Av:  generalløytnant Tønne Huitfeldt (p)

Vi er noen pensjonerte offiserer med lang og variert tjeneste bak oss i Forsvaret som er meget opptatt av spørsmålene i forbindelse med den forestående omstilling av Forsvaret. Vi innser behovet for omstilling for å bringe balanse mellom drift og investering, og mellom ambisjonsnivå og tilgjengelige forsvarsbevilgninger. Vi mener imidlertid at de forslagene som er lagt frem i forbindelse med Forsvarsstudie 2000 og senere er så mangelfulle sikkerhetspolitisk og militært at de bør revurderes, og vi anser at det vil være mulig å etablere et militært forsvar som bedre imøtekommer de overordnede sikkerhetspolitiske og militære behov innenfor den forutsatte økonomiske ramme for kommende 20-års periode. Vi har begrenset våre synspunkter og forslag til den forsvarsgren som vi kjenner best – Hæren og nær tilknyttede emner.


Forsvarssjefens forsvarsstudie er som han selv påpeker ressursdrevet. Det vil si at FSJ fremstiller hvor meget og hva slags forsvar han mener vi kan få for de forutsatte bevilgningsmidler i den kommende langtidsperioden. Forsvarssjefen har altså ikke lagt frem et forslag til forsvar slik han ville ønske det. 

Men han har heller ikke redegjort for de sikkerhetspolitiske og militære konsekvenser, og herunder den risiko som er forbundet med forslagene i FS 2000 dersom de skulle bli gjennomført.

Sikkerhetspolitiske konsekvenser

Den foreslåtte forsvarsstruktur iht. FS 2000 oppfyller ikke de overordnede mål for norsk sikkerhetspolitikk (St meld nr 22, 1997-98):

- forebygge krig og medvirke til stabilitet og fredelig utvikling .
- beskytte norsk handlefrihet overfor politisk og militært press, og ivareta norske rettigheter og interesser
- å trygge norsk suverenitet

1. Hæren er med den forutsatte styrkestruktur , tilstedeværelse, beredskap og mobilitet ikke i stand til å møte et mer omfattende angrep , eller et angrep som settes inn på flere steder samtidig, innenfor den tidsramme som FS 2000 regner med. Nå har riktignok FS 2000 forutsatt at et mer omfattende angrep hva angår styrkeinnsats eller geografisk område ikke er aktuelt i løpet av den kommende 20-års periode . Dette er jo imidlertid bare en høyst usikker antagelse, og hvis det skulle seg vise seg at det allikevel kan være aktuelt , så vil ikke den gjenværende Hæren bidra med noen forebyggende effekt overfor et slikt angrepsalternativ 
2. Av de samme grunner kan den foreslåtte Hærstrukturen heller ikke løse den oppgaven som FS 2000 regner med: ”å stanse eller avvise begrensede angrep mot norsk område” Det blir anført at disse vil kunne utvikle seg raskere enn før, og de tilgjengelig hæravdelinger har ikke verken styrke, beredskap eller mobilitet til å løse denne oppgaven.. Påstanden i FS 2000 om at ”reaksjonsevne blir viktigere enn volum” er for Hærens vedkommende bare tom retorikk. 
3. FS 2000 anviser at Forsvaret skal bidra til ”å motta og samvirke med allierte styrker”. Videre er det forutsatt at ”Norges alliansetilhørighet er en vesentlig faktor for en potensiell angripers vilje til å risikere en militær konfrontasjon som også vil omfatte våre allierte”. Dette er imidlertid helt avhengig av at den norske forsvarsstrukturen er tilstrekkelig til å gjøre militær forsterkning av Norge i en krise- eller konfliktsituasjon til en troverdig reaksjon fra alliansens side 

Hærens evne til å delta i et kollektivt forsvar iht. Artikkel 5 i Atlanterhavstraktaten med den styrkestruktur som er foreslått i FS 2000 er så begrenset at det er tvilsomt om våre allierte vil anse det politisk og militært forsvarlig å stille sine styrker til rådighet som forsterkninger til Norge i en krise- eller konfliktsituasjon. For norske myndigheter vil handlefriheten i tilfelle av en umiddelbar trussel om eller et direkte militært angrep på norsk territorium være begrenset til ettergivelse overfor press eller kapitulasjon. 

