Av

Av: John Berg

UNIFIL blir observatørstyrke

UNIFIL i Sør-Libanon reduseres nå til en "væpnet observasjonsstyrke" på 2000 personell, som skal begrense seg til å bemanne OPer langs Blue Line, som nå er identisk med grensen til Israel. Det er den libanesiske regjering som godkjenner plasseringen av hver enkelt OP, noe som har vist seg å være en omstendelig prosess. Libanon er imidlertid uvillig til å sende mer enn symbolske, egne styrker inn i områdene Israel evakuerte i fjor og som også UNIFIL nå trekker seg ut av. Begrunnelsen er at det ikke er inngått noen fredsavtale mellom Libanon og Israel, og at Beirut derfor ikke vil stille grensevakt for sin nabo i sør. Libanon er også imot den tallmessige reduksjonen av UNIFIL, med den begrunnelse at Israel fremdeles okkuperer Shebaa Farms. FN mener imidlertid at Shebaa Farms er syrisk og ikke libanesisk område.
Hizbollah dominerer derfor nå i de tidligere UNIFIL områdene. Hizbollahs forhold til UNIFIL beskrives som avmålt korrekt. Libanon støtter åpent og offisielt Hizbollahs operasjoner mot Shebaa Farms, og dette standpunktet fra vertslandets side virker bindende på UNIFIL. Israels forsvarsminister Benyamin Ben Eliezer har nylig hevdet at Hizbollah har 8000 Katjusha raketter i Sør-Libanon. Fra starten i påsken 1978 og frem til i dag har 78 UNIFIL-soldater mistet livet i tjeneste. (Janes Defence Weekly 5 september 2001)

Russland igjen nest størst

Russland har gjenerobret Sovjetunionens tidligere plass som verdens nest største eksportør av militært materiell til utviklingsland, viser en statistikk for 1997 - 2000 som er utarbeidet for den amerikanske Kongressen. I denne perioden eksporterte USA for 30,5 milliarder dollar til utviklingsland, Russland for 16,2 milliarder dollar, Frankrike for 9,2 milliarder og Kina for 5 milliarder dollar. På de neste plassene fulgte Tyskland, Storbritannia og Sverige, sistnevnte med eksport for 2,3 milliarder dollar, og deretter Israel, Belgia og Hviterussland. I 2000 økte den samlede våpeneksporten til utviklingsland med 7,7 %, men for perioden 1997 - 2000 sett under ett sank den med 21,1 %.. Utviklingslandene var i perioden mottakere av hele 70,2 % av verdens samlede internasjonale våpenhandel, mot 65,8 % i 1993 - 96. (Janes Defence Weekly 29 august 2001)

Mye våpen i Makedonia

Da Albania gikk i midlertidig oppløsning i 1997 og mobben forsynte seg av de militære våpenlagrene, forsvant det 575.000 våpen. Før våpeninnsamlingen fra etnisk albansk gerilja i Makedonia under Operasjon Essential Harvest ble den etnisk albanske geriljaen, inkludert perifere grupper og enkeltindivider utenfor kontroll, i følge uavhengige beregninger antatt å ha tilsammen 5 - 8.000 rimelig moderne geværer, 15 - 30.000 eldre geværer, 40 - 55.000 pistoler, 150 - 250 tunge MGer, 100 - 200 skarpskyttergeværer, 20 - 50 skulderavfyrte luftvernmissiler, 200 - 350 skulderavfyrte panservern launchere, 100 - 200 bker, over 5.000 antipersonell- og kjøretøyminer og flere tusen håndgranater. De fleste av pistolene og de eldre geværene var i hendene på uavhengige enkeltindivider, ble det hevdet.
Makedonske sivile ble antatt å ha minst 25.000 rifler og mer enn dobbelt så mange pistoler. (Janes Defence Weekly 29 august 2001)

Radar ser gjennom løv

US Army vil snart begynne troppeprøver med en prototype Lockheed Martin FOPEN (Foilage Penetrating) radar som kan se gjennom busker og løv og detektere skjulte bakkemål i bevegelse. Joint STARS bakkeovervåkings flyene kan ikke dette, og behovet for en slik radar var spesielt åpenbart under innrykkingen i Kosovo i 1999. FOPEN radaren er forløpig testet ombord i RC-12 Guardrail lette overvåkingsfly, med 20-25 km rekkevidde ved 30 graders vinkel mot bakkenivået. Det arbeides for å øke evnen til å se gjennom tett skog, og for å senke vekten fra nåværende vel ett tonn. I fremtiden kan FOPEN radarer bli brukt fra UAV (Unmanned Aerial Vehicle). Northrop Grumman utvikler en alternativ FOPEN radar som kan se rett ned, og ikke bare i vinkel. (Janes Defence Weekly 29 august 2001)

