| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

 

Nettverksentrert mot Taliban
I vesentlig større grad enn i 1990-årenes kriger var krigen i Afghanistan preget av informasjonsoverlegenhet og effektive nettverksentrerte operasjoner, skriver Bryan Bender, Kim Burger og Andrew Koch i Janes Defence Weekly. Spesialstyrker og etterretningsenheter, blant annet CIA, opererte sammen med lokale anti Talibanstyrker på bakken. De hadde ofte direkte samband til flyene og leverte sann tid og nær sann tid måldata i form av laserbelysning eller GPS satelittkoordinater over radio eller bærbar PC til flyene i luften over dem.
Det var dette samarbeidet mellom styrker på bakken og flyene som muliggjorde omleggingen fra flyangrep mot infrastruktur som luftvern, flyplasser og depoter, og til bekjempelse av mål ved fronten. Dette ble et gjennombrudd, der det i realiteten var bakkestyrkene som støttet flyene og ikke omvendt. Bakkestyrkenes oppgave var å lokalisere fienden eller tvinge ham til å eksponere seg ute i åpent terreng, slik at flyene kunne angripe. Men nettopp denne oppgaven var av helt vital betydning og krigen kunne følgelig ikke ha vært ført frem som den ble uten bakkestyrker. For US Army ligger det en utfordring i å utvikle tilstrekkelig lett, mobil og raskt deployerbar kapasitet til slike operasjoner, som i Afghanistan ble håndtert av spesialstyrker og deler av den lette 10th Mountain Division, støttet av to lette MEU (Marine Expeditionary Unit).
Erfaringene fra Afghanistan vil i følge sentrale amerikanske kilder få ytterst stor betydning for USAs forsvarsplanlegging. Andre advarer om at to kriger aldri er like. Taliban var ingen formidabel motstander.
Enkelte amerikanske kilder antyder at "sømløst" nettverksentrert samvirke mellom fly, bakkestyrker og lokale styrker, kan tjene som modell for en eventuell nedkjemping av Saddam Hussein og eventuelle Al-Qaeda styrker i Somalia etc. Uaktet uenighet om betydningen for fremtiden, synes det sannsynlig at ISR (Intelligence, Surveillance, Reconnaissance), lang rekkevidde strike i form av både plattformer og våpen, bedre sensorer med evne til å trenge igjennom kamuflasje og identifisere måltype og venn-fiende og med evne til å finne og beskyte mål i bevegelse, datalink, nettverk og data fusion, spesialstyrker, psyops og våpen mot særlig harde og dypt nedgravde mål, vil få økt prioritet. Det antydes at fly med kommando og kontroll integrert med ISR, Multi-Sensor Command and Control Aircraft (MC2A), kan komme i tjeneste fra 2009. Satelitter vil fortsatt spille en viktig rolle i helheten.
Overføring av data fra sensorer som finner mål og til systemer som sikter våpen er en utfordring. To feilbombinger i Afghanistan antydes å kunne henge sammen med problemet. USAs flyvåpen har nå opprettet en stilling som stabsjef for stridsintegrasjon. Og JICO (Joint Interoperability Control Officer) vil bli en stadig viktigere jobb i strid.
En kommisjon ledet av pensjonert flygeneral James McCarthy skal nå analysere erfaringene, blant annet en del innledende problemer da blant annet Al-Qaeda og Taliban ledere skal ha unnsluppet ved rundt et dusin anledninger. Målsettingen nå er å presse tiden fra identifisering av tidskritiske høyverdi mål og til flyangrep ned til omtrent ti minutter. Problemet er velkjent både fra Gulfkrigen og Kosovo, og henger ikke bare sammen med operativ anvendelse av teknologi men også med Rules of Engagement.
En del av USAs kampfly har dessuten ennå ikke digitalt satelittsamband og er derfor ofte avhengige av at samband går via systemer som AWACS (se også nedenfor: Predator tapt over Irak, og B-2As lengste tokt).
Rekognoseringsatelitter spilte en viktig rolle, også i Battle Damage Assessment (BDA). Data fusion av informasjon fra KH-11 optiske satelitter og Lacrosse radarsatelitter, og fra fly og UAVer, har sterkt økt fart og nøyaktighet i BDA.
Konturer er allerede synlige av debatt om pågående og fremtidige våpensystemer. Blant annet peker marinekorpset på behovet for det omstridte V-22 Osprey tiltrotor "flyhelikopteret" (se spalten NMT 4 01: "Fiskeørn krasjlander?), fordi det har større rekkevidde og lasteevne enn selv de største helikopterne. Mot en fiende med vesentlig bedre luftvern vil flystyrker måtte bestå av F-22 jagere, B-2 bombefly og en ny langtrekkende strike plattform, kanskje noe mindre enn B-2 (se nedenfor: USA utvikler B-X?). Her nevnes foreløpig ikke JSF (Joint Strike Fighter), tvert imot stilles spørsmålet om det er behov for så mange taktiske strike fly som i dag. Det stilles imidlertid også spørsmål ved antallet F-22, grunnet den høye prisen. 155 mm/52 kaliber Crusader selvdrevet artilleri får søkelyset mot seg fordi dette nye skytset er så tungt og vanskelig deployerbart.
Det fremgår også at amerikanerne nok følte seg bekvemt frigjorte fra komplikasjonene ved en koalisjonsoperasjon som i Kosovo. USA avslo som kjent de fleste tilbud om styrkebidrag i krigsfasen. (Janes Defence Weekly 19 des 01, 2 jan 02)

