USA går for "homeland defence"

Straks etter terrorangrepene mot New York og Washington DC 11. september effektuerte president George W. Bush en allerede foreliggende plan om å opprette et "Office of Homeland Security". Guvernøren i Pennsylvania, Tom Ridge, ble hentet inn som sjef. Han er plassert på regjeringsnivå, men det fremgår foreløpig ikke hvordan hans myndighetsområde er utformet opp mot CIA, FBI og Justis- og Forsvarsdepartementene. Arbeidet med den den nylig fremlagte QDR (Quadrennial Defence Review, se nedenfor) hadde allerede lenge omfattet problemet med forsvar av hjemlandet. 2. oktober ble Secretary (statssekretær) of the Army, Thomas White, en tidligere brigader fra kavaleriet, utnevnt til Forsvarsdepartementets ansvarlige for "homeland defence", og hæren ble "lead service". Det arbeides nå med planer for en egen Commander-in-Chief for å samle trådene i en enhetlig kommando.
Kommentatorer har begynt å spørre seg om USA nå kommer til å omprioritere store forsvarsressurser til "homeland defence", i tillegg til og dels i konkurranse med det omstridte BMD (Ballistic Missile Defence) programmet. Kritikken i Kongressen mot BMD har hittil gått på at systemet ikke vil kunne beskytte mot f.eks. kryssermissiler og innsmugling og bruk av kjemiske og særlig biologiske stridsmidler. Eller for den saks skyld "en rusten holk som seiler inn på en havn med en atombombe ombord", slik formannen i Senatets Utenrikskomite, Joseph Biden, har sagt det. Det Hvite Hus har svart at USA må bygge ut både BMD og andre former for forsvar av hjemlandet. Formannen i Senatets Forsvarskomite, Carl Levin, pekte imidlertid allerede før 11. september på at etterretningtjenestene mener at angrep med masseødeleggelsesvåpen levert med ballistiske missiler er mindre sannsynlig enn andre former for angrep med slike våpen.
Allerede før 11. september kostet antiterror tiltak omtrent det dobbelte av BMD programmet. USA hadde for 2001 planlagt å bruke 11-12 milliarder dollar på antiterror og styrkebeskyttelse, gradert etterretningsvirksomhet ikke inkludert. Plantall for budsjettåret 2002 var 13 milliarder til antiterror og 8,3 milliarder til BMD. Senator Levin har imidlertid påpekt at bare en brøkdel av midlene til antiterror er avsatt til tiltak mot ikke-missil leverte masseødeleggelsesvåpen innenfor USAs grenser. For budsjettåret 2002 foreslo Representantenes Hus opprinnelig å kutte BMD plantallet med 400 millioner dollar og overføre 265 millioner av dette til antiterror. En sterk gruppe i Senatet ville kutte BMD med 1,3 milliarder, men valgte etter 11. september å markere samhold ved å overlate til presidentet å vurdere om disse pengene skal overføres helt eller delvis til antiterror. Stemningen synes å gå mot større bevilgninger til antiterror og i retning av å gjøre forsvarsbudsjettene mindre sårbare for økonomiske svingninger.
USA kommer nå etter alt å dømme til å gjennomføre planen om å bygge om to Trident strategiske atomubåter fra å føre ballistiske missiler og til å føre kryssermissiler.
Krisebevilgningen på 40 milliarder dollar kommer i tillegg til de ordinære budsjettene. Foruten en rekke sivile hjelpetiltak synes disse midlene å ville bli allokert til bl.a. "situational awareness", inkludert forsering av utviklingen av den langtrekkende UAVen (Unmanned Aerial Vehicle) Global Hawk (se spalten NMT 6/7 01: Global Hawk flyr langt), og til flere RC-135 Rivet Joint og EP-3 overvåkingsfly, sistnevnte er fly av samme type som ble tvunget ned i Kina for noen måneder siden. Av de 40 milliarder dollarne skal Forsvaret dele ca. 20 milliarder med Energidepartementet og Kystvakten.
Et tiltak som vurderes er å erstatte F-16 jagerflyene som i dag beskytter USAs luftrom med F-15, som anses som bedre egnet for oppdraget. (Janes Defence Weekly 26. september, 3. og 10. oktober 2001)


