| Bøker | Arkiv | Information in English |
|
| Formål
| Fakta | Kontakt
| Linker | Artikler
| Tidsskrifter
| | Bøker | Arkiv | Information in English |
|
| Kolaområdet
Framtidig sikkerhetspolitisk betydning for Russland Av: Asle Gaarder, Terje Svellet og Erling Bye |
| Innledning Under den kalde krigen fikk Kolaområdet en stadig mer sentral plass i oppbyggingen av Sovjetunionens militære kapasiteter. Som hjemmebase for de sovjetiske strategiske undervannsbåtene hadde dette en stor innvirkning på trusselen mot USA, NATO og dermed Norge. Kolahalvøyas betydning for russerne er imidlertid ikke av ny dato. Militær betydning fikk området fra begynnelsen av 1900-tallet, og grunnet Tysklands ekspansjon i Østersjøen økte denne i perioden under og etter første verdenskrig. Dette skyldes at det russiske nordvestområdet nå fremsto som en geografisk dør for Sovjetunionen, noe som ble bekreftet under 2. verdenskrig gjennom forsyningskonvoiene til Murmansk . Kolabasene og den russiske Nordflåtens betydning økte gjennom 50- og 60-årene, og Nordflåten ble etter hvert den største og mest betydningsfulle av Sovjetunionens flåtestyrker. Dette skyldes flere forhold, men det må spesielt nevnes uhindret adgang til åpent hav for de strategiske undervannsbåtene, og dermed muligheter for å nytte ubåter som plattform for ballistiske atomraketter. Da disse rakettene hadde kortere rekkevidde enn dagens, var man avhengig av å kunne seile mot den amerikanske østkysten før man kunne avfyre rakettene. Etter Sovjetunionens fall har Russland startet en stor nedbygging av Nordflåten, land- og luftstyrker på Kolahalvøya. Russerne selv forsøker imidlertid å skape et inntrykk av at Nordflåten fortsatt er av stor betydning, ikke minst med tanke på at Russland etter ratifiseringen av START II-avtalen vil ha ca. 60 % av sine strategiske kjernefysiske våpen basert på undervannsbåter. Dette utgjør både en militær trussel, og er vesentlig for at Russland fortsatt kan kalle seg en stormakt. Den relative betydningen av Kolabasene har også økt fordi de russiske marinebasene i Svartehavet og Østersjøen har blitt sterkt redusert eller avviklet totalt gjennom 1990-årene. For å gjennomføre en analyse av Kolaområdets strategiske betydning, vil det være nødvendig å se helhetlig på situasjonen i Nordområdene i et utvidet sikkerhetspolitisk perspektiv, dvs å vektlegge også andre enn militære forhold som har betydning for sikkerheten til staten Russland og dens innbyggere. Det kan synes som om Kolahalvøya og de tilstøtende hav- og landområder fortsatt vil stå sentralt i det sikkerhetspolitiske bildet i nordområdene sett fra et russisk synspunkt. Dette ser vi klare utviklingstrekk på selv etter den kalde krigens slutt og oppløsningen av det tidligere Sovjetunionen. Blant annet ønsker Russland som stat å bibeholde status som en stormakt. Dette kommer spesielt til uttrykk gjennom det nye nasjonale sikkerhetskonseptet av januar 2000. De vesentligste og på mange måter de eneste egenskapene som medfører at landet karakteriseres som en stormakt i dag er landets størrelse i areal og befolkning, konsekvensene av landets geografiske nærhet til den vestlige periferi, og landets strategiske kjernefysiske kapasitet. Strategiske kapasiteter må samtidig sees i sammenheng med hva de er tiltenkt, noe som innebærer at dette må sees i lys av Russlands militære doktrine og maktgrunnlag. Lokalisering av en stormakts baseområder for strategiske undervannsbåter og undervannsbåtenes bevegelser vil alltid være av interesse for andre stormakter. De strategiske undervannsbåtene på Kolahalvøya er lokalisert der for å kunne ha tilgang til Barentshavet og Atlanterhavet. Likeledes vil det være etablert sikkerhetsområder rundt slike baser for å sikre vedlikehold og frihet til operering. Når man ser på den infrastruktur som fortsatt forefinnes på og i nær tilknytning til disse basene vil det kunne operere et stort antall militære styrker ut fra området. Slike forhold vil imidlertid ikke være statiske, men vil kunne påvirkes av teknologiutviklingen, industriell kapasitet og økonomisk evne. Barentshavet er viktig med hensyn til fiskeriressurser, da dette er et spiskammer for det internasjonale samfunn. Barentshavet inneholder også store potensielle mineral-, olje- og gass- ressurser. Dette vil kunne få vesentlig betydning både for Russland og for det internasjonale samfunn som kontinuerlig leter etter nye ressurser. Havområdene er sårbare for forurensninger. En eventuell petroleumsutvinning, og økende problemer rundt skraping av gamle reaktordrevne marinefartøyer vil kunne utgjøre store miljømessige utfordringer. De sikkerhetspolitiske og økonomiske forhold henger sammen i Kolaområdet. Russerene vil derfor ha innflytelse på hvilke aktiviteter som skal kunne foregå her. Ut fra dette perspektiv vil det også være nødvendig å se på andre aktørers interesse for Kolaområdet og tilstøtende havområder. Kolaområdets sikkerhetspolitiske betydning for Russland har sitt grunnlag i den utenriks- og sikkerhetspolitikk som staten Russland til enhver tid fører, i dag beskrevet i det nasjonale sikkerhetskonsept, underskrevet av president Putin i januar 2000. Dette dokumentet forventes å være gjeldende i det minste i den innledende del av Putins presidentperiode. Det synes imidlertid som om den økonomiske utviklingen i Russland vil være avgjørende for hvorvidt man skal klare å opprettholde stormaktsdrømmen, da man i dag for en stor del baserer seg på utstyr og teknologi som er utviklet under Sovjetperioden. Forholdet til USA og Europa, representert ved EU, samt viljen til å inngå og forholde seg til dagens og fremtidige rustningsavtaler vil også være bestemmende for hvilken sikkerhetspolitisk rolle og hvilken militær kapasitet Russland vil ha i Kolaområdet. Med bakgrunn i dette vil følgende faktorer bli behandlet: · Kolaområdets rolle i Russlands nasjonale forsvar · Samfunnsøkonomisk bærekraft · Aktører Kolaområdets betydning i lys av et eventuelt amerikansk rakettforsvar (NMD ) blir ikke drøftet. Nåværende og fremtidig miljøtrussel fra militær og sivil virksomhet på Kola drøftes i liten grad. Disse forhold er meget grundig behandlet i flere publikasjoner de senere år, eksempelvis i Bellonas rapport . Resten av artikkelen finner du i tidsskriftet. |