I alliansesammenheng er det også et åpent spørsmål om et så begrenset styrkebidrag til alliansens primære kjernefunksjon – kollektivt forsvar – vil bli akseptert i NATOs styrkeplanleggingsprosess , når det blir sammenliknet med andre og langt dårligere økonomisk stilte medlemsland.

4. En annen sak som har direkte sikkerhetspolitisk betydning er ordningen av 
kommandoforholdene i Nord-Norge. Siden det er reist spørsmål om det skal være ett 
eller to fellesoperative hovedkvarter vil vi understreke at vi anser det av avgjørende betydning at det opprettholdes et fellesoperativt hovedkvarter i Nord-Norge . Dette må ha kommando over alle forsvarsgreners styrker i landsdelen, og det må være på et tilstrekkelig nivå (tre stjerners adm/gen) til å ta kommando eller operativ kontroll over
allierte forsterkninger som stilles til rådighet. Dette er ønskelig ikke bare av hensyn til mulighetene for å få allierte forsterkninger, men det er også en forutsetning for å oppnå tilslutning, samarbeid og tillit til forsvarsinnsatsen fra landsdelens sivile myndigheter og befolkning. Eksemplet fra Nord-Norge etter angrepet 9 april 1940 burde være tilstrekkelig i denne sammenheng. 





Militære operative behov

FS2000 forutsetter full mekanisering av de gjenværende hæravdelinger, med en overvekt av stridsvognavdelinger i Utdanningsbrigaden og Innsatsbrigaden. Lette infanteriavdelinger 
av det tradisjonelle slaget inngår så vidt det kan ses ikke i hærstrukturen, bortsett fra Jegerbataljonen i Finnmark, HM Kongens Garde og de løse kompaniene i det territorielle forsvaret.

Forutsetningen for den utstrakte mekaniseringen i henhold til ”Divisjon 2000”- konseptet, og for den manøverorienterte strategien som ble fastsatt i 1995 (Jfr ”Forsvarssjefens grunnsyn for utvikling og bruk av norske militære styrker i fred, krise og krig”, Arne Solli, Forsvarssjef 
20 juni 1995), var at de mekaniserte og pansrete avdelingene skulle stanse inntrengeren på de sterkt kanaliserende fremrykningslinjene i vårt terreng, og at lendemobile infanteriavdelinger skulle utføre omgående bevegelser og angripe inntrengeren i flanke og rygg. 

For at det skal være mulig å utnytte de mekaniserte og pansrete avdelingene i Utdanningsbrigaden og Innsatsbrigaden i norsk lende er det nødvendig å opprettholde et tilstrekkelig antall lendemobile infanteriavdelinger på bataljons- og brigadenivå. Disse kan med fordel være tradisjonelle mobiliseringsavdelinger, delvis med rekvirerte sivile lendegående kjøretøyer, som også er betydelig mindre kostbare i investering og drift enn de avdelinger som inngår i den mekaniserte hærstrukturen.

Vi mener at hærstrukturen må opprettholde to lette lendemobile infanteribrigader , en i Trøndelag og en i Nord-Norge. Dersom vi ikke disponerer lette lendemobile infanteriavdelinger, er de mekaniserte avdelingene iht. FS 2000 henvist til bare å føre et direkte stillingsforsvar mot fiendens hovedstyrke i tilfelle av et militært angrep på landet. 


Mobil divisjonskommando

FS 2000 foreslår opprettholdelse av en mobil divisjonskommando i Nord-Norge som skal kunne lede 2-3 underlagte brigadeenheter, herunder en alliert forsterkningsbrigade. En vesentlig del av begrunnelsen for å beholde en divisjonskommando knytter seg etter hva vi forstår til ønsket om ”å bevare operativ kompetanse for å lede allierte styrker på taktisk nivå.” 

