|
Den
russiske føderasjons nasjonale sikkerhetskonsept Dette nasjonale sikkerhetskonseptet ble godkjent ved dekret av 10. januar 2000. Det ble undertegnet av fungerende president V. Putin. Dokumentet var det første i en rekke av grunnleggende doktriner om Russlands oppfatning av landets sikkerhetsmessige, utenrikspolitiske og militære situasjon, samt interesser og ambisjoner på disse felter, som ble offentliggjort i løpet av kort tid. Jeg skal i denne artikkelen presentere hovedtrekkene i sikkerhetskonseptet i sammendrag og deretter foreta en kort, generell vurdering av denne doktrinen.1 Av: Roald Gjelsten Under lesningen kan det være nyttig å huske at dokumentet ble skrevet rett etter at konflikten i Kosovo fant sted. Nærheten til denne erfaringen preger fremstillingen noe som gjør at den senere utviklingen av de internasjonale relasjoner – ikke minst Russlands forhold til USA, nok har gjort at doktrinen hadde tjent på en oppdatering. Et viktig formål med denne gjennomgangen er imidlertid å få frem det Russland ønsket å formidle på det tidspunkt sikkerhetskonseptet ble utarbeidet og publisert. Et interessant aspekt ved dette er at det setter i relieff hvor mye som har endret seg på dette felt de siste par årene. Gjennomgang Sikkerhetskonseptet er et bredt anlagt dokument som i generelle termer beskriver hvordan Russland skal sikre innbyggere, samfunn og stat mot alle former for ytre og indre trusler. Innledningsvis beskriver konseptet Russlands plass og ambisjoner i verdenssamfunnet. I følge dokumentet er dette etter den kalde krigen karakterisert av to motstridende og gjensidig ekskluderende utviklingstendenser. Den første trenden omfatter de stater som satser på å forbedre mekanismene for å håndtere viktige mellomstatlige prosesser innenfor økonomi, politikk, vitenskap, teknologi, miljø og informasjon i fellesskap til beste for alle. Russland vil bidra til å etablere en flerpolar verden på dette grunnlag. Den andre tendensen som sikkerhetskonseptet vektlegger, er at de vestlige industrilandene under ledelse av USA i stor grad ved hjelp av militærmakt, på viktige felt ensidig prøver å påtvinge medlemmene av det internasjonale samfunn sine løsninger ved å omgå grunnleggende regler i folkeretten. Dokumentet understreker at en rekke stater konkurrerer om å styrke sin innflytelse på global politikk og søker å realisere sine ambisjoner blant annet gjennom å utvikle masseødeleggelsesvåpen. Det slås fast at militærmakt og trussel om bruk av tvang fortsatt utgjør sentrale aspekter i forholdet mellom stater. Det fremholdes at Russland er en verdensmakt med århundrelang historie og rike kulturelle tradisjoner. På tross av den komplekse internasjonale situasjonen og landets midlertidige vanskeligheter, fortsetter Russland å spille en viktig rolle på mange felt i de mellomfolkelige relasjoner. Konseptet understreker at landet har mange felles interesser med andre stater i å løse oppgaver som truer internasjonal sikkerhet. Dokumentet lister spredning av masseødeleggelsesvåpen, regionale konflikter, internasjonal terrorisme, handel med narkotika og akutte økologiske problemer som de mest sentrale utfordringer. Det fremgår videre at på tross av disse felles interesser, er det stater som anstrenger seg for å hemme Russland politisk, økonomisk, militært og på andre måter. Dersom russiske interesser blir oversett når viktige internasjonale spørsmål avgjøres, kan det bidra til å svekke internasjonal sikkerhet og stabilitet samt underminere de positive resultater som er oppnådd i internasjonalt samkvem. Det understrekes spesielt at internasjonal terrorisme er grenseoverskridende og at en samlet innsats er nødvendig for å nøytralisere denne trusselen. Deretter redegjør konseptet for Russlands nasjonale interesser på individ-, samfunns- og statsplanet. Det understrekes at disse definerer statens langsiktige målsettinger og strategi, samt danner grunnlaget for mer kortsiktige mål både i innenriks- og utenrikspolitikken. På