Israelsk panserbekjempelse i Europa

Tross politiske protester grunnet israelske metoder mot den palestinske intifadaen, har Nederland valgt det israelske 2000+ m

panserbekjempelsesmissilet Rafael Gill, i konkurranse med amerikanske Raytheon Javelin. Tidligere har Finland valgt den nær beslektede Rafael Spike, også i konkurranse med bl.a. Javelin, og det nederlandske kjøpet kan dermed bidra til at stadig flere europeiske land velger israelsk. Land som står for tur til å velge er Norge, som fulgte de finske testene nøye, Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Spania, Belgia og Sverige. Det europeiske TRIGAT prosjektet ser i øyeblikket ut til å være døden nær. Britene, som er hovedpartner i TRIGAT, tester nå både Gill/Spike og Javelin. Hvis britene velger israelsk, vil det nye, store europeiske missilhuset MBDA (se spalten NMT 8 01: Europeisk missilgigant) komme inn i lisensproduksjonen.
Israelske Rafael har hittil kontrakt med STN Atlas Elektronik, Diehl og Rheinmetall om lisensproduksjon og markedsføring av pb-missilene sine i Europa. Thales Nederland (tidligere Signaal) vil også få en del arbeid på Gill. For Norges del vil det altså bli snakk om å handle med denne europeiske gruppen og ikke direkte med Rafael i Haifa. (Defence News 2-8 juli 2001, Janes Defence Weekly 22 august 2001)

Stridsvogner mot intifadaen

I løpet av sommeren skal israelske militære sjefer ha vært uenige om bruken av stridsvogner mot intifadaen, spesielt etter at stridsvogner ble brukt i bl.a. Jenin og Beit Jalla. Motstanderne skal ha hevdet at stridsvogner egner seg dårlig for slike operasjoner på kloss hold i tettbygde strøk. De skal ha advart mot at stridsvogner oppholder seg særlig lenge på små områder fordi de dermed blir lette mål for militante grupper som har ødeleggelse av en israelsk stridsvogn på palestinsk område som et topp prioritert mål. Tilhengerne skal imidlertid ha hevdet at stridsvognene har vist seg effektive og skal ha påpekt at bruken av dem er blitt påtvunget Israel.
Tidligere forsvarssjef, generalløytnant Amnon Lipkin-Shahak, mente at bruk av stridsvogner er uforenlig med Israels omdømme, mens nåværende FSJ, generalløytnant Shaul Mofaz, som var sterkt omdiskutert den gang han ble utnevnt til stillingen, har godkjent bruken av dem. (Janes Defence Weekly 22 august 2001)

Treffer kjøretøyer i fart

Northrop Grumman og Raytheon hevder begge at de har tatt et langt skritt mot en effektiv evne til å treffe kjøretøyer i fart med flyleverte, presisjonsstyrte våpen. Under AMSTE II (Affordable Moving Surface Target Engagement II) programmet utprøves ildlednings programvare algoritmer og andre teknologier for å tracke mål i bevegelse presist over lengre tidsrom og angripe dem raskt og effektivt med eksisterende og kommende sensorer og våpen.

I en Northrop Grumman test har en F-16 sluppet det som beskrives som "en modifisert" Mk84 bombe fra 7 naut. mil mot et kjøretøy som beveget seg på rett linje med 32 km/t. Sensordata fra en GMTI (Ground Moving Target Indicator) ombord i et Joint STARS fly ble integrert med GMTI data fra en prototype til JSF (Joint Strike Fighter) radaren. Bomben ble kurskorrigert underveis og traff målet direkte. Testen hevdes å vise at kjøretøyer i bevegelse kan treffes med våpen uten egne sensorer, ved hjelp av presise GMTI data. I en Raytheon test ble et modifisert AGM-65 Maverick missil avfyrt fra 5 naut. mil mot et mål som gikk i 40 km/t. Missilet ble oppdatert i ti minutter fra en Advanced Synthetic Aperture Radar System-2A ombord i et U-2 fly, synthetic aperture radaren til Global Hawk UAV (Unmanned Aerial Vehicle) som for anledningen var montert i et annet fly, og en Sandia testbed radar i et tredje fly, på standoff avstander mellom 10 og 50 naut. mil. Maverick'en traff innenfor 10 m, slik testen hadde forutsatt. Et av de to konsernene vil bli valgt til å utvikle AMSTE teknologien videre. (Janes Defence Weekly 5 september 2001)

Færre USAF bombefly

USAs flyvåpen kommer etter alt å dømme til å redusere antallet langtrekkende bombefly, til tross for at disse flyene spiller en meget viktig rolle med sin evne til raskt å angripe mål hvor som helst i verden fra baser i USA. Antallet av den stealthy B-2A vil bli beholdt på 21, men antallet av den snart 50 år gamle B-52 vurderes redusert fra 94 til 76. Av de 94 snart 40 år gamle B-52H'ene som fortsatt er i tjeneste i dag er bare 44 fullt operative, og pengene som kan frigjøres gjennom reduksjonen planlegges brukt på de gjenværende flyene.
Samtidig planlegges antallet B-1B redusert fra 93 til 60. Antall baser for de langtrekkende bombeflyene planlegges også redusert. Det er politisk motstand mot å redusere B-1B flåten, bl.a. fra distriktsinteresser. (Air Force Magazine september 2001)

