| Bøker | Arkiv | Information in English |
|
| Formål
| Fakta | Kontakt | Linker
| Artikler | Tidsskrifter
| | Bøker | Arkiv | Information in English | |
| Sanitetens omorganiseringer - Kan vi lære
noe av historien? Av: Leif S Rosen I Norsk Militært Tidsskrift Nr 2/2001 har Sanitetsinspektøren for Sjøforsvaret, kommandør Jan Sommerfeldt-Pettersen, en historisk interessant artikkel om sanitetens omorganiseringer. Kommandøren leverer et sterkt forsvar for at dagens integrerte sanitet er den modell som også i det fremtidige forsvaret vil gi den beste sanitetstjeneste for Forsvarets personell. Artikkelen kan ses som et forsvar for hovedmodellen som er valgt i Sanitetsutredningen 2000, hvor kommandøren selv var formann i utredningsgruppen. Sanitetsutredningen 2000 ble iverksatt på initiativ av Sjef FO/Sanitetsstaben og med utredningsdirektiv gitt av Forsvarssjefen. Arbeidsgruppens flertall samlet seg om en modell som i stor grad er en videreføring av dagens sanitetsorganisasjon, med det avgjørende tillegg at store deler av Forsvarets overkommando/Sanitetsstaben blir integrert i Hærens sanitet. Det strategiske element ønsket utredningsgruppen ivaretatt ved å sette Sanitetssjefen og en stabsmedarbeider hos Forsvarssjefen! Både i artikkelens ingress og i sammendrag og konklusjon, omtales fellessaniteten (underforstått Sanitetssjefens forslag) som en ”fjerde forsvarsgren”. Det skapes et inntrykk av at Sanitetssjefen vil ”eie” helse sanitetstjenesten, og føre alminnelig kommando over alt sanitetspersonellet i Forsvaret. Dette er en unøyaktighet som ikke blir mer nøyaktig av å gjentas i det uendelige. Det Sanitetssjefen ønsker, er å være i stand til å bære det sanitets-faglige ansvar han faktisk i dag per instruks er forutsatt å gjøre. Dette innebærer nødvendigvis at han må ha kontroll med det sanitetsfaglige innhold i sanitetstjenesten, herunder utdanning. Det er Sanitetssjefen som skal stille de sanitetsfaglige krav og gi direktiver og overordnede retningslinjer for sanitetstjenesten i alle forsvarsgrener. Men det er selvsagt ikke slik at Sanitetssjefen skal føre alminnelig kommando over sanitetspersonellet i forsvarsgrenene, og være operativt ansvarlig for utførelsen av sanitetstjenesten i fred, krise og krig. Dette ansvar skal fortsatt tilligge forsvarsgrenene. Forsvarsgrenene vil fullt ut kunne integrere saniteten i sitt operative konsept, og ”skyve saniteten i retning av Forsvarets spisse ende” – forskjellen ligger bare i at de med Sanitetssjefens modell vil ha bedre faglig kvalifisert og kompetent sanitetspersonell å skyve på! For det er det sanitetsfaglige grunnlag Sanitetssjefen må eie dersom vi skal etablere en effektiv, opptent og kvalitetsmessig god sanitetsorganisasjon. Det er utelukkende denne delen av styrkeproduksjonen som Sjef FO/Sanitetsstaben finner det nødvendig å ha kontroll med. Erfaringene, ikke minst i kjølvannet av helseutfordringene på Balkan, har med all nødvendig tydelighet vist at sanitetsorganisasjonen er fragmentert, uoversiktlig og oppsplittet i alt for mange nivåer. Informasjonen flyter ikke som den skal i noen retning. Dette kan selvsagt ha mange årsaker. En hovedårsak er imidlertid at Forsvarets organisasjon generelt ikke lenger er hensiktsmessig. Dette er jo en av grunnene til de store organisasjonsendringer Forsvaret nå står foran. Det ville være mer enn underlig om ikke sanitetstjenesten i Forsvaret også trenger til forenklinger, klarere ansvars- og oppgavefordelinger, og en mer helhetlig faglig styring. Dagens integrerte modell som i praksis er den som Sanitetsinspektøren for Sjøforsvaret ønsker å videreføre, har i praksis vist seg ikke å fungere særlig bra. Henvisningene til flere århundres lange tradisjoner virker på meg like lite overbevisende, som om erfaringene fra 1940 var de eneste som skulle legges til grunn for Forsvarets nye organisasjon. Generalmajor Leif S Rosen er Sjef for Forsvarets sanitet |