Det fremgår av styrkestrukturen at det bare inngår to brigader fra 2010, og at det bare er Brig N, Utdanningsbrigaden med bataljoner på Skjold, Heggelia og Setermoen i Troms Innland som vil komme under divisjonskommandoen. Det er lite rasjonelt og økonomisk å opprettholde en divisjonskommando med et stort stabs- og støtteapparat for å ta kommando over bare en norsk brigade.

Det må også tas i betraktning at det er lite realistisk å regne med at en norsk divisjonskommando vil få anledning til å ta kommando (operativ kontroll) over en alliert forsterkningsbrigade. Dersom de allierte kommer med en forsterkningsstyrke av noe omfang, så er det sannsynlig at det vil være i form av en CJTF (Combined Joint Task Force) som bare vil kunne innpasses kommandomessig på regionalt eller landsdelsnivå (se foran om behovet for fellesoperativt hovedkvarter i Nord-Norge). 

Det vil derfor være langt bedre utnyttelse av de personell- og materiellmessige ressurser som vil gå med til en mobil divisjonskommando, til å komplettere Brigaden i Nord-Norge og de lette infanteribrigadene som vi foreslår opprettholdt. 

Hæren og Heimevernet

FS 2000 foreslår at HV opprettholdes med en styrke på ca. 60 000 personell, men med en annerledes rolle enn tidligere fordi en terror- eller sabotasjekampanje mot Norge kan tenkes som en selvstendig strategi. Heimevernets nye oppgaver er angitt å være:

- Overvåke og kontrollere hele territoriet.
- Å sikre samfunnsviktige installasjoner og virksomheter mot terrorisme, sabotasje og andre lavintensitets-operasjoner.
- Å støtte mobile operasjoner enheters operasjoner i de områder hvor disse settes inn.

Med den store velvilje og støtte HV med rette opprettholder på politisk hold og fra stor deler av befolkningen, er det en mulighet for at noen tror at HV kan erstatte vanlige hæravdelinger i et territorielt forsvar av landet. Med 4 mdrs grunnutdannelse, stort sett kursutdannet befal og kortvarige årlige øvelser er det helt klart at HV ikke kan forventes, og heller ikke må bli brukt til å etablere og holde et lokalt forsvar mot en inntrenger som har moderne utstyrte og godt trente avdelinger.

Forsvarssjefen har foreslått at 8 av de nåværende 16 HV-distrikter samlokaliseres med 8 forsvarsdistrikter (Fdi) av Hæren som opprettholdes. Fdi/HV-distriktsstaber skal kunne slås sammen i krise /krig. Dessuten skal det opprettholdes 6 HV-øvingssdistrikter.

Sammenslåingen av Hærens og HVs territorielle distriktsinndeling er betenkelig av flere grunner. Det kan bidra til at det ses bort fra gradsforskjellen i operativ evne og anvendelse , og at HV blir forutsatt brukt til oppgaver som går vesentlig lenger enn hva de er trenet og utstyrt for å utføre. Det kan heller ikke ses bort fra at den foreslåtte ordning vil bli sett på som en nedvurdering av HV, og bidra til et mer varig misforhold mellom HV og Hæren... 


Å disponere befal fra Hæren til 8 territorielle distriktsstaber i tillegg til de eksisterende HV-distriktsstaber, og å reservere 20-21 løse infanterikompanier til uspesifiserte territorielle oppgaver vil bety svært lite forsvarsmessig fordi de territorielle distriktene ikke tilføres andre kampenheter enn de nevnte infanterikompaniene. Distriktsorganisasjonen og de løse infanterikompaniene er meget lite effektiv utnyttelse av Hærens befals- og mannskapsressurser i forhold til andre prioriterte behov som å opprettholde lendemobile infanteriavdelinger som kan operere sammen med mekaniserte styrker i et manøverorientert forsvarskonsept.


