| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

 | Forside/Front page |

Kåre Willoch

ET SÅRBART SAMFUNN

En redegjørelse for Sårbarhetsutvalgets innstilling
Som utgangspunkt for min redegjørelse vil jeg gjerne ta det godt kjente forhold at vår tid preges av uvanlig raske og dyptgående forandringer i vilkårene for styring av både offentlig og privat virksomhet. Ny teknologi har gitt et enormt potensial for rasjonalisering i nær sagt all virksomhet, og har medvirket til en uvanlig lang oppgangstid i store deler av verdensøkonomien. 

Men som alltid før gir raske teknologiske fremskritt også både nye motiver og nye muligheter for dem som har vondt i sinne, og nytt potensiale for ulykker. Den teknologiske fremgangen, og den økonomiske veksten som den har forsterket, er i utilstrekkelig grad benyttet til å fjerne grunnlag for konflikter og voldsanvendelse. Samtidig påvirker menneskene naturen sterkere enn før. De ødelegger noen av naturens forsvarsverker mot dens egne destruktive krefter. Og utslipp av gasser forandrer atmosfærens sammensetning. Klimaet forandres, og man får mer ekstremt vær. Kort sagt: Menneskelig aktivitet medvirker til at risikoen for naturkatastrofer stiger. Samfunnet blir mer sårbart. 

Dette bør man bli litt skremt av, men ikke til pessimisme, bare til handling. For samfunnet får også stadig nye midler til å beskytte seg og redusere sin sårbarhet til et akseptabelt nivå. Man kan høste fordelene av den nye teknologi og samtidig unngå de farligste skyggesidene ved den. Vanskelighetene med å få dette til, ligger blant annet i de populistiske fristelsene i politikken. Det er vanskelig å få øye på mange av de nye truslene før de har ført til skade. Politikere kan bli populære på å motsette seg statlige inngrep og bevilgninger for å hindre farer som mange ikke er oppmerksom på. Det er fristende å vente og se om det kommer noen ulykker, og derefter satse på å hindre at de gjentar seg. Politikken blir altfor lett reaktiv, i betydningen at den reagerer på efterskudd mot ulykker som har skjedd, i stedet for proaktiv, i betydningen å reagere på forhånd på risiko for at noe vil skje.

Les resten i bladet