| Formål | Fakta | Kontakt | Linker | Artikler | Tidsskrifter |
 | Bøker | Arkiv | Information in English |

  | Forside/Front page |
NMT Nytt

Av: John Berg

  
USA forserte bombingen

I første uke av november økte USA bombetoktene over Afghanistan fra 10 - 25 tokt pr døgn til 70 - 80 tokt. Samtidig ble mye av bombingen flyttet over på Talibans frontlinje mot Nordalliansen. Det ble stort sett fremdeles brukt F/A-18 angrepsfly fra hangarskip, men B-52H bombefly ble nå satt inn med Mk82 227 kgs frittfallende bomber. Også B-1B bombefly er blitt brukt. Årsaken til opptrappingen var kritikk mot tempoet både fra Kongressen og internt i Pentagon, fra Nordalliansen og fra Pakistan og Saudi-Arabia som ønsket bombingen sluttført så fort som mulig. Flere spesialstyrker ble også satt inn på bakken, som rådgivere og liaison. Trolig ble antallet personell økt fra ca 20 til det tre-, firedobbelte.
Det ble også satt inn E-8 Joint STARS bakkeovervåkingsfly og RQ-4 Global Hawk langtrekkende UAVer (se spalten NMT 6/7 01: Global Hawk flyr langt). Tre skvadroner A-10 nærstøttefly og OA-10 artilleri OP-fly skal ha blitt deployert til regionen, men ikke satt inn i kamp.
Opptrappingen skal ha kommet like etter et møte mellom sjefen for USAs Sentralkommando, general Tommy Franks, og Nordalliansens leder Mohammad Fahim. (Janes Defence Weekly 7 november 2001)

  

US Navy må redusere?

USAs marine befinner seg i den vanskeligste situasjonen siden slutten på den kalde krigen, skriver forsvarsanalytikeren Norman Polmar i Proceedings. Debatten om USAs forsvar etter 11. september retter søkelyset sterkere enn noen sinne mot nye programmer som Zumwalt-klasse "littoral" og stealthy jagerne (DD-21), ny planlagt klasse atomdrevne hangarskip (CVN(X)), San Antonio-klasse landgangsfartøyene (LPD-17), ombygging av Trident strategiske atomubåter til andre oppdrag og Joint Strike Fighter (JSF) (se spalten NMT 2 01: Bush kan skrinlegge JSF). Kretser i Forsvardepartementet hevdes imidlertid å støtte en større marine.
Det foreligger pr i dag tre opsjoner for flåten i år 2025, i følge Polmar: 316 havgående fartøyer som i dag, en reduksjon til 260 fartøyer eller en utvidelse til 340 fartøyer. Alle tre strukturer forutsetter 12 hangarskip. US Navy selv mener at behovet er på minst 360 fartøyer, noe Polmar karakteriserer som "ønsketenkning".
Defence News skriver imidlertid at flåten pr 2007 vil være nede i 286 fartøyer. Det er 14 under marinens definerte minimumsbehov. Det vil være 12 hangarskip, men antall kryssere, jagere og fregatter vil gå ned fra 116 til 98. Derimot vil kjøp av fly øke fra planlagte 622 til 642. Det vil bli anskaffet 122 fly pr år, mens behovet er 200. P-3C Orion maritime patruljeflyene vil trolig bli erstattet med et MMA (Multi-mission Maritime Aircraft) fly basert på Boeing 737. Frem til og med 2007 planlegges imidlertid bare to MMA.
Vesentlig endrede hovedoppdrag og behov synes i følge Polmar å kunne bli: Evne til å tilkjempe seg adgang til forsvarte kystområder, høyhastighets, lang rekkevidde transportfartøyer, evne til å landsette personell og materiell i lite utviklede brohoder, støtte til strid på land. Dette peker mot større vekt på Stillehavsregionen, på bekostning av Atlanterhavet og Europa. Den nylig fremlagte QDR (Quadrennial Defence Review) støtter dette men er ellers lite spesifikk om marinen. Et definert behov synes å være å kunne deployere en hærdivisjons våpen, utrustning, ammunisjon og andre forsyninger hvor som helst i verden innen 96 timer. Dette vil kreve transportfartøyer med en fart på 100 knop og evne til å rask lossing i lite utviklede havner og i bølger og sterk strøm.
De to analysene Transformation Study og Conventional Forces Study peker imidlertid i en noe annen retning. Begge vektlegger rask, lang rekkevidde maktprojeksjon fra det amerikanske kontinent, på bekostning av fremskutt deployerte styrker for initiell reaksjon på konflikter. Begge studiene gir høyeste prioritet til en oppgradert versjon av det stealthy, langtrekkende bombeflyet B-2, og lav prioritet til DD-21. Transformation utvalget foreslår å oppgradere de 21 eksisterende B-2A flyene til B-2C, og bygge 29 nye. Dette anslås å ville koste 36-40 milliarder dollar (opptil 12 norske forsvarsbudsjetter).
Studiene ytrer seg positivt om ubåter, men både de nye Virginia-klasse (SSN-774) angrepsubåtene og ombyggingen av opptil fire Trident strategiske fartøyer for kryssermissiler og spesialstyrker er preget av overskridelser. US Navy vil legge opp sine 13 Cyclone-klasse (PC-1) kystpatrulje fartøyer og dette vil øke presset på den allerede overbelastede Coast Guard. Polmar antar at dette vil rette Kongressens oppmerksomhet mot behovet for fartøyer for spesialstyrker, og således styrke argumentasjonen for et "littoral" stridsfartøy, vesentlig mindre enn den 15 000 tonn store DD-21. (US Naval Institute Proceedings november 2001, Defence News 29 okt - 4 nov 2001)

