| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |
Av. John Berg
Russlands nye jagerfly

Russerne synes nå å ha truffet beslutninger om utviklingen av nye jagerfly fremover, og ressursene vil bli konsentrert om PAK FA prosjektet. Dette beskrives som et fly som i ytelser og egenskaper vil ligge mellom USAs F-22 og JSF (Joint Strike Fighter). Prioritet vil bli gitt til luftkamp, med angrep mot bakkemål som sekundærrolle. I fremtiden planlegger Russland å operere tre typer taktiske kampfly, PAK FA, Sukhoi Su-27IB angrepsversjonen av Flanker og et lett angrepsfly.
Normal takeoff vekt for PAK FA flyet oppgis å ville bli ca 20 tonn. Operasjonsradius oppgis til hele 1200 km (toktprofil og nyttelast ikke oppgitt), noe som hevdes å henge sammen med behovet for å operere fra et fåtall spredte flystasjoner i nord og Fjerne Østen. Flyet vil kunne operere fra korte rullebaner, det får supercruise (marsjfart over lydens uten bruk av motorens etterbrenner) og supermanøver kapasitet og lavsignatur. Flyets radar vil først ha en passive og senere en active electronically scanned phased-array antenne. All avionikk, våpenkontroll, elektronisk egenbeskyttelse, navigasjon, samband etc vil være integrert i ett system. Flyet vil få datalink, hjelmsikte og det som beskrives som en bevegelig, computerstyrt kanon.
Utviklingen av flytypen planlegges ferdig i 2010. Sukhoi blir hovedkontraktor, med Mikojan og Yakovlev på laget. Dette kan gi støtet til en integrasjon av russisk kampflyindustri, etter lignende mønster som i USA og Europa. Internasjonal deltagelse i PAK FA prosjektet vurderes også, med Kina og India som de mest sannsynlige partnerne. Andre deltagere kan bli Hviterussland, Ukraina og Kazakhstan. Det skal være motstand mot å bruke utenlandske komponenter i flyet, men muligheten for f.eks. tysk eller fransk deltagelse utelukkes formelt sett ikke. (Janes Defence Weekly 23 mai 2001).


NATO orienterer Russland

På det månedlige møtet i NATO-Russia Permanent Joint Council i juli ga NATO russerne orienteringer om alliansens styrker og planer som karakteriseres som "enestående". De russiske representantene fikk meget detaljert innsikt i styrkeutviklingen og planene for de tre nye korpsnivå utryknings hovedkvarterene, tre tilsvarende maritime hovedkvarterene og seks hovedkvarterene på lavere beredskapstrinn. Videre orienterte alliansen om styrkemålene for opptil tre samtidige korpsnivå operasjoner med fly- og flåtestøtte, for opptil to år, samtidig med mindre operasjoner. Over siste ti år har NATO kuttet bakkestyrkene med 34 %, antall stridsfartøyer med 34 % og antall kampfly med 44 %, ifølge opplysningene russerne fikk. Utviklingen vil fortsette, ble det hevdet.
Russerne hevdes å ha gitt en forholdsvis detaljert oversikt over sine styrker tidligere, og orienteringen i juli konsentrerte seg om nordflanken, der styrkene ble hevdet å være kuttet med 40 %. Det finnes ingen kapasitet for angrepsoperasjoner lenger i regionen, hevdet russerne. (Janes Defence Weekly 1 august 2001)



Flygvapnet kutter, reorganiserer

Det svenske Flygvapnet må spare 200 millioner kroner pr år og to flottiljer, F4 på Östersund-Frösön og F10 på Ängelholm nord for Malmø må nedlegges. Fire flottiljer vil operere videre. Dette blir F7 på Såtenäs ved sørbredden av Vänern, som er innførings- og taktisk utviklingsbase for JAS39 Gripen, med to skvadroner av denne kampflytypen. Her har svenskene også sin skvadron C-130E Hercules. Videre F17 på Ronneby-Kallinge ved marinebasen Karlskrona på sørøstkysten, med to skvadroner Gripen, F21 på Luleå-Kallax i nord med tre skvadroner Gripen, og F16 på Uppsala med en skvadron Gripen og Flygvapnets flyskole, samt svenskenes skvadron med S100B Argus "mini-AWACS", tomotors Saab 340 fly med Erieye luftvarslingsradarer. (International Defence Review juni 2001).