B-2As lengste tokt

I løpet av de tre første dagene av bombingen i Afghanistan, fløy seks B-2A bombefly tokt på mer enn 40 timer, fra hjemmebasen Whiteman i delstaten Missouri. Ett av toktene varte i over 44 timer. Dette var det lengste operative angrepsflytokt i historien. Det er i dag en primærrolle for USAs langtrekkende bombefly å kunne angripe mål hvor som helst i verden på nonstop tokt fra det amerikanske kontinent, om nødvendig med flere fyllinger av drivstoff i luften. På toktene til Afghanistan fløy B-2 normalt til Diego Garcia i det Indiske hav etter utført bombing, der man skiftet besetning mens motorene gikk. Deretter brukte flyene 30 timer tilbake til Whiteman, slik at toktene for flymaskinenes del ble på totalt over 70 timer uten at motorene ble stanset. B-2A besetningene trener i simulator på tokt på opptil 50 timer. B-1B og B-52H bombeflyene opererte primært tur-retur Diego Garcia og fra baser i Gulfen.
Både B-2A, B-1B og B-52H langtrekkende bombefly fikk oppdaterte måldata i luften underveis til Afghanistan, slik at de kunne brukes i nærstøtte. På grunn av de lange avstandene for taktiske kampfly fra hangarskip i Det arabiske hav og fra de få tilgjengelige landbasene i Gulfen, spilte de langtrekkende bombeflyene en forholdsvis stor taktisk rolle. Avstandene medførte også et meget hardt press på tankflyflåten.
Planene fra før 11. september om å redusere antall langtrekkende bombefly synes imidlertid foreløpig å ligge fast (se spalten NMT 10 01: Færre USAF bombefly), selv om man også diskuterer flere fly i klasse med B-2A (se spalten NMT 11 01: Debatt om USAs forsvar). USAF har også iverksatt et program verd 834 millioner dollar for å modernisere 60 av sine B-1B langtrekkende bombefly. B-2A oppdateres også. Air Force Secretary James G. Roche sier at globale rekognoserings og strike midler nå har høyeste prioritet. Den operative reorganiseringen av styrkene til Aerospace Expeditionary Forces har vist seg å være riktig, sier han.
USA har også brukt fire av sine gamle BLU-82 6800 kg trykkbomber, som ble utviklet under Vietnamkrigen primært for å rydde landingsplasser for helikoptere. Det ble bare produsert 225 BLU-82 og lagrene i dag er små. I Afghanistan ble bombene (som ikke er air-fuel våpen) brukt tre ganger mot Taliban og Al-Qaeda tropper ved fronten, for sjokkbølge og psyops virkning. Den fjerde ble sluppet av et MC-130 Combat Talon (Hercules) mot en hule i Tora Bora, med andre ord et HDBT (Hard and Deeply Buried Target) mål. Den enorme trykkbølgen hevdes å ha drept mange inne i hulen. Mot HDBT ble ellers benyttet GBU-28 laserstyrte 2250 kg glidebomber, som er spesielt beregnet på harde og nedgravde mål, og mot meget dype huler den spesielt presise TV/IIR (Imaging Infrared) AGM-130 styrte 900 kg glidebomben med rakettmotor, for å stenge tunnelåpningene.
På en felles pressekonferanse under USAs forsvarsminister Donald Rumsfelds besøk i Saudi-Arabia umiddelbart før bombingen begynte, sa den saudiske forsvarsminister prins Sultan bin Abdul Aziz at USA ikke hadde bedt om å få bruke flybaser i landet til bombingtokt.
Det vil ta over tre år og koste 800 millioner dollar å reparere Pentagon etter angrepet 11. september. Wedge 1 og 2 må rives og gjenoppbygges fra grunnen. (Janes Defence Weekly 5 og 19 des 01, Air Force Magazine des 01)