US Army vil øke materiellkjøp

USAs hær planlegger å øke investeringene i nytt materiell med $ 5,4 milliarder de neste fem årene, for å forsere utviklingen mot en lettere og bedre og raskere deployerbar struktur. Pengene vil bli satt inn i FCS (Future Combat System) programmet og bl.a. WIN-T (Warfighting Information Network-Tactical). Det planlegges å bruke $ 3,2 milliarder ekstra på FCS, med sikte på å utruste den første avdelingen i 2008, og ha den operativ i 2010. FCS er egentlig et konsept for bemannede og ubemannede kjøretøyer "med ildkraft og beskyttelse som M1 Abrams stridsvogner og M3 Bradley stormpanser", og fart og mobilitet som tilfredsstiller kravene til hærens nye BGT (Brigade Combat Team, se spalten NMT 3 01: USAs "Brigade Combat Team"). FCS planlegges å erstatte LAV III (Mowag Piranha III) kjøretøyene som nå anskaffes til de seks planlagte BGTene som en interimløsning.
Det planlegges også å bruke $ 1,2 milliarder på raskest mulig å få BGTene operative. En BGT skal kunne deployere 360 kjøretøyer med C-130 Hercules transportfly hvor som helst i verden på fire døgn. En divisjon bygd opp rundt BGTer vil kreve 30 døgn.
Det meste av de gjenværende $ 1 milliard av de ialt 5,4 milliardene planlegges å gå til Crusader 155 mm/52 kaliber selvdrevet feltartilleri og RAH-66 Comanche rekognoserings- og lette angrepshelikopterne, og til WIN-T. Dette er et nytt, robust sambandssystem for BGTene og andre hærenheter. Totalt er WIN-T beregnet å koste $ 5,2 milliarder. Kontrakten er lagt ut for konkurranse. (Defence News 29 okt - 4 nov 2001)