individnivå fremholdes konstitusjonelle rettigheter og personlig trygghet, samt forbedring av levestandard og mulighet for personlig utvikling. På samfunnsplanet betones styrking av demokratiet, samt etablering av retts- og velferdsstaten. Med hensyn til statens interesser fremheves ukrenkeligheten til det konstitusjonelle systemet, Russlands suverenitet og territorielle integritet. I tillegg vektlegges politisk, økonomisk og sosial stabilitet, opprettholdelse av lov og orden, samt utvikling av internasjonalt samarbeid på likeverdige vilkår. Det understrekes at en bærekraftig økonomi utgjør kjernen eller nøkkelfaktoren for å ivareta Russlands nasjonale interesser. Når det gjelder den internasjonale setting, er de nasjonale interesser blant annet å opprettholde landets suverenitet, styrke posisjonen som stormakt og senter for innflytelse i en flerpolet verden. I den militære sfære er Russlands interesser å beskytte sin uavhengighet, suverenitet og territorielle integritet, samt å forhindre militær aggresjon mot landet og dets allierte herunder sikre betingelser for en fredelig og demokratisk utvikling. Det understrekes at en avgjørende komponent av Russlands nasjonale interesser er å verne individer, samfunnet og staten mot terrorisme, herunder internasjonal terror. Den neste hoveddelen av sikkerhetskonseptet behandler trusler mot Den russiske føderasjons nasjonale sikkerhet. Dokumentet slår i innledningen fast at tilstanden i nasjonaløkonomien er utilfredsstillende og at strukturen av stats- og samfunnsapparatet er mangelfullt utviklet. Dette, fremholdes det, sammen med politisk polarisering, kriminalisering av sosiale forbindelser, fremvekst av organisert kriminalitet og terrorisme, samt en generelt forverring av mellommenneskelige relasjoner og internasjonalt samkvem, samlet skaper et bredt register av indre og ytre trusler mot landets sikkerhet. I det etterfølgende utdypes dette. Det tegnes et dystert bilde av utviklingen i økonomien: Synkende brutto nasjonalbudsjett, minskende investeringer, mangel på innovasjon, forringelse av det vitenskaplige og teknologiske potensial, stagnasjon i landbruket, et banksystem som ikke fungerer, statens økende gjeldsbyrde internt og overfor utlandet, en eksport dominert av energi og råvarer, samt import av konsumentartikler inkludert helt nødvendige varer for forbrukerne.2 Mindre satsing på forskning og utvikling gjør at Russland er i ferd med å tape terreng på mange teknologiske områder der landet tidligere var ledende. Konsekvensene blir at industri basert på høyteknologi forvitrer og landets avhengighet av å importere utenlandsk teknologi øker. Dette vil i følge dokumentet også gå ut over forsvarsevnen. Viktige årsaker til manglende økonomisk utvikling skyldes interne forhold. Separatisme skaper spenninger mellom sentralmakten og regionene. Resultatet blir svekket sentralmakt noe som i følge konseptet går ut over industriproduksjon, transportsektoren, finansiering, bank- og kredittjenester, samt skattesystemet. Konsekvensene er tendenser til oppløsning av det økonomiske system, utvikling mot sosial lagdeling og svekkelse av samfunnsmoral og åndelige verdier. I neste omgang truer dette selve grunnlaget for Russlands føderale struktur og sosialøkonomiske helhet. I følge sikkerhetskonseptet blir landets juridiske enhet underminert. Prinsippet om at Den russiske føderasjons grunnlov står over all annen standard for lovgining respekteres ikke som retningsgivende i det øvrige rettsapparat. Det samme gjelder hvordan de lavere rettsinstansers forholder seg til føderal lovgivning som er overordnet lovgivningen på delstatsnivå. Disse uheldige sider ved måten rettapparatet fungerer på forsterkes av dårlig koordinering mellom de ulike statsbyråkratiene på alle administrative nivå. Ettervirkningene av den hastige iverksettingen og traurige gjennomføringen av de mangelfullt planlagte reformene på 1990-tallet, blir beskrevet som svært alvorlige. Disse resulterte i et sammenbrudd av så vel