Norge står svakt

Norge er blant de høyt utviklede landene som fremdeles har foreldede lover og bestemmelser og svake mekanismer for å bekjempe internasjonal datakriminalitet og dataterrorisme, skriver Kevin O'Brien i Janes Intelligence Review. Andre land som nevnes er Frankrike, Italia og New Zealand. G8-landene går nå sterkt inn for Europarådets konvensjon om cyberkriminalitet som ble vedtatt i sommer, og som skal bedre mulighetene for å bekjempe slik kriminalitet og terrorisme over landegrensene. (Janes Intelligence Review august 2001).


Nederlandsk JSF anbefaling

To nederlandske analyser anbefaler at Nederland blir med på den videre utviklingen av kampflyet JSF (Joint Strike Fighter). Det nederlandske instituttet for fly- og romfartsutvikling skal ifølge Joris Janssen Lok ha hevdet i en gradert rapport av dette blir billigere enn å bli med i Eurofighter prosjektet, eller eventuelt det franske Rafale. En frittstående amerikansk rapport hevder det samme, med noe mindre marginer.
Nederland, som i meget stor grad synes å rette kampflyvåpenet sitt inn mot internasjonale operasjoner, ventes å gå for JSF i oktober. Inngangsbilletten vil bli 800 millioner dollar (ca 7,5 milliarder kroner) for en 4 prosents andel, men senere royalties hevdes å kunne redusere beløpet til 114 millioner dollar. Uten slik aktiv deltagelse vil Nederland havne i køen og kunne motta JSF først i ca 2015, mot planlagt i 2010. Nederland skal ha 120-130 nye fly i to omganger, og det første kjøpet vil ikke være forpliktende for valg av flytype i det siste.
Regnestykket bak anbefalingen fra det nederlandske instituttet går ut på at et kjøp av 100 JSF vil koste 5,1 milliarder dollar (ca 47,5 milliarder kroner) og beregnes å gi 6 milliarder (ca 56 milliarder kroner) i inntekter for nederlandsk industri. Kjøp av 100 Eurofighter vil koste 6,49 milliarder Euro (ca 52 milliarder kroner) og er beregnet å gi 7,5 milliarder Euro (ca 60 milliarder kroner) i gevinst. Instituttet begrunner dessuten sin konklusjon om at JSF vil bli billigere med at inntektene ved kjøp av Eurofighter vil være mer usikre. (Janes Defence Weekly 16 mai 2001).


Håndvåpenutvikling går videre

Samtlige land det har noen hensikt å sammenligne med, har nå skiftet ut sine 7,62 mm geværer med mer moderne våpen i 5,56 mm. En hovedårsak er at man anser det for uforsvarlig å sende soldater ut i internasjonal tjeneste med de gamle våpnene. Norge er alene igjen med sine AG3 i 7,62 mm.
Oppmerksomheten blir dessuten i økende grad rettet mot maskinpistoler og pistoler i 9 mm. Denne nesten 100 år gamle patrontypen er lite effektiv mot selv de letteste beskyttelsesvestene. Belgiske FN Herstal har utviklet en ny 5,7 mm ammunisjon som tilsynelatende løser problemet, men her er situasjonen at de fleste land foreløpig holder på 9 mm våpnene.
Samtidig går utviklingen av geværer i 5,56 mm videre. FN Herstal har brukt deler av konseptet fra sin MP90 maskinpistol i den nye 5,7 mm ammunisjonen, til å utvikle et meget kompakt F2000 gevær i 5,56 mm. Våpenet er en "bullpup" (magasinet sitter bak pistolgrep og avtrekkermekanisme) og er bare 69,4 cm langt, mot ca 98-100 cm for de fleste 5,56 mm geværer. F2000 veier bare 3,955 kg med fullt 30-skudds magasin. (Pressemelding FN Herstal).


