|
Nederland går for JSF
I slutten av januar vedtok Nederlands regjering å delta i JSF (Joint
Strike Fighter) SDD (System Development and Demonstration) programmet
som Nivå 2 partner. Endelig beslutning ventes i parlamentet i mars.
Prislappen blir på ca. 800 millioner dollar (vel 7 milliarder kroner).
Nederlandsk industri har forpliktet seg til å bære en vesentlig
del av investeringene. Fra tidligere er britene SDD deltagere på
Nivå 1, noe som ventes å koste 1,3 milliarder pund (ca. 17
milliarder kroner). Italia og Tyrkia kan bli neste Nivå 2 deltagere,
sammen med Israel som sin tradisjon tro allikevel må ventes å
ville kjøre sitt eget løp, med mye egen teknologi. På
det mer beskjedne Nivå 3 er Canada en mulig partner, og Danmark
og Norge.
Nederland har i dag 138 MLU oppdaterte F-16, de fleste av dem nyere enn
de norske, og ventes nå å anskaffe ca. 100 F-35 JSF fra 2010
og frem til 2020-25. I tillegg planlegges det å anskaffe UAVer (Unmanned
Air Vehicles) med lang flytid i middels høyde, og etter 2020-25
muligens UCAVer (Unmanned Combat Air Vehicles), altså bevepnede
UAVer.
Det har lenge vært kjent at det nederlandske flyvåpenet ønsker
JSF, og å fortsette det nære samarbeidet med amerikanerne.
En vurdering av alternative flytyper har F-35 JSF på topp både
i ytelser og kosteffektivitet, med franske Dassault Rafale F4 versjon
like etter i ytelser men vesentlig etter i økonomi. Eurofighter
Typhoon kom på tredjeplass, langt etter de to andre toppkandidatene
og bare marginalt foran en ny F-16 versjon i ytelser, men allikevel dyrere
enn JSF. Uavhengige vurderinger som verserer har hittil plassert Eurofighter
markert foran Rafale, og foran JSF i en del luftkampscenarier. Det er
ikke kjent hvilke kriterier nederlenderne har lagt til grunn i vurderingen.
Både Dassault og Eurofighter har protestert energisk og har hevdet
at de ikke har fått skikkelig anledning til å forhandle om
kostnader.
Polen fortsetter sine vurderinger av Dassault Mirage 2000-5 Mk2, BAE-Saab
JAS 39 Gripen og F-16C/D Block 50/52, men har også fått tilbud
om opptil 60 brukte MLU-oppdaterte F-16 fra Belgia, Nederland og US Air
Force. Dette kan føre videre til at Polen blir Nivå 3 JSF
deltager. (Janes Defence Weekly 30 jan 02)
P-3C Orion skal erstattes
US Navy har besluttet å skifte ut sine P-3C Orion maritime overvåkingsfly
og EP-3E Aries elint fly. Det er allerede besluttet at det er behov for
en ny bemannet maskin, og at det ikke vil være mulig å dekke
oppdragene bare med satelittbaserte kapasiteter og/eller UAVer (Unmanned
Air Vehicles). Derimot må de nye MMA (Multi-Mission Maritime Aircraft)
flyene kunne operere tett sammen med UAVer, eventuelt selv kunne sende
ut og hente inn igjen små UAVer.
En MMA versjon som erstatning for P-3C vil bli utviklet først,
og deretter en versjon for å overta etter EP-3E. Begge versjoner
skal være initielt operative innen 2012. Flytypene som vurderes
som basis for MMA er britenes BAE Systems Nimrod maritime patruljefly,
Boeing 737-700, Airbus A-320/321 og nåværende P-3 som vil
kunne heloverhales og nyoppbygges med state of the art systemer av Lockheed
Martin og Raytheon. (Janes Defence Weekly 16 jan 02)
Finansiering for britiske forsvar
Det store forsvarskonsernet BAE Systems har etablert en egen finansieringsinstitusjon,
BAE Systems Capital, for å finansiere vedlikehold og andre tjenester
i forbindelse med forsvarskjøp. Hensikten er å bidra til
å løse det britiske forsvarets problemer med begrensede budsjetter
ved å tilby nye og betydelig mer smidige betalingsordninger, der
kjøp av forskjellige former for støtte kommer inn i den
økonomiske helheten.