velferdsordninger som økonomi. De alvorlige feil som ble gjort i de innledende stadier på en rekke sentrale samfunnsområder, banet veien for korrupsjon og organisert kriminalitet som fylte det vakuum oppløsningen av statlig kontroll og svekkelsen av offentlig maktutøvelse inkludert polititjenester medførte. Dokumentet beskriver de konkrete konsekvensene av dette. Det fremheves at kriminelle strukturer har innpass, innflytelse og posisjoner i miljøer med utøvende og lovgivende makt. Videre har de kriminelle infiltrert banksystemet, viktige industrisektorer og handelsorganisasjoner, samt forsyningskanaler. Omfanget av terrorisme og organisert kriminalitet har en alvorlig og ødeleggende innvirkning på landets utvikling over et bredt spekter av områder noe dokumentet uten omsvøp beskriver i klare ordelag. Disse forhold gjør at kampen mot kriminalitet og korrupsjon ikke bare er et juridisk anliggende, men også en sentral politisk oppgave. En akutt forverring av den innenrikspolitiske situasjon eller en krise på de sosiale og åndelige områder av samfunnet, kan true de fremskritt som er oppnådd i arbeidet med å etablere et demokratisk styresett. Sikkerhetskonseptet vektlegger en rekke faktorer som kan true den eksterne sikkerheten til Den russiske føderasjon: · ønsket fra enkelte aktører om å minske betydningen av eksisterende mekanismer for å ivareta internasjonal sikkerhet, fremfor alt FN og OSSE · faren for en svekkelse av Russlands politiske, økonomiske og militære innflytelse i verden · styrkingen av de militærpolitiske blokker og allianser, fremfor alt NATOs ekspensjon · muligheten for opprettelse av militærbaser og nærvær av større militærstyrker i umiddelbar nærhet av Russlands grenser · spredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler · en svekkelse av integrasjonsprosessene innenfor Samveldet av uavhengige stater · utbrudd og eskalering av konflikter nær riksgrensen for Den russiske føderasjon eller yttergrensene for medlemslandene i Samveldet for uavhengige stater · territorielle krav mot Russland På den internasjonale arena trekker dokumentet frem trusselen fra stater som motarbeider Russlands status som et av sentrene for innflytelse i en flerpolar verden3 , samt forsøk på å svekke landets posisjon for å hindre at Russland kan ivareta sine interesser i Europa, Midt-Østen, Trans-Kaukasus, Sentral-Asia og den asiatiske Stillehavsregion. Trusselen fra internasjonal terrorisme som gjennomfører en åpen kampanje for å desstabilisere Russland, vektlegger dokumentet som svært alvorlig. Videre fremheves faren ved at et lite antall land dominerer informasjonsområdet og den potensielle trusselen som informasjonskrigføring representerer, samt muligheten for at Russland kan bli utstengt fra både det eksterne og interne informasjonsmarked. Sikkerhetsdoktrinen postulerer at «the level and scope of military threats are growing». Dette begrunnes med at NATOs nye strategiske doktrine innebærer en overgang til å praktisere bruk av militærmakt utenfor alliansens ansvarsområde uten autorisasjon fra FNs sikkerhetsråd. I følge dokumentet kan denne utviklingen undergrave den globale strategiske stabilitet. Det økende teknologiske forspranget og den tilhørende kapasitet til å skape nye våpen og militærutstyr kan medføre innledningen til et nytt våpenkappløp og forandre metodene for krigføring. Russland henger etter i utviklingen. Det skyldes i tillegg til Russlands reduserte økonomiske evne at omstillingen av det russiske militærvesen og forsvarsindustri har gått tregt. Dette manifesterer seg i svak operativitet og lavt øvingsnivå ved militæravdelingene, samt i en dramatisk reduksjon i nyanskaffelser med drastiske følger for forsvarsstrukturens beholdning av moderne stridsmidler. I tillegg kommer de akutte sosiale problemer som mangelen på adekvate budsjettildelinger har medført. Dokumentet sammenfatter dette med å slå fast at disse faktorene samlet har svekket den militære sikkerheten til Den russiske føderasjon.