Lockheed Martin videre med JSF

Etter å ha slått Boeing i kampen om kontrakten på videreutvikling av JSF (Joint Strike Fighter) prosjektet, har Lockheed Martin nå begynt den 126 måneder lange System Development and Demonstration (SDD) fasen. Arbeidsstyrken vil bli økt fra ca 400 til 4500 midt i 2003. På dette tidspunktet må Lockheed Martin kunne dokumentere at flyets ytelser tilfredsstiller spesifikasjonene. Hele SDD fasen anslås å ville koste $ 19 milliarder (166 milliarder kroner). USAs flyvåpen planlegger å anskaffe 1763 JSF, som kommer til å hete F-35 når den kommer i tjeneste. Marinekorpset skal ha 609 av STOVL (Short Takeoff Vertical Landing) versjonen og US Navy 480 av hangarskipversjonen.
Flyvåpenversjonen antas i dag å få en prislapp på $ 40 millioner, mens de to andre vil koste ca $ 50 millioner. Som F-16, vil F-35 bli tilbudt på markedet med to alternative motorer, Pratt & Whitneys F119, som er en versjon av motoren til "air superiority" jageren F-22, eller en versjon av General Electric' F120.
Britene skal ha 150 F-35, men står foran et problematisk valg mellom STOVL eller hangarskipsversjonen. F-35 skal erstatte både Royal Navys og RAFs Harrier fly. Det vil bare bli anskaffet én versjon F-35. Utviklingen av britenes nye 40 000 tonns hangarskip vil veie tungt i valget. Det samme vil valget av AEW (Airborne Early Warning) plattform. Hvis britene velger et AEW fly, vil dette måtte bli et konvensjonelt hangarskipfly og hangarskipene vil følgelig måtte utrustes med katapult og wiresystem for landing med halekrok. Da vil britene måtte anskaffe hangarskipversjonen av F-35, også til RAF. Hvis man derimot prefererer et AEW helikopter, basert på EH101 eller V-22 Osprey tiltrotor, vil man kunne velge STOVL versjonen av F-35.
Selv om hangarskipversjonen vil ha fordeler i form av rekkevidde og nyttelast, vil STOVL versjonen gi større fleksibilitet fordi marinens og RAFs flygere vil kunne få nær identisk trening. Velges hangarskipversjonen, vil etter alt å dømme bare marinens flygere få den meget krevende treningen i katapult start og "krok-wire" landing. Britene har satt sin F-35 prislapp på ca $ 40 millioner, noe som indikerer at de britiske flyene vil mangle noe av de amerikanske flyenes teknologi. UK Chief of Defence Procurement Sir Robert Walmsley har imidlertid hevdet at de amerikanske og britiske flyene vil få samme kapasitet.
F-35 planlegges å komme i low rate produksjon i 2006-07 og i full produksjon i 2012-13. USAs flyvåpen og marinekorpset antas å få fly fra 2008, og US Navy og britene fra 2010. Britene planlegger å begynne å operere F-35 fra hangarskip i 2011.
Britisk forsvarsindustri vil kunne få kontrakter verd opptil £ 50 milliarder (ca 650 milliarder kroner) i løpet av F-35s produksjon og operative levetid. Britene har nylig investert nær £ 2 milliarder i prosjektet, inkludert £ 600 millioner i britisk-spesifikk utrustning og bevæpning. (Janes Defence Weekly 7 november 2001)

Small Diameter Bomb kommer

Boeing Phantom Works og Lockheed Martin Missiles and Fire Control har hver fått $ 47 millioner for å konkurrere om kontrakten på USAs flyvåpens nye Small Diameter Bomb (SDB). SDB blir en presisjonsstyrt bombe på bare ca 115 kg. Et B-2 bombefly skal kunne føre hele 324 SDB. Bomben er også aktuell for bl.a. Eurofighter Tranche 3 (fremtidig jagerbomber versjon), JSF (Joint Strike Fighter) og våpenførende UAV (Unmanned Aerial Vehicle).
For fly med "internal weapons bay" (indre våpenrom i skroget), for å oppnå bedre stealthy egenskaper enn fly med våpnene hengende under vingene, blir SDB velegnet. En spinoff gevinst er mindre "collateral damage", skader på sivile nær målet, som følge av mindre sprengladning.
SDB vil bli utviklet i to versjoner, en med GPS satelittstyring og treghets navigasjon beregnet mot mål med kjent posisjon, og en med terminal sensor og måldiskriminerings kapasitet. Den første versjonen vil koste ca $ 50 000 pr bombe og planlegges å bli operativ i 2006, i første omgang på F-15E angrepsfly (som ikke har indre våpenrom). Den andre versjonen kommer trolig i 2009. USAF planlegger å anskaffe 12 000 av hver versjon. (International Defence Review november 2001)

Europa tar innpå USA

Gapet mellom forsvarsbevilgningene i USA og de europeiske NATO-landene er blitt mindre siste 15 år men er fortsatt stort, i følge en US Congress Budget Office rapport. I 1985 var USAs forsvarsbudsjett oppe i 6,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP), mens de europeiske NATO-landene lå på et snitt på 3,5 prosent. I 1999 var USA nede i 3 prosent og Europa i 2,3 prosent. Høyest lå Tyrkia med 6 prosent og Hellas med 4,9 prosent. Søkkrike Norge var nede i 1,96 prosent. (Air Force Magazine oktober 2001)

Leie av tankfly billigere?