BAE Systems Capital er verdens første i sitt slag, men det ventes
at andre slagkraftige forsvarsindustrier vil følge etter for ikke
å overlate dette markedet til britene alene. BAE Systems Capitals
første tilbud gjelder RAFs Hawk Synthetic Training Facility.
Samtidig er det tegn til at USAs forsvarsindustri vil legge betydelige
mengder aksjer ut til salg gjennom innbydelser, åpenbart for å
overta markedet etter at dotcom klappet sammen som investeringsarena for
små og store investorer. (Janes Defence Weekly 30 jan 02)
USAs forsvarsbudsjett - 389 milliarder
President Bush's forslag til første forsvarsbudsjett etter 11.
september er på 379 milliarder dollar (ca 3380 milliarder kroner,
eller over 100 norske forsvarsbudsjetter). I tillegg kommer 10 milliarder
dollar som "krigsreserve". Videre kommer 38 milliarder til "homeland
security" og 15 milliarder som Energidepartementet vil bruke på
programmer relatert til atomvåpen. Totalt 442 milliarder dollar
(ca 3960 milliarder kroner). Grunnbeløpet på 379 milliarder
er en nominell økning på 38 milliarder.
Forsvarsgrenenes anskaffelsesprogrammer er på tilsammen 68,7 milliarder
dollar og forskning og utvikling på 53,9 milliarder.
For Hæren er det foreslått 91 milliarder dollar. Utviklingen
av FCS (Future Combat System) lette og meget avanserte stridskjøretøyer
for de nye og raskt deployerbare BCT (Brigade Combat Team) stridsgruppene,
vil bli forsert. FCS anses som en nøkkel til fremtidens stridsevne.
12 løpende materiellprogrammer avsluttes og ytterligere seks står
for tur, men det omstridte Crusader 155mm/52 kaliber selvdrevne feltartilleriprogrammet
fortsetter. Det gjør også oppdatering av M1 Abrams stridsvogner
og enkelte versjoner M2 Bradley stormpanser, mens to nye Bradley versjoner
skrinlegges.
Marinen ber om 108,3 milliarder. Allikevel viser anskaffelsene av nye
fly og fartøyer en synkende tendens. Først i 2007-8 vil
antall oppstartede nybygninger av fartøyer øke, fra fem
til 8-11 per år. Det nye årsbudsjettet har bare plass til
83 nye fly. Behovet oppgis til 180-210, som planlegges nådd i 2007-8.
Marinekorpset omstridte V-22 Osprey tiltrotor "flyhelikopter"
synes reddet, med 497 millioner dollar til videreutvikling og én
milliard til anskaffelse av 11 maskiner.
Til Flyvåpenet er det foreslått 87,2 milliarder dollar. Herav
går hele 24,6 milliarder til "modernisation and transformation".
Den nye "air dominance" jageren F-22 Raptor ventes å nå
initiell operativ status i desember 2005 og F-35 JSF (Joint Strike Fighter),
som får 1,7 milliarder neste budsjettår, i 2011-12. Forsvarets
samlede investeringer i UAVer (Unmanned Air Vehicles) og andre ubemannede
plattformer blir i budsjettåret på én milliard dollar.
Missile Defence Initiative får 8,3 milliarder. (Janes Defence Weekly
6 feb 02)
Færre US analyser - færre stridsvogner?
"Vi kommer nok til å gå litt bort fra de klassiske analysene,"
sier Secretary of the Air Force James Roche, i et intervju om vurderingene
etter krigen i Afghanistan. Han karakteriserer analyser som en for systemsentrert
tilnærming i motsetning til et virkningssentrert perspektiv.
Et ledd i fremtidig nettverksentrert krigføring vil være
å utruste tankfly for sigint og som reléstasjoner, sier Roche.
Det endelig mål for nettverket er at alle ledd vil gi og motta informasjon,
uten å trenge å vite hvor informasjonen i ens eget situasjonsbilde
kommer fra. Bevegelige mål blir en utfordring fordi de er så
tidskritiske. Han antyder at "supercruise" (marsjfart over lydens)
F-22 jagere med f.eks. Small Diameter Bomb (se spalten NMT 12 01: Small
Diameter Bomb kommer) kan være et svar.