Har dette noen
prioritet? Dokumentet vektlegger tiltak som skal videreføre utviklingen av landet mot en bedret velferd bygget på en velfungerende økonomi, demokratisk styresett og rettsstatsprinsipper. Russland må sikre evnen til å identifisere eksterne og interne trusler og ha kapasitet til prompte å møte disse med adekvate midler. Avhengigheten av utlandet innen områdene forskning og teknologi skal overvinnes. Videre understrekes betydningen av å styrke statsmakten for å sikre stabilitet på alle områder av samfunnslivet på alle nivå herunder respekt for lov og orden. Russland skal etterstrebe samarbeid med alle land – spesielt stormaktene – på likeverdige og gjensidig fordelaktige termer. Landets militære potensial skal økes og vedlikeholdes på et tilstrekkelig nivå samtidig som regimene for ikkespredning av masseødeleggelsesvåpen og deres leveringsmidler skal styrkes. Etterretningstiltak og undergravningsvirksomhet rettet mot Den russiske føderasjon skal avsløres og motarbeides. Landets økonomiske interesser skal ivaretas ved å legge forholdene til rette for internasjonal medvirkning i den russiske økonomien, øke markedstilgangen for russiske produkter og realisere et fellesmarked innenfor Samveldet av uavhengige stater. Det listes en rekke tiltak innenfor blant annet lovgivning, bankvirksomhet, forsikring, finansiering og valutapolitikk som må iverksettes for å få dette til. Markedsøkonomien må innføres gradvis og på en slik måte at økonomisk vekst oppnås og menneskeskapte katastrofer unngås. Det understrekes også at det er viktig å legge forholdene til rette for å gjennomføre en rettferdig og effektiv inntektsfordeling. Sterk statsmakt i kombinasjon med styrkede relasjoner på det føderale nivå bør sammen med lokalt selvstyre, bidra til å forbedre Russlands nasjonale sikkerhet. Dokumentet viderefører dette ved å gjøre rede for elementene i Russlands konstitusjonelle system og presentere en rekke skritt som må tas for å realisere disse prinsippene. Aktuelle tiltak for å bekjempe kriminalitet og korrupsjon får bred omtale. Opplæring av innbyggerne til å bli lovlydige borgere fremheves som et viktig moment for å få dette til. De preventive tiltak som iverksettes må imidlertid ikke gå på bekostning av enkeltindividenes rettigheter og personlige sikkerhet uavhengig av rase, nasjonalitet, språk, fødested, religion, status eller bakgrunn forøvrig. Sentralt er det også å få på plass et effektiv system for finanskontroll som blant annet kan verifisere forbruk og kilder for inntekter for statsansatte og andre lønnsmottagere som et virkemiddel for i kampen mot korrupsjon.4 Spesielle landsdekkende mottiltak mot terrorisme, narkotikahandel og smugling, internasjonalt samarbeid på disse felt og holdningsmessige tiltak på det kulturelle område, er andre virkemidler som bør benyttes. Videre lister dokumentet en rekke forholdsregler til bruk for å sikre miljøet og den økologiske sikkerhet herunder styrking av sivilforsvaret for å forberede håndteringen av katastrofesituasjoner. Slik planlegging bør også inkludere samarbeid med andre nasjoner og internasjonale organisasjoner. Neste tema på tiltakslisten er utenrikspolitikk. Russland skal være aktiv på dette felt og gå inn for å styrke kjernemekanismene i internasjonalt samkvem, fremfor alt ved å slå ring om Sikkerhetsrådet i FN som det sentrale forum for håndtering av mellomfolkelige politiske og økonomiske prosesser. Sikring av stabile og fordelaktige rammebetingelser for landets økonomiske og sosiale utvikling, fremheves også. Likeledes understrekes betydningen av nedrustningsavtaler, tillitsbyggende tiltak og kontroll med spredningen av ulike typer våpen og militærteknologi som viktige byggeklosser for å opprettholde stabilitet under de nye vilkår og det endrede samarbeidsklima i internasjonale relasjoner på det sikkerhetspolitiske område. Opprettelsen av soner frie for masseødeleggelsesvåpen og internasjonalt samarbeid mot grenseoverskridende kriminalitet og terrorisme er andre målsettinger for russisk utenrikspolitikk.