Europeisk flåtestyrke blir vanskelig

Det mangler mye før Europa kan opprette en EMMF (European Multinational Maritime Force) som kan operere uavhengig av USA, sier sjefen for Frankrikes Force d'Action Navale, viseadmiral Jean Moulin, i et intervju i Navy International. Hovedproblemet er kommando, kontroll og kommunikasjon, militær sjøtransport kapasitet, felles forskning og utvikling og operativ etterretning, i følge Moulin. En annen "ikke eksisterende" kapasitet er et kommandofartøy for et joint HQ. "Det er imperativt å bygge et felleseuropeisk kommandofartøy." sier han. Europa må også legge større vekt på logistisk støtte, inkludert landbaserte fasiliteter.
De fleste europeiske land er foreløpig motvillige når det gjelder å gi opp sjømilitære komponenter til fordel for andre land. Derfor er utviklingen av en EMMF fremdeles mer en debatt om institusjoner enn om kapasiteter, mener Moulin. Første oppgave må være å utvikle samarbeidende militære strukturer for joint planlegging og øvelse.
Frankrike og Italia har nå slått sammen sine "Ile d'Or" og "Tridente" øvelser til "Trident d'Or" (TDO) som skal gå annethvert år. På TDO-01 deltok over 70 fartøyer og 10 000 personell, inkludert den spansk-italienske amfibiestyrken SIAF, den stående flåtestyrken i Middelhavet STANAVFORMED, den europeiske maritime styrke EUROMARFOR, og den fransk-tyske marinestyrken FNFA. HQ ble etablert ombord på det franske 9300 tonns (standard) dokk landgangsfartøyet (LSD) Sciroco, med 250 personell og 12 containere. Man avslo et tilbud om å få med USS Enterprise hangarskipgruppen, men tok med gruppens angrepsubåt og fly, som opererte landbasert fra Korsika. Videre deltok USS Kearsarge Amphibious Ready Force.
Blant de største utfordringene på øvelsen nevner admiral Moulin planleggingen av innlastingen av amfibiestyrkene, koordineringen av marinestyrkene, transport av utstyr og personell, koordinering av de forskjellige kommando- og kontrollsystemene og synkroniseringen av franske, italienske, spanske, amerikanske og NATO Satcom systemer. (Navy International september 2001)

NATO selvforsvars skipsradar

Amerikanske Raytheon og europeiske Thales Nederland (tidligere Signaal) skal utvikle et forslag til søke- og ildledningsradar for Raytheon ESSM (Evolved SeaSparrow) luftvernmissilene som vil avløse SeaSparrow på bl.a. norske fregatter. SEAPAR (Self-defence ESSM Active Phased-Array Radar) beskrives som en baby-APAR. APAR er den nye active phased-array radaren som utvikles for de nye nederlandske LCF og tyske F124 fregattene, og som det norske fregattprosjektet i sin tid hevdet var forbundet med for stor risiko. SEAPAR får også mye teknologi fra Raytheon's nye AN/SPY-3, en active phased array radar som er planlagt for US Navys nye DD-21 jagere.
SEAPAR planlegges å bli tilgjengelig fra kanskje så tidlig som 2006. Den skal bli en relativt sett billig design-to-cost radar og kan i teorien bli å finne ombord i opptil 250 fartøyer, ned til korvetter. Den vil få en søkerekkevidde på 30+ km og trolig kapasitet til fire samtidige engasjementer, med opptil åtte ESSMer. Blant de mest aktuelle kundene nevnes Australia og Canada, som skal oppdatere sine Anzac- og Halifax-klasse fregatter, Danmarks nye fleksible strids- og støtteskip, nye nederlandske korvetter og andre nederlandske og US Navy fartøyer. (International Defence Review august 2001)

Aegis til Hellas?

Den greske marine planlegger å skrape sine siste ex-US Navy fartøyer, fire Adams-klasse jagere, og ønsker å opprettholde den amerikanske tilknytningen ved å overta nye ex-US Navy skip. Hellas har imidlertid tidligere vist liten interesse for å overta Spruance- eller Kidd-klasse fartøyer. De fire siste Kidd jagerne er nå på tilbud til Taiwan og kan igjen bli tilbudt Hellas til en lavere pris hvis Taiwan ikke vil ha dem.
Det antydes at Hellas kanskje ønsker seg Aegis fartøyer. Siden landet neppe vil ha kryssere, er Ticonderoga-klassen ikke aktuell, og det må i såfall bli noen av de eldste Arleigh Burke jagerne. Det første fartøyet i Burke-klassen er imidlertid bare ti år gammelt og USA synes ikke innstilt på å avgi noen av dem. Spørsmålet synes allikevel å stå åpent. Sør-Korea og Chile vurderer for tiden nybygde Aegis fartøyer. Hellas har også nylig overtatt fem Kortenaer fregatter fra Nederland. (Defence News 18-24 juni 2001, International Defence Review august