USA utvikler B-X?

Etter Afghanistan går USAs flyvåpen videre med planene om en "global strike task force" bestående av B-2A bombefly og F-22 jagere, skriver Nick Cook i Janes Defence Weekly. Man vurderer også et B-X strike konsept, som kanskje kan bli en plattform med marsjfart over to ganger lydens, alternativt et sømløst nettverksentrert "system of systems" med likhetstrekk med britenes FOAS (Future Offensive Air System). FOAS vil etter alt å dømme bli bygget opp rundt Eurofighter Tranche 3 versjonen, som kommer fra år 2010), britenes planlagte 150 JSF (Joint Strike Fighter), Tomahawk kryssermissiler og UCAV (Unmanned Combat Air Vehicle). I motsetning til FOAS vil imidlertid det amerikanske konseptet få global rekkevidde. (Janes Defence Weekly 2 jan 02)

Nedskyting av passasjerfly

De amerikanske reglene for nedskyting av passasjerfly som ble innført etter 11. september, gjelder kaprede fly som truer liv på bakken. Hvis det er tilstrekkelig tid til rådighet, skal beslutningen om nedskyting tas av presidenten, i egenskap av øverstkommanderende. Hvis det av en eller annen grunn ikke er tid til eller mulig å legge beslutningen hos presidenten, kan ordre om nedskyting gis av sjefen for North American Aerospace Defence Command, som for tiden er general Ed Eberhart.
Hvis det står om sekunder, kan beslutningen tas av sjefen for 1st Air Force på det amerikanske kontinent, for tiden generalmajor Larry K. Arnold, og for Alaskas del av generalløytnant Norton A. Schwartz, på Elmendorf flystasjon i denne delstaten. Tilsvarende kan admiral Dennis C. Blair, sjef for Pacific Command, fatte beslutningen for Hawaii.
Samtidig har USA opprettet to nye antiterror sjefstillinger. Data sikkerhetsspesialisten Richard A. Clarke er blitt cyber security rådgiver for presidenten, mens pensjonert hærgeneral Wayne A. Downing er blitt Anti-terrorism Director. Begge vil arbeide direkte under sikkerhetsrådgiver Condoleezza Rice og den nye Director, Office of Homeland Security Thomas Ridge som ble utnevnt i denne stillingen straks etter 11. september, samtidig med at pensjonert brigader fra hæren, nå Secretary of the Army, Thomas White ble Pentagons utøvende sjef for homeland security (se spalten NMT 11 2001: "USA går for "homeland defence"). (Air Force Magazine des 01)