Debatt om USAs forsvar

Før 11. september var en strid om prioriteringer under utvikling mellom forsvarsminister Donald Rumsfeld og den militære ledelse, skriver Kim Burger. Rumsfeld skal ha vært mer opptatt enn de militære sjefene av asymmetriske trusler, ikkestatlige aktører, muligheten for angrep på amerikansk jord og behovet for mottiltak, dette i tillegg til hans ønsker om å prioritere BMD (Ballistic Missile Defence), presisjonsstyrte våpen, samband og etterretning. Forsvarsministeren står nå trolig styrket i debatten med sjefene. Samtidig er Kongressen blitt mer villig til å øke forsvarsbudsjettene, noe som kan tilføre begge fraksjoner penger og dermed dempe uenigheten om prioriteringer. Forsvarsministeren vil dessuten trolig vike tilbake for å redusere eksisterende kapasiteter i "krigstid".
Blant tiltak som kan få økt prioritet er stealthy langtrekkende UAVer (Unmanned Aerial Vehicle), uavhengige bakkesensorer, ombygging av flere enn de to planlagte Trident strategiske ubåtene til plattformer for krysserraketter, en langtrekkende og stealthy plattform for innsetting av spesialstyrker, og flere langtrekkende og stealthy bombefly i klasse med de eksisterende 21 B-2A flyene.
1990-årenes konsept for kapasitet til å utkjempe to MTW (Major Theatre Wars) nesten samtidig kan bli forlatt, etter at konseptet er utvannet i den nylig fremlagte QDR (Quadrennial Defence Review, se nedenfor). Dette kanskje spesielt fordi en krig mot terrorisme vil ta betydelig lengre tid og kunne foregå på langt flere fronter enn det man så for seg for MTWer. "Operations other than war" vil kunne bli definert som "war", men helt ulik noe USA har erfaring med fra tidligere.
Uenigheten om de presisjonsstyrte våpnene har dreid seg om det US Army har oppfattet som en favorisering av luftmakt. Hæren synes i dag å innse at den har får få egne taktiske preisjonsstyrte våpen og ammunisjonstyper til bk og artilleri, og at dette kan bli et problem i bakkestrid mot små og lette, lendemobile styrker. Kritikere hevder at US Army fremdeles henger for mye fast i den kalde krigen, og enkelte mener at den tradisjonelle organiseringen i korps, divisjoner og brigader bør bli gjenstand for kritisk vurdering (se forøvrig spalten NMT 3 01: USAs "Brigade Combat Team"). (Janes Defence Weekly 3. oktober 2001)


QDR utsetter problemer

Den amerikanske forsvarsstudien QDR (Quadrennial Defence Review), den siste i rekken av QDRs, ble fremlagt 1. oktober, men uten å trekke opp virkelig klare retningslinjer for utviklingen. Isteden henviser dokumentet til en rekke kommende analyser.
1990-årenes grunnleggende konsept, å kunne utkjempe to MTWs (Major Theatre Wars) nesten samtidig er beholdt, men det er utvannet ved at styrkemålsetting og kapasitet defineres som tilstrekkelig til avgjørende seier i en slik krig. Isteden får mindre krigen og konflikter og "homeland defence" høyere prioritet. Dokumentet prioriterer Asia.
Langtrekkende presisjonsvåpen foreslås gitt prioritet. Mot fagmilitære innvendinger går QDR inn for opprettelse av permanente Joint Task Forces. Sentrale våpenprogrammer som marinens DD-21 "littoral" og stealthy jager og hærens Crusader 155 mm/52 kaliber selvdrevet feltartilleri vil bli revurdert med sikte på raske beslutninger. Behovet for flere UAVer (Unmanned Aerial Vehicles) vil meget raskt bli klarlagt. Behovet for presisjonsvåpen mot spesielt harde og dypt nedgravde mål vil bli klarlagt på noe lengre sikt. Det samme gjelder behovene for mobilitet og behovet for interoperable sambandssystemer.
Det tas sikte på å gi USAs deployeringer utenfor landets grenser en mer avskrekkende virkning. Et av hærens kommende BGTs (se spalten NMT 3 01: USAs "Brigade Combat Team") vil bli stasjonert i utlandet, sannsynligvis i Europa. Med vekt på hangarskipgrupper vil marinens tilstedeværelse i det vestlige Stillehav bli styrket. Det vil bli utarbeidet planer for rask deployering av enheter fra flyvåpenet til baser i Stillehavet, Det indiske hav og Gulfen. Det vil bli vurdert å flytte skipsforhåndslagret utstyr for marinekorpset til Midtøsten. Planene for deployering av spesialstyrker vil bli revidert med sikte på lettere innsetting regionalt. (Janes Defence Weekly 10. oktober 2001)


Antrax og kopper vaksiner

Forut for 11. september var det fremdeles spredte protester i USAs væpnede styrker mot antrax vaksineprogrammet. I mai ble en lege i flyvåpenet med kapteins grad dømt til 60 dagers portforbud og 21.000 dollar i bot for å nekte å la seg vaksinere. Han søkte deretter avskjed. USA startet vaksineprogrammet i 1997 og tar sikte på å vaksinere alt militært personell, 2,4 millioner kvinner og menn. Vaksinen består av seks sprøyter som tas over en 18 måneders periode (se spalten NMT 11 00: USA vaksinerer hele Forsvaret).
USA har også startet produksjon av koppervaksine (se spalten NMT 12 00: Kopper som våpen?) (Air Force Magazine september 2001)