Tyrkisk kjempeordre i Sør-Korea

Sør-koreansk forsvarsindustri hevdes å ha fått noe av et internasjonalt gjennombrudd i form av en tyrkisk ordre på komponenter til selvdrevet middelstungt feltartilleri for opptil en milliard dollar. Tyrkia skal anskaffe 300 skyts i 155mm/52 kaliber av sin egenkonstruerte TUSpH og Samsung Techwin skal i første omgang levere komponenter til 20 skyts for 60 millioner dollar.
Det dreier seg om modifiserte komponenter fra Sør-Koreas eget K-9 middeltunge skyts, og handelen er et resultat av at Tyskland av politiske grunner har nektet å selge Krauss-Maffei Wegmann PzH2000 skyts til Tyrkia. Utviklingen ventes å kunne få ringvirkninger, ved at Tyrkia og Sør-Korea blir konkurransedyktige når bl.a. øst-europeiske land skal gå over til 155mm/52 kaliber skyts. Markedet for selvdrevet middelstungt feltartilleri antas å dreie seg om opptil 5000 skyts. (Defence News 30 juli-5 august 2001).


Ungarsk hærluftvern

Innenfor sine trange økonomiske rammer har det nye NATO-landet Ungarns hær nå fullført oppbyggingen av et mobilt kort rekkevidde missilluftvern system, basert på MBDA Mistral 2 missiler. Ni kommando- og kontrollenheter med Oerlikon Contraves Italiana radarer, på Mercedes Unimog 4 x 4 kjøretøyer, styrer 45 Atlas doble launchere for Mistral 2, også på Unimog. Det er trolig en tradeoff mellom det ungarske terrengets beskaffenhet, økonomi og vekt som har ført til at ungarerne ikke har valgt eleverte radarer, som vår svenske Giraffe.
Systemet oppgis å være NATO interoperabelt. Kontraktsummen oppgis til ca 900 millioner norske kroner. Kontrakten, som ble inngått i 1997, har ført til avtaler mellom MBDA (se nedenfor: "Europeisk missilgigant") og Arzenal og annen ungarsk industri. (MBDA pressemelding).


Europeisk missilgigant

De største europeiske missilprodusentene er nå i sluttfasen av etableringen av MBDA, verdens nest største missilindustri etter amerikanske Raytheon. Fransk-britiske Matra BAe Dynamics, franske Aerospatiale Matra og italiensk-britiske Alenia Marconi Systems går sammen i ett konsern der det nye, store europeiske EADS (European Aeronautics Defence and Space) og det nye, store internasjonale og britisk dominerte BAE Systems eier 37,5 prosent hver, mens italienske Finmeccanica eier 25 prosent. I styret vil det i første omgang sitte fem briter, fem franskmenn og fire italienere.
Via EADS går det forbindelseslinjer til tyske LFK (Lenkflugkörper) og til spanske Indra. Samtaler om en tysk sammenslåing av LFK og BGT, som eies av Diehl, har foreløpig strandet. EADS, som er majoritetseier i LFK, planlegger nå å integrere LFK i det nye MBDA. Det tyske forsvarsdepartementet presser fortsatt på for å få til en sammenslåing av LFK og BGT, innenfor MBDA. Dette er nødvendig for å stable på bena tilstrekkelige forsknings- og utviklingsressurser, hevdes det.
Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) Nytt Sjømålsmissil (NSM) er inne i bildet via samarbeidet som i sin tid ble etablert med Aerospatiale (før sammenslåingen med Matra), men uten at det eksisterer noen eierforbindelse mellom MBDA og KDA. Derimot eksisterer det en større eierforbindelse til svensk missilproduksjon, ved at BAE Systems eier 35,1 prosent i Saab Technologies. Svenskene har imidlertid foreløpig ingen samarbeidsavtaler på missilsektoren tilsvarende den KDA har om NSM.
Totalt har det nye MBDA 45 missilsystemer og mottiltaksprogrammer mv i tjeneste og/eller i produksjon og 30 i konseptfase eller utvikling. (MBDA pressemeldinger, Janes Defence Weekly 30 mai 2001).


