamper om fiskeriavtaler og advarsler om "miljøbomber" av alle slag er gjengangere i avisspaltene. (Resten av artikkelen finnes i Norsk Militært Tidsskrift) Grethe Værnø er leder av Studieutvalget i Forsvarets
høgskoleforening. |