US Air Force vurderer å leie tankfly for fylling av drivstoff i luften fra Boeing for 2,7 milliarder dollar, for å erstatte aldrende KC-135E tankere. Det vil dreie seg om opptil hundre fly basert på Boeing 767. Det vil også ligge inne opsjon for kjøp av flyene på et senere tidspunkt. Planen er å skrape 136 KC-135E fra Air Force Reserve og erstatte dem med hundre oppgraderte KC-135R fra det stående flyvåpenet, og i sin tur erstatte sistnevnte med de hundre 767ene.
En slik leieavtale vil bety at flyvåpenet unngår store, tidlige investeringer og at man isteden kan legge opp en fleksibel finansieringsplan, i følge ennå ikke kvalitetssikrede beregninger. Flyvåpenet har i dag 409 KC-135R tankfly, 254 i de stående skvadronene og 155 i flyvåpenets aktive reserve. (Defence News 29 okt - 4 nov 2001)

Bedre britiske geværer

Britene skiftet til 5,56 mm geværer og lette MGer for mange år siden, og nå står en oppgradering for døren til en pris på £ 92 millioner (nesten 1,2 milliarder kroner). Årsaken er de vedvarende problemene med SA80 riflene, særlig under vanskelige forhold på vinterføre, i jungel, ørken etc. Britene tar ikke lenger risikoen ved å sende sine tropper ut i internasjonale tjeneste og kanskje stridshandlinger uten best mulig personlig bevæpning. Det er tyske Heckler & Koch, som eies av britiske BAE Systems Royal Ordnance (RO), som utfører de omfattende forbedringene til SA80A2 versjon. RO har forlengst avsluttet sin egen rifleproduksjon.
Våpnene får nye magasiner, nye tennstempler, utdragere, utkastere, rekylfjærer og ladearmer. LSW (Light Support Weapon, lett MG) versjonen får dessuten ny pipe. Ialt skal 200 000 våpen oppgraderes frem til mars 2006. De første oppgraderte våpnene kommer til avdeling i desember i år.
Under testene med SA80A2 ble det avfyrt mer enn tre millioner skudd. I snitt skjøt rifleversjonen 25 200 skudd før testvåpnene fikk "ikke godkjent" ved teknisk inspeksjon, mens LSW versjonen skjøt 12 897 skudd. Forventet levetid var 10 000 skudd. (Defence News 29 okt - 4 nov 2001)

Selvmordsbomberens profil

Israels sikkerhetstjeneste GSS hevdes nå å stille seg spørsmål om man har analysert de palestinske selvmordsbombernes bakgrunn, psykologi og motivasjon riktig. GSS hevder at ca 70 selvmordsbombere er blitt satt inn mot Israel siden Osloavtalen ble undertegnet. Bare siden oktober 2000 har det vært 28 angrep. Siden mars 2001 er 52 israelere blitt drept av 15 selvmordsbombere, skriver David Eshel.
Allikevel er det først ganske nylig at potensielle selvmordsbombere er blitt tatt til fange. Før dette hadde man regnet seg frem til at 47 prosent av selvmordsbomberne hadde grunnleggende akademisk, islamsk utdannelse, 29 prosent hadde videregående, 83 prosent var ugifte og 64 prosent mellom 18 og 23 år, og nesten alle under 30. Dette anses nå som "unøyaktig".
Selvmordbomberen Murad Tualbeh, 19 år, ble stanset av en politimann sekunder før han fikk utløst bomben sin. Han er nå faktisk blitt intervjuet på israelsk TV. Han refererte til familiens fattige kår som hovedårsak, og hevdet at han hadde sett det slik at den eneste måten å oppnå ære på var ved å gå i døden. Abu Malec, 23 år, var godt utdannet men kom fra en flyktningeleir og anså at han hadde ingen ting å tape.
Allikevel hevder noen fremdeles at motivasjonen oftest er religiøs fanatisme, nasjonal ekstremisme og hevnbehov, og bare sjelden personlig desperasjon. Andre advarer med at det blir for enkelt å se selvmordsbomberne som irrasjonelle religiøse fanatikere.
Selvmordbomberen blir oftest valgt ut av imamen i den lokale moskeen, etter nøye gransking av de mest hengivne studentene av skriften. Deretter overtar en "planlegger" kandidaten og forbereder ham, operativt og mentalt. I følge andre analyser er de ikke sosialt mistilpassede eller psykopater. Derimot er de preget av bitterhet over et liv i ydmykelse og overbevist om at "alt liv er i seg selv verdiløst". En faktor som synes å gripe inn er når unge menn fra lut fattige kår blir overøst med smiger, anerkjennelse og gaver. De handler dessuten i visshet om at familien vil bli æret og belønnet.
Konklusjonen synes å være at den beste mottaktikken er å gå etter "planleggerne", organisasjonene og bombemakerne. (Janes Intelligence Review november 2001)