|
Forsvarets stabsskoles hovedoppgave er å kvalifisere utvalgte
offiserer til å fylle stabs- og lederposisjoner ved nasjonale og
internasjonale enheter. Vi støtter også forsvarsledelsen
på områder der skolen har spesialkompetanse, og under kriser
og konflikter gir vi militærfaglige kommentarer til media.
Stabsskolens visjon er å bli nasjonalt ledende innen helhetlig ledelse
og anvendelse av militærmakt. Vi ønsker også å
bli en akademisk anerkjent institusjon innen rammen av Universitets- og
høyskoleloven. Det er vi ikke i dag, men vi er inne i en utvikling
som vil føre oss dit.
Ny skoleordning
Et vesentlig ledd i utviklingen av stabsskolen er at vi har forlatt kurs-formen
der elevene lærte "litt om alt". Gradvis har vi dreid
undervisningen i retning av reelle, militærvitenskaplige studier.
Vi går mer i dybden og prioriterer et mindre antall, nøye
utvalgte, fagområder. Skolen vektlegger fellesaspektet (Joint/Combined)
på bekostning av det forsvarsgrenvise, og vi fokuserer på
det operasjonelle og militærstrategiske nivå. Det nasjonalstrategiske
nivå behandles ved Forsvarets høgskole, mens det taktiske
nivå dekkes av krigsskolene, UKS-ene og øvingsavdelingene.
Som ledd i ovenstående avviklet vi sommeren 2001 de tre forsvarsgrenvise
"Grunnkurs i stabstjeneste" (FSTS I for Hæren, Sjøforsvaret
og Luftforsvaret) og erstattet dem med et felles "Grunnstudium"
(FSTS I). Samtidig endret vi FSTS II fra et "Videregående kurs
i stabsstjeneste" til stabsskolens "Hovedstudium". Sistnevnte
er mest en markering av en utvikling som har pågått siden
stabsskolene ble samlet i 1995.
Grunnstudiet
For FSTS I dreier det seg om en total omlegging, både faglig og
pedagogisk. Studiet består nå av tre moduler, hvorav de to
første gjennomføres som interaktiv, distribuert læring
(på Internet). Modul I er et studium i kvalitativ og kvantitativ
metodelære, som ved sivile høyskoler, og gir fem høyskolepoeng.
Modul II omfatter studier innen militærhistorie, militærteori,
doktriner, konfliktanalyse samt sikkerhets- og forsvarspolitikk. Også
her legges det opp til godkjenning av fem høyskolepoeng. Modul
III er rettet mot styring og ledelse av Forsvarets virksomhet. Forståelse
av sammenhenger og modeller vektlegges.
Det nye Grunnstudiet gir kommende stabsoffiserer et meget godt grunnlag
for tjeneste på midlere nivå ved stab og som avdelingssjefer
på nivå major/orlogskaptein. Det er verdt å merke seg
at det meste av FSTS I nå kan gjennomføres fra et hvilket
som helst tjenestested (i verden), eventuelt fra hjemmet. Betingelsen
er tilgang til Internet. Grunnstudiet åpner for fleksible løsninger,
avpasset den enkeltes livs- og arbeidssituasjon.
Hovedstudiet
Også ved FSTS II skjer det vesentlige endringer, både i syllabus
og pedagogisk modell. Før fremmøte på Akershus gjennomføres
en nettbasert Forstudie. Deretter veksler tradisjonell klasseromsundervisning
med forelesninger, seminar, kollokvier, gruppearbeid og studiereiser,
samt to stabstjenesteøvelser, der studentene planlegger og spiller
gjennomføring av én artikkel 5 og én fredsstøttende
operasjon. Til den praktiske delen av øvelsene bruker vi det tidligere
NATO-hovedkvarteret på Kolsås, som har nødvendig infrastruktur,
bl.a. NORCCIS II. Vi anvender også egne web-løsninger som
gir god oversikt og høy læreeffekt. Studentene dekker samtlige
funksjoner i NATOs J-struktur og blir godt kjent med alliansens planleggingsarkitektur.
Så vidt vi kan se, driver vi fordypningen innen fellesoperasjoner
lengre enn i noe kjent samarbeidsland.
Fra neste år vil vi også tilby fordypning rettet mot stabstjeneste
på militærstrategisk nivå, med vekt på styring
og ledelse av styrkeproduksjon og høyere forvaltning. For påfølgende
år vurderer vi dessuten om vi - sammen med Forsvarshögskolan
i Stockholm - skal tilby en fordypningsmodul innen teknisk logistikk.
I så fall vil vi dekke samtlige av Forsvarets tre styringsområder.
Ovenstående må ikke forstås slik at vi spesialutdanner
våre fremtidige offiserer til kun å arbeide innenfor ett av
styringsområdene. Grunnlagsstudiene i første halvår
av rammebetingelser, militærmakt, konflikt- og områdestudier,
samt sikkerhets- og forsvarspolitikk, er felles. Det samme er øvelsene,
studiereisene og syntesen til slutt, der vi "syr sammen" hele
studiet og ser det i en større sammenheng. Det som er nytt, er
at vi ikke lenger lar studentene fordype seg innen mer eller mindre tilfeldige
emner, men innen hovedfelt som de senere skal arbeide innenfor eller samvirke
med. Vi sørger også for at studiegruppene, når de passerer
milepæler, fremlegger konklusjoner og erfaringer i plenum, slik
at hele kullet får med seg essensen.