Luftvern må ødelegges

Alt før 11. september begrunnet amerikanske kilder de vedvarende flyangrepene på Iraks bakkebaserte luftvern med behovet for å holde Saddam Husseins luftvernkapasitet nede, slik at Saddams kjemiske og biologiske våpen i påkommende tilfelle kan angripes raskest mulig. Når en krise oppstår, kan man ikke ta risikoen ved først å måtte bruke tid på å bekjempe luftvernet for å oppnå nødvendig operasjonsfrihet mot masseødeleggelsesvåpnene, hevdes det.
I de første åtte månedene av 2001 beskjøt irakisk luftvern missilsystemer og kanoner allierte fly som håndhevet den sørlige flyforbudssonen ved minst 395 anledninger, hevdes det. Iraks luftvern gjennomgår også kvalitative oppgraderinger, blant annet er et fiberoptisk nett gjenoppbygget med kinesisk hjelp. Nettet binder sammen de langtrekkende søkeradarene og missil- og kanonbatteriene, slik at batteriene kan skyte uten å bruke sine egne radarer, hevdes det.
I årene da FNs spesialkommisjon for kontroll av den pålagte destruksjonen av masseødeleggelsesvåpen og forsknings- og produksjonskapasitet var i virksomhet i Irak, bygde irakerne opp stor kompetanse på å skjule slikt materiale og flytte det på kort varsel, hevdes det. Tidligere i år hevdet en CIA rapport til Kongressen at Irak synes å bygge opp igjen "dual use" kapasiteten ved kjemiske bedrifter. Det uttrykkes også bekymring for at Saddam kan være i ferd med å produsere biologiske våpen. Utviklingen av kort- og middels rekkevidde ballistiske missiler synes å gå videre. En UAV (Unmanned Aerial Vehicle) basert på L-29 småfly synes å være ment å skulle levere kjemiske eller biologiske våpen. (Janes Defence Weekly 19 sept 2001)


Phalanx mot FIAC terrorister

Begrepet FIAC (Fast Inshore Attack Craft) dekker i hovedtrekk terrorister som angriper med raske småbåter og farkoster helt ned til vannscootere og kanskje improviserte torpedoer med påhengsmotor. Angrepene kan være stand off eller selvmordsangrep. Vanlige CIWS (Close In Weapon System) for siste skanse forsvar mot sjømålsmissiler etc, trenger en oppdatering av sensorer og programvare for å kunne beskyte slike mål.
Britene vurderer nå den amerikanske oppdateringen av Raytheon Phalanx CIWS til Block 1B Surface Mode Upgrade, som er utstyrt med en kombinert radar og electrooptisk sensorgruppe, og Raytheon SEA RAM som i realiteten er et Phalanx 1B system der 20 mm M61 Gatling maskinkanonen er erstattet med en launcher med 11 RAM (Rolling Airframe Missile) missiler. Oppgradering av Seawolf missilsystem og 30 mm DS30B maskinkanon er også inne i vurderingene. Programvare oppdatering til HAS (Helicopter, Aircraft and Surface) mode er også i bildet. RAM missilene hevdes å ha begrensninger mot de minste FIACene, så maskinkanoner vil etter alt å dømme måtte inngå i løsningen.
Forskeren Dr. Rohan Gunaratna skriver at LTTE (Liberation Tigers of Tamil Eelam) og åtte andre terroristorganisasjoner har aktiv maritim kapasitet i dag.

Blant disse er en europeisk gruppe, spanske ETA. Bin Ladens Al-Qaeda står også på listen, noe som ble demonstrert under angrepet på jageren USS Cole i Aden havn i oktober 2000. Seks andre grupper har kapasitet inne, men har hittil avstått fra å bruke den. LTTE har kjøpt utstyr fra en rekke land, blant annet vannscootere fra Danmark, skriver forskeren. Problemet med å kontrollere og stanse slike anskaffelser ligger i at det i stor grad dreier seg om DUT (Dual Use Technology).
LTTE har kapasitet til å bruke miner og det er trolig at også andre grupper kan bruke miner eller IEDer (Improvised Explosive Device). LTTE og andre har også klart å bygge primitive miniubåter. (Janes Navy International oktober 2001)


SEAL miniubåt

USAs marine tester nå en ny miniubåt for SEAL operasjoner. ASDS (Advanced SEAL Delivery System) har en tørrvekt på 55 tonn, en lengde på 19,8 m, bredde på 2,06 m og en skroghøyde på 2,59 m. Den har tre rom, et fremre kontrollrom, et midtre lock in/lock out og hyperbarisk kammer og et aktre oppholdsrom. Den har en propell og to små thrustere akter. Maks fart oppgis til 8 knop, maks rekkevidde til 100 naut. mil og dykkedybde til mer enn 61 m (200 fot).
Mannskapet som skal operere en ASDS vil være en fører som vil være ubåtoffiser og en annenfører som vil være SEAL. Akter vil det normalt være åtte SEALs med fullt utstyr, men rommet vil kunne ta opptil 16 personell. Fartøyet har ikke tårn, og periskop- og sambandsmaster foldes derfor ned når de ikke er i bruk.
En ASDS vil normalt bli ført frem på akterdekket på en angrepsubåt, og i fremtiden muligens på ombygde Trident strategiske ubåter som samtidig vil kunne føre kryssermissiler. Det vurderes om moderubåten vil kunne ta to ASDSer. Moderubåten vil kunne etterforsyne en ASDS med luft og lade batteriene. (US Naval Institute Proceedings sept 2001).