Dette kan indikere at det går mot flere enn de 339 F-22 flyene som
er planlagt, alle i air superiority versjon (se spalten NMT 12 00: Bare
339 F-22). Spørsmålet som reises i forbindelse med de stadige
forslagene om flere F-22 er, om pengene kan bli tatt fra JSF (Joint Strike
Fighter) programmet.
US Navy brukte dessuten et antall P-3C Orion maritime overvåkingsfly
over Afghanistan, som integrerte ledd i de nettverksentrerte operasjonene.
De opererte blant annet direkte sammen med RQ-1A Predator UAV (Unmanned
Air Vehicle) og Joint STARS (Surveillance Target Attack Radar System)
fly. P-3C fly overvåket også terreng forut for at marinekorpset
sendte ut patruljer.
Det fremgår også at en av de to MEU (Marine Expeditionary
Unit) som ble satt inn i Afghanistan nå er erstattet med tropper
fra Hærens 101st Airborne Division (Air Assault), som er en helikopterbåren
divisjon. Stabsjef US Army, general John Keane, sier at hæren ikke
vil miste sin kapasitet til store, mer tradisjonelle operasjoner, men
at fremtiden krever en "dramatisk" omlegging i retning av evne
til raskt å gå inn i et uforutsett operasjonsområde
mange steder samtidig, og kjempe om en antall lommer istedenfor skrittvis
å prøve å ta kontroll over store områder. Hæren
var i gang med denne omleggingen allerede før 11. september. Stridsvogner
kan bli erstattet med stridskjøretøyer ("a gun system")
som kanskje bare veier en tredjedel.
Nettverksentrert samband og informasjon som skaper et "øye
som ikke blunker" over fienden er en forutsetning for å fri
seg fra behovet for å konsentrere divisjoner. UAVer (Unmanned Aerial
Vehicles) vil bli flere og mindre. "Vi vil få mikro og mini
UAVer som vi vil sende ut i svermer. Vi vil skyte dem ut som ammunisjon
og de vil kretse i tre eller fire timer (mens de sender informasjon) og
deretter styrte seg selv mot en liten formasjon." sier Keane. Omleggingen
vil bli dramatisk og føre til at andre lands arméer på
samme vis endrer sin måte å slåss på, sier han.
(Janes Defence Weekly 9, 16 og 30 jan 02)
Kursk - sjefskifte i Nordflåten
President Vladimir Putin har gjennomført en omfattende utskifting
på topplan i Nordflåten, som en følge av tragedien
med Oscar II-klasse ubåten Kursk, skriver Philip Sen i Navy International.
Samtidig er den nye Bars-klasse (Akula II) atomdrevne angrepsubåten
Gepard overlevert til flåten.
Sjef for Nordflåten, admiral Vjatseslav Popov, er erstattet med
viseadmiral Gennadij Sutsjkov, som kommer fra stillingen som sjef for
Stillehavsflåten. Også Popovs stabsjef, viseadmiral Mikhail
Motsak, ni andre admiraler og tre flaggkommandører er skiftet ut.
I følge Interfax ble Popov avløst grunnet kritikkverdig
organisering av daglige øvelser og stridsøvelser. Dette
synes å korrespondere med lederen for undersøkelseskommisjonen,
sjefsaktor Vladimir Ustinovs syn, mens Popov selv visstnok fremdeles fastholder
at havariet skyldtes kollisjon med en vestlig ubåt. Det antas at
utskiftningen henger sammen med Popovs og hans offiserers motstand mot
Putins politikk overfor vesten.
Under overleveringen av Gepard sa den russiske flåtesjefen, admiral
Vladimir Kurojedov, at Kurskulykken hadde kastet lys over mange problemer
i flåten: "Det er ikke et eneste aktivitetsområde innen
flåten som ikke på en eller annen måte vil bli influert
av tapet av ubåten." " - - problemer er akkumulert over
år - - det er vår oppgave å løse dem."
Ny sjef for Stillehavsflåten, etter Sutsjkov, er viseadmiral Viktor
Fedorov, som tidligere var Sutsjkovs stabsjef ved denne flåten.