Det er viktig å presisere at alle går ut av FSTS II med den
samme formelle status. De har gjennomført landets høyeste
fagmilitære utdanning og konkurrerer om de høyere stillinger
i Forsvaret og internasjonalt på like vilkår. Innsnevring
av tjeneste- og karrièremulighetene er det siste vi ønsker
på dette nivå.
Akademisering
Når stabsskolen endres til reelle høyskolestudier, er det
naturlig å søke akademisk anerkjennelse. Flere av Forsvarets
skoler, bl.a. befals- og krigsskolene, har allerede fått godkjent
høyskolepoeng for hele eller deler av utdanningen, og som nevnt
gjelder det nå også for FSTS I. I neste omgang vil vi konsentrere
oss om FSTS II, som trolig vil kunne godkjennes som en fullverdig årsenhet
og dermed gi 20 poeng i høyskolesystemet.
Avstanden til akademiske grader bør heller ikke være lang.
Vi ser at utenlandske stabsskoler tilbyr norske offiserer et Master-grad
studium parallelt med stabsutdanningen. De godkjenner norsk krigsskole
og stabsskole som tellende grunnlag. På tilsvarende vis bør
også vi legge forholdene til rette for akademisk påbygging,
fortrinnsvis ved å satse videre på eksisterende stipendiatordning.
Vi finner et godt grunnlag for akademiseringen i den nylig fremlagte Forsvarets
militærfaglige utdanningsstudie (FMUS). Den legger opp til at krigsskolene
skal føre kadettene frem til Bachelor nivå. FMUS legger videre
opp til at krigsskolene skal tilby offiserer "fordypningsstudier
innen- og utenlands, ved sivile eller militære utdanningsinstitusjoner",
opp til Master nivå. Det er selvsagt mulig, men trolig vil det være
mest rasjonelt å knytte all videregående offisersutdanning
helt opp til Ph D til Forsvarets stabsskole / Forsvarets skolesenter (FSS).
Dermed er det ikke sagt at ikke studier innen relevante områder,
som f eks land-, sjø- eller luftmakt, kan skje ved krigsskolene,
likeså vel som ved andre militære eller sivile læresteder.
Som ledd i ovenstående trenger vi autorisasjon i Norgesnettet av
universitet og høyskoler. Det kan løses etter britisk eller
amerikansk modell. Den britiske stabsskolen har knyttet seg til King's
College, som håndterer den akademiske delen. Amerikanerne har utviklet
sine militære læresteder til selvstendige høyskoler.
Den siste modellen er langt mer ressurskrevende enn den første,
da den forutsetter en solid akademisk basis ved institusjon, bl.a. i form
av forskning og utvikling (FoU) på høyere nivå. På
Akershus har vi anerkjent FoU-kompetanse ved Institutt for forsvarsstudier,
vi har utviklingskompetanse ved stabsskolens avdelinger, og fra høsten
av også ved Forsvarets institutt for ledelse og Forsvarets forvaltningsskole.
Samlet vil de utgjøre et ikke ubetydelig FoU miljø, som
vil bli ytterligere styrket med nettverk til andre FoU relaterte institusjoner
i Forsvaret.
Likevel tror jeg at vi ved stabsskolen vil være mest tjent med å
forfølge den britiske modellen, ved at vi knytter oss til Universitetet
eller Høyskolen i Oslo. Det vil gi en raskere, enklere og langt
rimeligere innpassing i Norgesnettet. Trolig rommer den også større
utviklingsmuligheter.
Avslutning
Utviklingen av stabsskolen kan ikke sees isolert. Den må sees som
en del av det nye Forsvarets skolesenter (FSS) på Akershus, som
stabsskolen har vært en pådriver til. Vi ser nå fremveksten
av et kraftsenter innen høyere militær utdanning på
linje med Forsvarshögskolan i Sverige og Forsvarssakademiet i Danmark.
Videre må endringer i stabsutdanningen sees i sammenheng med forslagene
i Forsvarets militærfaglige utdanningsstudie, som støtter
opp om den pågående utvikling ved stabsskolen og ved skolesenteret
på Akershus. Den nye, militære utdanningsordning, som studien
legger opp til, er dessuten meget godt tilpasset utviklingen innen sivil,
høyere utdanning, herunder innføringen av internasjonale,
akademiske grader etter Mjøs-utvalgets modell. Det liker vi.
I stabsskolens videre utvikling ønsker vi også å knytte
oss til både militære og sivile utdanningsnett, herunder de
nettverk som er under utvikling i NATO og internasjonalt. Her vil det
komme tilbud i form av moduler som vi både skal utnytte og bidra
til.
I tilpasningen av vårt utdanning til studiemodeller, akademiske
grader og tilbudene på de ulike netteverk må vi imidlertid
være aktpågivne. Under ingen omstendighet kan vi overlate
roret til andre. Forsvarets ledelse må holde på myndigheten
til å fastsette premisser og innhold i den militære utdanning.
Så er det opp til oss ved skolene å være i takt med,
og helst i forkant av, utviklingen i Forsvaret.
|
|
