Oppdragsbasert ledelse og etisk begrunnelse

Oppdragsbasert ledelse og etisk begrunnelse.
Av Bjørn Innset

I NMT 8/9-01 har major og krigsskoleprest Bård Mæland en artikkel om verdiperspektiver på forståelsen av oppdragstaktikk, hvor han blant annet spør:
”Er kanskje det lett optimistiske menneskesynet som preger oppdragstaktikken – tillit, intuisjon, kreativitet, delegering av ansvar – noe urealistisk? Er oppdragstaktikk tenkt for mennesker som ikke finnes?”
Forsvarets fellesoperative doktrine(FFOD) bygger som kjent på en oppdragsbasert ledelsesfilosofi, primært på grunn av funksjonelle behov for å motvirke friksjon og sikre tempo i militære operasjoner. Hvis det skulle bli nødvendig, for eksempel i deler av fredsstøttende operasjoner eller under en nasjonal krisehåndtering, vil militære enheter som er fortrolige med en oppdragsbasert ledelseform også lett kunne innordne seg en ordrebasert ledelse. Det motsatte er ikke nødvendigvis tilfelle. Å utdanne våre styrker i tråd med en oppdragsbasert ledelsesfilosofi bidrar derfor til å gi Forsvaret økt fleksibilitet.
Som Mæland påpeker, er innføring av en oppdragsbasert ledelsesfilosofi i Forsvaret en utfordrende prosess som vil måtte gå over noe tid. Selv om han stiller en del kritiske spørsmål, inneholder imidlertid ikke Mælands artikkel noe prinsipielt alternativ til denne utviklingen. Å ensidig videreføre den ordrebaserte ledelsesfilosofien som dominerte Forsvarets virksomhet under den kalde krigen, ville etter min mening være et dårlig svar på de dynamiske utfordringer vi nå står overfor. Det positive menneskesynet som ligger til grunn for oppdragsbasert ledelse vil derimot kunne åpne for inspirerende utfordringer til deler av en ungdomsgenerasjon som synes å bli stadig mer individualistisk orientert. Jeg deler derfor ikke Mælands skepsis til realismen i grunnlaget for oppdragsbasert ledelse.

Mot slutten av Mælands artikkel fremkommer en kritikk av FFOD der han etterlyser en mer omfattende etisk begrunnelse i doktrinen. Våre militære doktriner må selvsagt være i tråd med de etiske og legale rammeverk som utvikles internasjonalt. De må også oppfattes som moralsk akseptable i det samfunnet Forsvaret skal tjene. I dagens postmoderne Norge er ikke lenger Forsvarets tradisjonelle legitimitet som statens forsvarer like åpenbar. Samtidig får våre militære enheter nye oppgaver i en mer globalisert verden. De etiske utfordringer som militært personell konfronteres med blir derfor stadig vanskeligere og mer kompliserte. Forsvarets stabsskole (FSTS) mottok oppdraget å utarbeide en nasjonal fellesoperativ doktrine våren 1997. Siden dette var første gang det her i landet skulle etableres et slikt overordnet militærfaglig referansedokument, ble det vesentlig å gi doktrinen en tilstrekkelig militærteoretisk forankring. At FSTS i dette filosofiske nybrottsarbeidet bevisst prioriterte Carl von Clausewitz fremfor for eksempel en moralfilosof som Thomas Aquinas, kan sikkert ha ført til at etiske spørsmål ikke fikk den oppmerksomhet i FFOD som fagområdet i dag fortjener.
Generelt er det meget positivt at FFOD settes under debatt. Som Forsvarssjefen uttrykker det i forordet, er hovedformålet med førsteutgaven av FFOD å etablere en ”avfarende plass” for en fortsatt nasjonal doktrineutvikling. Med støtte fra engasjerte feltprester kommer nok et mer omfattende og fremtidsrettet etisk fundament med i den videre doktrineutviklingsprosessen. Så snart de tre underliggende komponentdoktrinene nå blir formelt godkjent, må vi starte revisjon av FFOD. Også andre fagmiljøer i Forsvaret oppfordres derfor til å bidra med doktrinære innspill.

Oberstløytnant/Cand.polit. Bjørn Innset leder Avdeling for Militærmakt og doktriner ved Forsvarets stabsskole.