US antiterror brigade

USAs marinekorps har organisert en antiterror brigade som var operativ fra 1. desember. Brigaden er dannet ved at de tre tidligere selvstendige antiterror enhetene Marine Security Force Battalion, Marine Security Guard Battalion og Chemical, Biological Incident Response Force er samlet i brigadeforband.
Videre vil 1st Battalion, 8th Marines bli utviklet til en antiterror bataljon som vil inngå i brigaden. Det var denne bataljonen som ble rammet av et stort bombeattentat i forlegningen sin i Beirut i 1983, der 241 marinesoldater mistet livet. Fullt oppsatt blir brigaden på 4800 personell. Første sjef er brigader Douglas V. O'Dell Jr. (Air Force Magazine des 01)

Predator tapt over Irak

En RQ-1B Predator, en oppgradert versjon av RQ-1A Predator UAV (Unmanned Aerial Vehicle), gikk tapt over det sørlige Irak 10. oktober. Pr medio november var det ikke offentlig kjent om den var skutt ned eller hadde havarert av andre årsaker. En Predator styrtet også i samme område 11. september og er senere offisielt erklært et "combat loss".
Over Afghanistans utilgjengelige fjellandskap, uten særlig nevneverdig luftvern, hevdes UAVene å ha vist seg ideelle. I Afghanistan brukte USA foruten Predator og den større RQ-4A Global Hawk UAVen (se spalten NMT 6/7 2001: Global Hawk flyr langt), også RC-135 Rivet Joint sigint fly, U-2 rekognoseringsfly og E-8 Joint STARS (Surveillance Target Attack Radar System) fly, med Link 16 og andre datalinker i det som er blitt karakterisert som et meget vellykket nettverksentrert system. Med unntak for Joint STARS, men med EP-3E Aries (samme type som ble tvunget ned i Kina) er disse systemene nå identifisert som mangelvare. UAV synes å bli et satsingsområde, særlig UAVer med lang utholdenhet over målområdet. Dette synes å bety at Global Hawk vil bli en primær plattform, på sikt kanskje en større versjon.
Predator skal også ha blitt brukt til laserbelysning for laserstyrte bomber sluppet fra fly, og CIA skal ha brukt to Predatorer som selvstendige plattformer for AGM-114 Hellfire laserstyrte missiler, mot høyverdi mål. Predator skal også ha sendt målbilder direkte til fly som AC-130U Spectre (Hercules) gunship. USA vil nå anskaffe åtte flere Spectre, en ny type gunship vurderes.
En UAV som gikk tapt over Afghanistan 22. september, som Taliban hevdet var en fly mens flere vestlige medier mente var en Predator, var en I-Gnat operert av CIA.
Fra desember 1998 og frem til november 2001 hadde irakisk luftvern avfyrt bakke til luft missiler eller kanonild mot amerikanske og britiske fly mer enn 1050 ganger. I 2001 hadde det frem til november vært 430 slike tilfeller, sammenlignet med 300 i år 2000. Irakiske fly hadde krenket den sørlige no-fly sonen ca 160 ganger i disse tre årene. USA og koalisjonen har lenge hevdet at det er nødvendig å ødelegge irakisk luftvern kontinuerlig for å kunne slå til mot Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen raskest mulig, uten først å måtte bruke tid på å nedkjempe luftvernet (se spalten NMT 11 2001: Luftvern må ødelegges). (Janes Defence Weekly 10 okt 01, 2 jan 02, Air Force Magazine des 01, Janes Intelligence Review des 01)

Saddam bak Osama?