(Navy International jan/feb 02)
Aegis mot ballistiske missiler
I januar, og med sjøprøver i februar, testet US Navy den
nyeste oppgraderte versjonen av Aegis combat systemet, Baseline 6 Phase
3 programvare, mot ballistiske missiler. Planen er at denne Aegis versjonen
skal i de seks Arleigh Burke-klasse jagerne DDG-85 - DDG-90. Under sjøprøvene
ble det skutt opp to simulerte ballistiske missiler, og Burke jageren
USS McCampbell (DDG-85) tracket dem gjennom banen for å bygge opp
en beskytningsløsning. Samtidig testet man en landbasert prototype
av CEC (Cooperative Engagement Capability) systemet, som også britene
og flere andre NATO-land planlegger å innføre som ledd i
utviklingen av nettverkbaserte sjøoperasjoner. CEC vil blant annet
kunne håndtere i sann tid ballistisk missil måldata fra en
rekke skips- og flybaserte sensorer.
Neste skritt blir Aegis Baseline 7 Phase 1 for Arleigh Burke jagerne DDG-91
- DDG-107, og for oppdatering av Ticonderoga-klasse krysserne fra 2006.
Testene dreier seg om område TBMD (Tactical Ballistic Missile Defence),
også kalt "lower tier" i motsetning til theaterwide TBMD.
Utviklingen omfatter også oppdatering av AN/SPY-1 radaren. Standard
SM-2 Block IV missiler vil bli oppdatert til Block IVA med blant annet
en infrarød sensor for å tracke missiler når de kommer
inn i atmosfæren. Baseline 6 Phase 3 programvaren skal også
kunne kjøre CEC, ESSM (Evolved Sea Sparrow Missile), oppdatert
SQQ-89 antiubåt system, et datalink management system og et system
som vil levere navigasjonsdata til combat systemet. Samtidig skal Aegis
systemets UYK-43 computere skiftes ut med kommersielt utviklede prosessorer.
(Proceedings jan 02)
Israelsk-indisk allianse
En israelsk-indisk etterretnings- og antiterroravtale ble inngått
i fjor sommer og i januar i år ble det oppnådd enighet om
konkret og nært samarbeid. Daniel Sobelman skriver at Israels sikkerhetssjef,
general Uzi Dayan, sier at dette kom i stand under Indias nasjonale sikkerhetsrådgiver
Brajesh Mishras besøk i Israel like over nyttår. Dayan sammenligner
med samarbeidet med USA, med en årlig arbeidsplan og en fastlagt
tidsplan for møter for å vurdere fremgangen i arbeidsplanen
såvel som andre emner som måtte ha dukket opp.
Planleggingen av samarbeidet har åpenbart skutt fart i løpet
av siste halvår, og Dayan var faktisk til konferanse i New Delhi
11. september. Det er også nedsatt tre felles arbeidsgrupper. Dayan
hevder imidlertid at antiterror samarbeidet med USA fremdeles er viktigst.
Han antyder at israelske bidrag har vært medvirkende til flere av
president Bush's tiltak. Israel synes også å ha bidratt til
bl.a. frysing av konti, arrestasjoner og utleveringer.
Felles interesser i bekjempelse av muslimske ekstremister skal være
grunnlaget for avtalen mellom Israel og India. En annen begrunnelse skal
være indisk bekymring for ringvirkningene av det noe dårligere
forholdet mellom Kina og USA, i alle fall før 11. september. Et
tredje grunnlag er det økende indiske kjøpet av avansert
israelsk militær teknologi, spesielt elektronikk, særlig for
Indias store moderniseringsprogram for flåten.
India ønsker også å anskaffe tre israelske Phalcon
flybårne varslings- og kontrollradarsystemer, for ca 1 milliard
dollar. Israel var for en tid siden svært nær ved å
selge Phalcon til Kina, men sterkt amerikansk press stanset salget. Etter
11. september opphevet USA våpenembargoen mot India som ble innført
etter atomprøvene i 1998, og skal nå ha godkjent salg av
Phalcon, men forbeholder seg å vurdere nærmere en del amerikansk
teknologi som er brukt i systemet. Kina har krevd en erstatning på
1 milliard dollar fordi handelen gikk i vasken, i tillegg til refundering
av ca. 250 millioner dollar som ble innbetalt før USA nådde
frem med presset sitt. (Janes Intelligence Review jun 01 og feb 02, Janes
Defence Weekly 9 og 16 jan 02)
|
|