Kommandoordningen

Vi har allerede pekt på behovet for å opprettholde et fellesoperativt hovedkvarter på tilstrekkelig kommandonivå i Nord-Norge, at vi anser opprettholdelse av en mobil divisjonskommando med tilhørende stabs- og støtteavdelinger for å være mindre påkrevet ut fra de operative behov, og at ressursene burde benyttes til høyere prioriterte behov. 

FSJ har også foreslått at det opprettholdes to landsdelskommandoer (distriktskommandoer), 
henholdsvis i Nord- Norge og i Trøndelag. Disse skal så vidt det kan forstås ikke være inne på kommandolinjen til divisjonen eller de gjenværende avdelinger i landsdelen, og det synes å være svært uklar avgrensing av ansvaret for forsvarsplanleggingen mellom det fellesoperative hovedkvarter og landsdelskommandoene. 

Når det gjelder samarbeid og samordning av planer og forberedelser for innsetting av allierte forsterkninger ( bl.a. NALMEB) kan det ikke være riktig å delegere ansvaret til Landsdelskommandoen i Trøndelag slik det ser ut til å være meningen. Her må det trolig fortsatt være direkte linjer og kontakter mellom det fellesoperative hovedkvarter i Nord-Norge og SACLANT/2. Marine Amphibious Force i Norfolk, USA.

Dersom det er ønskelig å ha et norsk element i Trøndelag for samordning og kontroll av vedlikeholdet av det forhåndslagrede materiellet, bør dette kunne ordnes ved å la infanteri- brigaden som foreslås beholdt i Trøndelag, eller ”Host Nation Support Bataljonen” som under enhver omstendighet må opprettholdes utføre denne oppgaven i fred. 


Det er vanskelig å se at de foreslåtte landsdelskommandoer er tilstrekkelig funksjonelt begrunnet når det ikke lenger vil være noe ansvar for styrkeproduksjon og mobiliseringsforberedelser som ved de tidligere Distriktskommandoer. Det er derfor spørsmål om det er riktig bruk av høyt kvalifiserte militære personellressurser som kunne vært brukt til andre og høyere prioriterte behov. Den foreslåtte kommandoordning bør kunne forenkles betraktelig for Hærens vedkommende. 

Balanse nasjonalt- allianseorientert forsvar

Et overslag over anvendelsen av forutsatte midler viser at det vil brukes 2 mrd kr til territorielt forsvar, mens det vil brukes 22 mrd kroner til mobilt forsvar iht. FS 2000.
Dette er en anvendelse av de forutsatte forsvarsmidler som i høy grad begunstiger det allianseorienterte forsvaret, og som faller meget sammen med de synspunkter som Forsvarsminister Bjørn Tore Godal gjorde seg til talsmann for i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund den 8 januar i år – et moderne og fleksibelt forsvar.

Men er det nødvendig og forsvarlig å rasere det nasjonale forsvaret slik FS 2000 legger opp til etter det vi har påvist i foranstående? Bortsett fra den åpenbare sikkerhetspolitiske risiko som dette alternativet vil innebære på litt lengre sikt, er det også et spørsmål om ikke rasering av den nasjonale forsvarsevnen vil bidra til å skape økt uro og mer varig strid om forsvars- og sikkerhetspolitikken?

Og det er jo heller ikke nødvendig å foreta et så drastisk valg mellom allianseorientert og nasjonalt forsvar. Vi mener at det fortsatt er mulig å rette på de alvorligste manglene i FS 2000 på dette området., uten at det behøver å gå ut over den allianseorienterte delen:

- behold de to lette infanteribrigadene (Brig 12 og 15) i hærstrukturen
- foreta en kraftig forenkling og reduksjon av den kommandoordning som Forsvarssjefen har foreslått for Hærens vedkommende med mobil divisjonskommando, landsdelskommandoer ,og samlokaliserte Forsvarsdistrikter/HV-distrikter med løse infanterikompanier
- bruk de innsparte ressurser til å opprettholde de to nevnte brigadene og til å styrke Utdanningssbrigaden og Innsatsbrigaden.


Generalløytnant Tønne Huitfeldt har tidligere blant annet vært Øverstkommanderende i Nord Norge og Director International Military Staff  NATO