Videre slår dokumentet
fast at det militære forsvar er et helt sentral ansvarsområde innen
statens omfattende portefølje av oppgaver og aktiviteter. Den sentrale
målsetting på feltet er med realistiske kostnadsrammer å etablere et
forsvar med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere de trusler som kan
ventes å materialisere seg i det 21-århundre. En avgjørende oppgave for
forsvaret av Den russiske føderasjon er å opprettholde en troverdig
avskrekking for å motvirke aggresjon på et hvert nivå inkludert mulig bruk
av atomvåpen. Imidlertid foretrekker Russland å bruke politiske,
diplomatiske, økonomiske og andre ikke-militære midler for å hindre krig
og væpnet konflikt. Når det gjelder Den russiske føderasjons militære beredskap og øvelsesnivå i fredstid, vektlegger dokumentet troverdig forsvar mot luftangrep, evne til fellesoperasjoner for å kunne løse skarpe oppdrag i lokale konflikter, samt kapasitet til å foreta strategiske deployeringer for oppdrag i væpnede konflikter av større skala. Den russiske forsvarsmakten skal også opprettholde Russlands evne til å utføre fredsopprettende plikter. En avgjørende oppgave for landets militære sikkerhet vil være å sikre et effektivt samarbeid med landene i Samveldet av uavhengige stater. Det er russiske interesser som avgjør om det er aktuelt å inngå avtaler om utplassering av militære kontingenter for å sikre tilstedeværelse i enkelte regioner av særlig strategisk viktighet for å bidra til å opprettholde stabilitet i området. Slikt nærvær kan også være ønskelig for å sette Den russiske føderasjon i stand til å reagere på krisesituasjoner i en tidlig fase og derigjennom lettere kunne nå sine utenrikspolitiske mål. Den russiske føderasjon ser for seg muligheten for å anvende militærmakt for å ivareta sin nasjonale sikkerhet basert på følgende prinsipper: · bruk av alle tilgjengelige midler inkludert kjernevåpen for å slå tilbake væpnet aggresjon. Forutsetningen er at alle andre midler har vært prøvd og vist seg utilstrekkelige. · intern bruk av militærmakt er tillatt når akutte trusler oppstår mot innbyggernes liv eller når det konstitusjonelle system forsøkes endret med anvendelse av makt. Slik intern bruk av de væpnede styrker kan kun iverksettes innenfor rammen av Den russiske føderasjons grunnlov og krever nøye overholdelse av føderal lovgivning. Sikkerhetskonseptet understreker videre betydningen for den nasjonale sikkerhet av utviklingen av forsvarsindustri og forskning, samt opprettholdelse og videreutvikling av høyverdig vitenskap og teknologi. En rekke tiltak av juridisk og regulerende art skal sammen med internasjonalt samarbeid og kontroll, bidra til å øke sikkerheten i grenseområdene herunder stoppe grenseoverskridende kriminalitet og ulovlige grensepasseringer. Videre listes en rekke tiltak for å ivareta landets informasjonssikkerhet innenfor de begrensninger grunnloven setter for ikke å krenke innbyggernes rettigheter på området. Fysisk sikring av infrastruktur og innpassing av Russland i det verdensomspennende system for informasjonsutveksling, fremheves også som sentrale oppgaver på feltet. Betydningen av å bruke etterretning og kontra-etterretning for å avdekke trusler i tide understrekes som spesielt viktig. Avslutningsvis gjennomgås det system av institusjoner som deltar i utformingen og iverksettingen av den politikk som sammen med de samlede, tilgjengelige ressurser staten har til disposisjon, danner basis for å ivareta Russlands nasjonale sikkerhet. Dokumentet oppsummerer dette slik i engelsk språkdrakt: The basis of the system for ensuring the Russian Federation’s national security consists of the agencies and resources for ensuring national security that carry out political, legal, organizational, economic, military and other measures aimed at ensuring the security of the individual, society and the state. The powers, composition, principles and operating procedures of the agencies and forces ensuring the Russian Federation’s national security are defined in the relevant Russian Federation legislative instruments. Generell vurdering Dette nasjonale sikkerhetskonseptet virker gjennomarbeidet og analysene er interessante. På den ene side er dokumentet gjennomsyret av en visjon om å få landets økonomi på fote. En utvikling bygget på markedsøkonomi og rettstatsprinsipper er oppskriften på å videreutvikle landet i demokratisk retning og derigjennom sikre plassen i det gode selskap av ledende makter. Analysen av landets interne problemer