Norsk militært Tidsskrift - Norwegian Military Journal

Luftmakt i en ny tid.

Av Arne Gjennestad.

Innledning
På 1990-tallet økte tilsynelatende luftmaktens betydning i utførelsen av militære operasjoner i forskjellige konflikter. Tiåret startet med den massive "air campaign" i den USA-ledede koalisjonens krig mot Irak. Luftmakt ble senere brukt av Storbritannia og USA i mindre militære operasjoner mot Irak. I krigen i Bosnia ble også utfallet i vesentlig grad påvirket av luftmakt. Tiåret ble avsluttet med NATOs luftkrig mot Jugoslavia, for å forhindre en humanitær katastrofe i Kosovo utløst av serbisk etnisk rensing. Luftmakt har blitt flittig brukt i løsningen av konfliktene, mens bakkestyrkene har fått mindre fokus. De har enten vært avskåret fra å virke effektivt, ikke blitt brukt i det hele tatt, eller blitt brukt i sluttfasen av og etter konfrontasjonene. Kosovokrigen tilhørte den siste kategorien, og satte nok en gang fart i diskusjonen rundt bruk av luftmakt som eneste eller (hoved-) maktfaktor i løsningen av en konflikt.
At luftmakt i stor grad har blitt brukt alene i konflikter, uten større bidrag fra bakkestyrker er allikevel ikke noe nytt. Pionerene i denne formen for bruk av militære styrker var Storbritannias Royal Air Force. I mellomkrigstiden ble flystyrker på bekostning av bakkestyrker brukt til kontroll av koloniene. Også i perioder etter 1945 opererte britene luftmakt i koloniene, spesielt under konfliktene ved oppløsningen av disse satte britene inn luftstyrker for å styrke egen stilling. Grunnlaget for å gi svar på mange av de problemstillinger som har kommet opp i forbindelse med bruk av luftmakt under konfliktene på Balkan i løpet av 1990-årene, kan derfor tenkes å bli funnet ved å studere britenes luftoperasjoner i koloniene.

Kaptein Arne Gjennstad tjenestegjør som operasjonsoffiser i MSAM batt 51M i Luftverngruppe Bodø hovedflystasjon