Samarbeid om transportfly

Britene har nå mottatt det første av fire C-17 Globemaster III langtrekkende transportfly, som er leid fra USAs Flyvåpen foreløpig for syv år. Flyene planlegges å være i tjeneste inntil britene mottar sine første av 25 Airbus A400M. Dette flyet er et samarbeidsprosjekt mellom åtte europeiske NATO-land (se spalten NMT 11 00: "Europas transportfly").
Innenfor det europeiske samarbeidet om DCI (Defence Capabilities Initiative) transportfly kapasitet har Nederland nå betalt NLG 100 millioner (ca 350 millioner kroner) som bidrag til et tysk prosjekt for å bygge om fire Airbus 310 til kombinerte tanker-transportfly. Til gjengjeld har tyskerne forpliktet seg til å yte Nederland strategiske og taktiske transportflytjenester, inkludert Medevac, for NLG 100 millioner. Dette vil kunne dreie seg om 300 flytimer med Airbus 310, 100 timer med C-160 Transall, 100 timer med CH-53G tungt utility helikopter og en del timer med lette hewlikoptere, pr år i opptil seks år fremover. (Janes Defence Weekly 23 mai, 30 mai 2001).


14 punkter for USAs Flyvåpen

USAs Flyvåpen har utarbeidet en 14 punkts liste over kritiske kapasiteter for å mestre fremtidens utfordringer. Punktene, slik de er lagt frem i kortversjon, ser slik ut:

1. Raskt (i løpet av dager) å dominere motparters luftforsvar for slik å oppnå manøverfrihet, frihet til å angripe og frihet fra angrep.
2. Gjøre en motparts krysser og ballistiske missiler ineffektive før utskyting eller like etter.
3. Beskytte USAs space midler og nekte motparter space kapasitet.
4. Skape ønskede virkninger timer etter at oppdrag er mottatt, hvor som helst i verden, også dypt inne på en motparts territorium.
5. Yte avskrekking mot angrep eller utpressing med masseødeleggelsesvåpen ved å opprettholde troverdig, landbasert kjernefysisk og fleksibel konvensjonell slagkraft.
6. Skape presise virkninger raskt, med evne til å skifte mellom mål (retarget) rakst, mot store, mobile, skjulte eller godt beskyttede (underground) målkomplekser hvor som helst, når som helst, på en vedvarende måte.
7. Vurdere, planlegge og dirigere aerospace operasjoner hvor som helst i nær sann tid, skreddersydd over hele operasjonsspekteret og (alle) kommandonivåer.
8. Yte kontinuerlig, skreddersydd informasjon innen minutter etter at oppdrag er mottatt, med tilstrekkelig nøyaktighet til å engasjere ethvert mål i enhver battlespace over hele verden.
9. Sikre USA bruken av informasjonsrommet (information domain), uhindret av alle forsøk på å nekte, forkludre, ødelegge eller kompromittere det, og sikre USA evne til å angripe og påvirke en motparts informasjonsinnsamling i målrettet militær hensikt.
10. Yte flytransport, drivstoffylling i luften og infrastruktur langs ruten kapasitet for å kunne reagere i løpet av timer etter mottak av oppdrag, for å støtte fredstids operasjoner eller kriseoperasjoner.
11. Bygge en aerospace styrke som muliggjør robuste militære operasjoner i forskjellige områder, med tidsbestemt utholdenhet.
12. Bygge en profesjonell kadre for å lede og føre kommando over aerospace ekspedisjons- og joint styrker.
13. Iverksette nyskapende ideer for å sikre at vi rekrutterer og beholder det rette personellet til å drive vår aerospace styrke i fremtiden.
14. Oppnå en uovertruffen grad av nyskaping basert på integrasjon og utprøving av nye konsepter, innovasjoner, teknologier og uteksperimentering. (Air Force Magazine mai 2001)