virker meget åpenhjertig og resulterer i en beskrivelse av nåsituasjonen som synes relativt realistisk. På den annen side kan det virke som om alle deltagere i prosessen med å utarbeide dokumentet, har fått med sine kjepphester. Dette betyr at doktrinen mangler en helhetlig prioritering av hva som må komme først og hva som må vente. Selv om dokumentet også kan leses som en overordnet visjon for Russlands utvikling, kan en stille spørsmål ved om det i den praktiske anvendelse vil bli brukt til det. Det er kanskje like sannsynlig at segmentene i det russiske byråkrati vil utnytte ”sine” formuleringer som ”hjemmel” til å gjøre det de alltid har gjort. En nærmere analyse av noen av de uttrykte ambisjoner med utgangspunkt i nåværende status av landets økonomi, kan sikkert underbygge kritiske spørsmål ved realismen og gjennomførbarheten av enkelte av målsettingene i hvert fall i et kortere tidsperspektiv. Russisk sikkerhets- og utenrikspolitikk har siden Sovjetunionens fall i betydelig grad vært preget av selvmotsigelser. Mangel på samsvar mellom ambisjoner og de faktiske muligheter har kommet til utrykk på mange felt, eksempelvis: urealistiske målsetninger fordi det ikke var midler til å virkeliggjøre dem; avtaler som ikke lot seg gjennomføre på grunn av fravær av nødvendige juridiske rammebetingelser; store arsenaler av atomvåpen og tallmessig imponerende konvensjonelle militære styrker som har gitt forholdsvis liten politisk uttelling i form av innflytelse på utviklingen blant annet innen Samveldet av uavhengige stater. Denne begrensede nytteverdien av militærmakten i ”det nære utland” kan skyldes at Russland ikke har evnet å etablere en målrettet doktrine for å utnytte dette potensielle instrumentet til å påvirke aktørene på en hensiktsmessig måte og derigjennom ivareta landets interesser.5 Et konkret eksempel på at det kan være krevende å formidle og omsette sikkerhetskonseptets vektlegging av folkeretten og de generelle rettsprinsipper til praktisk politikk, er at Russland mot vertslandets vilje, fortsatt har stående betydelige militærkontigenter på territoriet til enkelte av de tidligere sovjetrepublikkene. Det kan være vanskelig å kvitte seg med gammel imperialistisk arv fra så vel tzartid som kommuniststyre selv om landets øverste ledelse og elite går inn for og ønsker endringer. Det russiske samfunn fremstår i dag fortsatt som lagdelt og med svak sentralmakt på tross at president Putin i den senere tid har festet grepet.
Det omfattende,
desentraliserte og konserverende byråkratiet som utgjør en viktig
kontinuitet i det russiske samfunn, fokuserer på og prioriterer i stor
grad de daglige gjøremål. Det vil derfor trolig ta tid før overordnede
doktriner gir seg utslag endringer av praktisk politikk på grunnplanet.
Innenfor området statens sikkerhet er det spesielt nedbyggingen,
reorganiseringen og omstillingen av forsvarsmakten – ikke minst hæren, som
vil være en vanskelig og tidkrevende oppgave. Dette behøver likevel ikke å bety at dokumentet er uten verdi. Dokumentet har en grunntone av langsiktighet samtidig som det klart viser at Russland er inne i en brytningstid. Det kommer blant annet til uttrykk i enkelte formuleringer med tydelig brodd mot USAs ledende rolle og maktstilling i verden. Det er et uttrykk for det jeg i innledningen beskrev som nærheten til konflikten i Kosovo. Noen utsagn kan også minne om retorikk som henger igjen fra den kalde krigens tid. Den strategi som Russland velger for å møte denne utviklingen er altså blant annet å satse på en styrking av folkeretten, herunder FN med hovedvekt på Sikkerhetsrådet. Det siste er naturlig siden det permanente medlemskapet i Sikkerhetsrådet innebærer vetorett og er dermed en formell bekreftelse på Russlands status som en ledende makt i verden. Imidlertid har en rekke faktorer endret seg i positiv retning siden sikkerhetsdoktrinen ble sluttført og publisert. Russlands makroøkonomiske situasjon har blitt styrket noe som blant annet har resultert i at landet har fått bedre orden på statsfinansene. Holdningen til NATO er også i rask endring både som et resultat av utviklingen mot et strategisk fellesskap med USA og formaliseringen av forholdet til og deltagelsen i det løpende samarbeid innen alliansen. Dette har bekreftet Russlands status som stormakt noe som ikke minst har kommet til uttrykk i tilknytning til arbeidet med Irak-resolusjonen i Sikkerhetsrådet i FN høsten 2002. Et tema som er meget sterkt fremhevet på en rekke steder i dokumentet, er