Forslagene om å styrte Saddam Hussein i forlengelsen av krigen i Afghanistan, bunner i indikasjoner på at Saddam har samarbeidet med og delvis finansiert Osama bin Laden. Indikasjonene er usikre, skriver Ed Blanche i Janes Intelligence Review. Det er imidlertid forholdsvis klare indikasjoner på at Saddam var involvert i det første angrepet på World Trade Center (WTC), 26. februar 1993.
Saddams regime er sekulært og høstet lenge sterk motvilje fra fundamentalistiske kretser, ikke minst under krigen mot Ayatollah Khomeinis Iran. Senere har han imidlertid skaffet seg religiøse alibier og arbeidet energisk for å knytte islamistene til seg. Arabiske medier hevder at en irakisk delegasjon, med sudansk støtte, var i Afghanistan høsten 1998. Her møtte den bin Laden. Man skal blant annet ha diskutert samarbeide om kjemiske våpen og bin Ladens stilling etter USAs angrep med Tomahawk kryssermissiler i august dette året. Angrepet var som kjent president Clintons svar på bombeattentatene mot USAs ambassader i Nairobi og Dar Es Salaam. Delegasjonen skal ha invitert bin Laden til å flytte til Irak. Saddam skal ha styrket kontakten med bin Laden og andre terrorgrupper, igjen med sudansk støtte, etter det fire dager lange amerikansk-britiske flyangrepet i desember 1998.
En av kaprerne fra 11. september skal ha møtt en høytstående irakisk etterretningssjef et sted i Europa i første halvdel av 2001. Tidligere CIA-sjef James Woolsey er blant dem som viser til indikasjoner på at Saddam var involvert i angrepet på WTC i 1993, til tross for at USAs offisielle versjon begrenser seg til å peke ut bin Laden. En Ramzi Yousef er dømt for angrepet, og USA hevder at han egentlig er pakistaneren Abdul Basit, en av bin Ladens menn. Etter først å ha flyktet fra USA til Irak ble han arrestert i Pakistan i 1995, i et lite hotell som var eid av bin Laden, og utlevert til USA.
Basit var i Kuwait da Irak invaderte i 1990, og Woolsey hevder at hans identitet da ble overtatt av en irakisk agent. Det skal altså være denne agenten som er dømt i USA, under navnet Ramzi Yousef. Woolsey viser til blant annet en høydeforskjell på 12 cm i Basits persondata fra henholdsvis 1989 og 1992. Flere arabiske land støtter Woolseys syn. En egypter som også rømte USA etter angrepet på WTC i 1993, Mahmud Abu Halima, er tatt i Egypt og har forklart i avhør at to irakere var med på angrepet, og at den ene av dem var Yousef som Halima sier han med sikkerhet vet er iraker. Det skal ha vært FBI og Clinton-administrasjonen som i 1993 penset etterforskningen over fra Saddam til bin Laden. I blant annet Egypt skal det imidlertid være en oppfatning at Clinton i realiteten besvarte angrepet med kryssermissilene som ble brukt mot etterretningshovedkvarteret i Bagdad i juni 1993, selv om den offisielle versjonen er at dette var svar på et forpurret attentat mot tidligere president Bush under et besøk i Kuwait.
Bildet er imidlertid komplisert. Flere er ettersøkt for WTC 1993. I annen sammenheng fremgår at Yousef også er utpekt som hjernen bak attentatet mot paven og flere planer om flykapringer. En av bin Ladens svigerbrødre, Mohammad Jamal Khalifa, er knyttet til de samme sakene. Han fikk i sin tid en dødsdom in absentia i Jordan. Den ble senere omgjort, noe som ble anket av påtalemyndigheten, hvorpå Khalifa ble arrestert i USA og anmodet seg utlevert til Jordan. Her ble anken avvist og han slapp fri. Nå hevdes han å være arrestert i Saudi-Arabia, og muligheten for en oppklaring av Yousefs identitet kan dermed være tilstede. Hvis saudierne vil.
Det er trolig at bin Laden sto bak angrepene på WTC og Pentagon 11. september, sier Woolsey. Men Saddam Hussein kan stå bak bin Laden. (Janes Intelligence Review des 01)