Roald Gjelsten

Roald Gjelsten

FFIs rolle i planleggingen av Forsvarets struktur

Innledning
Denne artikkelen er en noe justert utgave av siste kapittel av forfatterens studie "Simulert forsvar?" utgitt i Institutt for forsvarsstudiers serie Forsvarsstudier nr. 3, 2001. Denne studien søker å belyse to ulike tilnærminger til norsk forsvarsplanlegging. Forsvarets forskningsinstitutts (FFI) Systemgruppe, senere Avdeling for systemanalyse (FFISYS), representerer den ene skolen. Dette miljøet har i en årrekke bidratt til beslutningsprosessene i norsk forsvarspolitikk ved å analysere utvalgte angrepsalternativer og identifisere en norsk forsvarsstruktur – i hovedsak ved bruk av kvantitative metoder. Den andre tilnærmingen har vært forfektet særlig av Sjøforsvarets ledelse og en gruppe offiserer tilhørende denne forsvarsgrenen. Disse har med varierende intensitet fremholdt at det er nødvendig med en noe bredere tilnærming når sammensetningen av det fremtidige forsvar skal fastsettes. De har argumentert for å supplere resultatene av FFIs analyser med relevante kvalitative faktorer i kombinasjon med militært skjønn basert på flere scenarier enn det som normalt har vært tilfelle. I utgangspunktet deler FFI prinsippielt dette synet, men spørsmålet er om dette aspektet i praksis har blitt ivaretatt av de som har vært brukere av analyseresultatene.

Hensikten med studien var i første rekke å gjøre rede for og dokumentere de motforestillinger som gjennom årene har vært anført mot FFIs bidrag og stilling på dette feltet, spesielt fra miljøer i Sjøforsvaret. Dernest var formålet å gi et bidrag til vurderingen av FFIs rolle og innflytelse på norsk forsvarsplanlegging i perioden fra begynnelsen av 1970-årene frem til fremleggingen av regjeringens langtidsproposisjon om omtillingen av Forsvaret i februar 2001. I denne artikkelen vil hovedvekten bli lagt på det siste og presentasjonen av motforestillingene fra sjøforsvarshold spesielt i tilknytning til Forsvarskommisjonen av 1974 (FK 74), vil bli behandlet mer generelt og nedtonet i forhold til den plass dette har fått i studien.
FFI har hatt innflytelse på utviklingen av det norske forsvar på to måter: direkte på stukturplanleggingen gjennom utførte kvantitative analyser og utarbeidelsen av helhetlige strukturforslag, og indirekte gjennom instituttets initiativ og aktive engasjement over et bredt spekter av forsvarsrelaterte problemstillinger. Et viktig tilleggsmoment i den forbindelse var trolig de åpne kanaler til Forsvarsdepartementet og den politiske ledelse. Den direkte innflytelsen synes dessuten knyttet til etableringen av et slags monopol i 1970-årene på anerkjent metode for å analysere behovet for fremtidige forsvarsstrukturer. Den indirekte påvirkningen har hatt utgangspunkt i FFIs allsidige engasjement og vitenskapelige spisskompetanse, og har bygget på forskning innen en rekke fagområder, spesielt militærteknologi.

Denne artikkelen drøfter enkelte overordnede problemstillinger. Vi skal vurdere FFIs innflytelse i forsvarsplanleggingen. Vi skal reise spørsmålet om klassisk militærteori kan utvide vår innsikt i fenomenene krig og konflikt. Vi skal søke å belyse den verdi FFIs bidrag har hatt for norsk forsvarsplanlegging. Videre vil vi se nærmere på hvilke konkrete alternativer kritikerne fremla.
Resten av artikkelen i tidsskriftet

Kommandør Roald Gjelsten tjenestegjør ved Institutt for Forsvrstudier