trusselen fra og betydningen av å bekjempe internasjonal terrorisme og grenseoverskridende kriminalitet. Sett på bakgrunn av målsettingene i dette dokumentet er det kanskje ikke så underlig at president Putin var tidlig ute og støttet USA etter 11. september 2001? Kanskje russerne i noen grad har grunn til å ønske velkommen etter og se på det som siden har skjedd som en vellykket oppfylling av enkelte av målene i sikkerhetskonseptet? På tross av dette er kanskje håndteringen av den fastlåste konflikten i Tsjetsjenia Russlands største utfordring og problem med hensyn til landets fremtidige utvikling og status i det internasjonale samfunn. Avslutning Det kan være vanskelig å bedømme den praktiske betydning av et doktrinedokument som sikkerhetskonseptet. Er det en slags listing av alle gode formål uten prioritering på linje med et middels norsk partiprogram der alle kan finne sin ”godbit”, eller er det en visjon – et verktøy for å angi en ny retning for utviklingen av Russland på dette området? Svaret avhenger trolig av hvordan dokumentet anvendes. Som påpekt i innledningen, har det blant annet blitt brukt som utgangspunkt for å utarbeide doktrinedokumenter på andre felt. I alle fall må det gå an å slutte på bakgrunn av de analyser dokumentet presenterer, at Russland står overfor gjennomføringen av meget krevende oppgaver dersom doktrinens ambisjoner skal realiseres. Norske erfaringer med omstilling av samfunn og forsvar har vist at dette ikke er enkelt. Denne erfaringen kan gi visse perspektiver på dimensjonene av de utfordringer moderniseringen av Russland byr på når landet skal omstilles til å bli en demokratisk rettsstat. Selv om utviklingen siden utgivelsen av doktrinen i januar 2000 har bidratt til å styrke Russlands stilling, er mye fortsatt ugjort. Manglende prioriteringer må komme på plass for å angi retning og styre utviklingen. Det er kanskje ikke så underlig at mange russere ønsker en handlekraftig leder og en sterk, sentral statsmakt. Uansett hvor målrettet ledelsen måtte bli, så vil det med Russlands byråkratiske og ideologiske tradisjoner inkludert arv når det gjelder styresett, måtte ta tid før en rettsstat basert på demokratiske prinsipper blir realisert. Etablering av innstillinger hos de statsansatte i retning av å yte service og legge forholdene til rette for så vel næringsliv som enkeltpersoner, vil også kreve langsiktig, målrettet innsats. Det er ikke lett å få slike holdninger til å gjennomsyre noe byråkratisk system slik at det reflekteres i det daglige arbeid – i dette tilfelle i landets styrende organer og underliggende etater. 1 Denne artikkelen bygger på en engelskspråklig versjon ”Russia’s National Security Concept”, http://100.01.50/html97/s97is.vts lastet ned 05/10/00 og artikkelen ”Russland som maritim makt og forholdet til Norge” skrevet av kommandør Hans Chr. Helseth og denne forfatter i fellesskap. Bidraget inngår i studien Sjømakt og sjømilitære regimer i Nord-Atlanteren som Europaprogrammet med Bjørnar Kibsgaard som prosjektleder vil publisere om ikke lenge. 2 Utviklingen de siste årene har vel i noen grad forbedret forholdene slik at landet nå er på vei opp av bølgedalen. Bildet synes derfor i 2002 noe mindre dystert enn denne situasjonsbeskrivelsen. 3 Russland ble i juli 2002 tatt opp som fast medlem av G7-gruppen som heretter blir G8-landene. 4 Dette er jo også et nødvendig grunnlag for en rettferdig skattlegging. Dokumentet nevner ikke dette momentet i denne sammenheng. 5 Se Hannes Adomeit og Heidi Reisinger ”Russia’s Role in Post-Soviet Territory. Decline of Military Power and Political Influence”, Forsvatsstudier nr.4, 2002. Denne studien dokumenterer på en overbevisende måte at det ikke alltid er enkelt å utnytte militærmakt til å oppnå politisk innflytelse. 6 Se Adomeit og Reisinger 2002. |
Når det gjelder
sikkerhetstrusler som har sitt opphav i russiske nærområder, skyldes disse
for det første økonomisk, demografisk og kulturellreligiøs ekspensjon fra
nabostater inn på russisk territorium. For det andre kommer truslene fra
økt grenseoverskridende kriminalitet og tilsvarende aktivitet fra
internasjonale terroristorganisasjoner. Dokumentet fremhever også
miljømessige faktorer som en stor sikkerhetsutfordring. Mangel på adekvat
lovgivning og kontroll på miljøområdet svekker samfunnets trygghet. Svakt
utviklet miljøbevissthet og forståelse for viktigheten av disse
problemstillingene forverrer situasjonen ytterligere og gjør at risikoen
for miljøkatastrofer er betydelig.