Etter en hard og langvarig prosess ble det svenske Saab Training Systems (STS) som fikk kontrakten på laserbasert taktisk treningssenter ved Rena leir. Det velkjente amerikanske Miles systemet er dermed på vei ut av bildet. De tradisjonelle Miles systemene har den svakhet at de er "enveis" systemer der målet som treffes bare registrerer selve treffet. STS-systemet er "toveis" og registrerer hva slags våpen som treffer, treffpunkt i panserkjøretøyer mv. Dermed blir det f.eks. ikke mulig å "ødelegge" en stridsvogn ved å treffe den med gevær.
Kontrakten på 440,7 millioner kroner omfatter også mindre "home base kits" for Setermoen, Skjold og Porsanger.
Systemet som nå vil bli bygget opp på Rena vil få kapasitet til taktiske øvelser på kompaninivå mot en "opposition force" (OPFOR), med tilsammen opptil 250 spillere. Systemet vil også kunne simulere beskytning med artilleri og bk, og antipanser miner og kjemiske våpen. Systemet får bl.a. planleggings- og gjennomføringsfunksjoner, og funksjoner for etteranalyser og evaluering og debriefing.
Kontrakten omfatter også operativ og logistisk støtte i 5 år. Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har fått to delkontrakter på 16 og 35 millioner kroner. Andre norske forsvarsindustrier som har fått leveranser er Thales (tidligere Thomson-CSF) Communications, Kitron og Natech.

Putin tar kontrollen

Utnevnelsen av Sergei Ivanov til forsvarsminister synliggjør ikke bare hvordan president Vladimir Putin nå plasserer egne folk i nøkkelstillingene, men også hvordan han erstatter Jeltsins uklare "splitt og hersk" kontrollregime med et oversiktlig hierarki med klare ansvarsforhold og kommandolinjer, skriver Dr. Mark Galeotti.
Det er en sannhet med modifikasjoner at Ivanov er Russlands første sivile forsvarsminister. Ivanov var generalløytnant i den føderale sikkerhetstjenesten FSB før han ble sivilist og sekretær for det statlige sikkerhetsrådet. Denne løpebanen har imidlertid gjort han uavhengig av de militære fraksjonene som nå strides om knappe ressurser, i Russland som i enkelte andre land med knappe ressurser. Én av tre viseforsvarsministre, Ljubov Kudelina, er dessuten ren sivilist. Hun var tidligere vise finansminister med ansvar for budsjettene til Forsvaret og sikkerhetsstyrkene, og har følgelig innsikt som antas å ville komme godt med. Generalstabssjefen, general Anatolij Kvashnin (tilhørende hæren), var innviklet i lammende uenigheter med tidligere forsvarsminister Igor Sergejev (tilhørende de strategiske rakettstyrkene). Kvashin hevdes å ha ønsket at stillingen som forsvarsminister skulle få redusert betydning, mens utnevnelsen av Ivanov tvert imot har øket statsrådens makt. Ivanov har markert dette ved å plassere generaloberst Nikolaij Kormiltsev som sjef for bakkestyrkene. Kvashnin hadde klart å holde denne stillingen vakant og myndighetsområdet under sine vinger. Ivanov har videre utnevnt en av sine underordnede fra tiden i FSB, generaloberst Alexandr Moskovskij (hæren) til viseforsvarsminister, ved siden av Kudelina og generaloberst Igor Puzanov.
Som Putin har Ivanov en fortid i KGB. Fra 1979 arbeidet han med å koordinere virksomheten til agenter utenlands, særlig i Europa. Putin var som kjent i DDR i 1985-90. Ivanov, som snakker flytende engelsk, beskrives som en pragmatiker. (Janes Intelligence Review mai 2001).

UAVer mot ballistiske missiler?

Israel ønsker å starte utvikling av en bevæpnet UAV (Unmanned Aerial Vehicle) som skal kunne ødelegge kjøretøyer som fungerer som mobile launchere for ballistiske missiler. I USA skal det være delte meninger om man bør bli med i BPLI (Boost-Phase Launcher Intercept) prosjektet, men sjefen for flyvåpnets ACC (Air Combat Command), general John Jumper, hevdes å være interessert.
BPLI kan bli basert på den israelske Heron 2 UAVen, som nylig har demonstrert at den kan holde seg i luften i over 51 timer. Det er tidligere blitt vurdert et UAV-basert våpen for bekjempelse av ballistiske missiler i oppskytningsfasen, men som det fremgår planlegges det nye UAV våpensystemet å skulle identifisere og bekjempe selve kjøretøyet. (Janes Defence Weekly 9 mai 2001).

Israel må ty til reserver

Intifadaen har ført til at Israel har måttet kalle inn reservestyrker i betydelig større grad enn planlagt, skriver David Eshel. Det har ikke vært mulig å iverksette planlagte kutt i repøvelsene og konsentrasjon av øvelsene omkring regulær kamptrening, og man har måttet fortsette å kalle inn vernepliktige som er over 40 år. Alt dette til tross for at innvandring og høy fødselsrate innebærer at Israel har et overskudd på vernepliktige. Behovet for reservestyrker ventes å øke i 2001.
Reservestyrker ble bare i mindre grad brukt i Libanon i tiden fra invasjonen i 1982 og frem til tilbaketrekkingen derfra i mai 2000, og i de første ukene av den nye intifadaen. Innkalte reservister føler i dag at byrdene fordeles urettferdig, og det har vært en større demonstrasjon i Tel Aviv. Flere hundre reservister, mange av dem veteraner fra intifadaen, deltok. (Janes Intelligence Review mai 2001).

Oppgradert Predator over Balkan

En oppgradert versjon av den amerikanske RQ-1 Predator UAV (Unmanned Aerial Vehicle) ble i vår satt inn over Balkan, spesielt for å overvåke albansketniske opprørere i de makedonske grenseområdene. RQ-1B versjonen av Predator har bl.a. forbedret motor og deicing av vingene. Det er særlig fjellområdene på Balkan som har nødvendiggjort forbedringene. UAVene støtter KFOR og SFOR med sann tid video, inkludert infrarød video. Predator har fire sensorer, en dagslys TV, en spotter, en synthetic-aperture radar og en FLIR (Forward Looking InfraRed). Video sendes også til amerikanske og NATO hovedkvarterer i Europa og til USAs Europakommandos Joint Analysis Centre, som befinner seg på Molesworth flystasjon i Storbritannia.
Predator har periodevis vært satt inn over Balkan siden 1995 og har også nylig operert over Midt-Østen. UAVen testes for tiden også som plattform for et Hellfire missil. Predator er en relativt stor UAV, med max takeoff vekt på noe over ett tonn. (Janes Defence Weekly 25 april 2001, Air Force Magazine mai 2000).

Eagle slo Predator

Frankrike har valgt den israelsk-europeiske Eagle-1 UAVen (Unmanned Aerial Vehicle) i konkurranse med USAs RQ-1 Predator. Valget er resultatet av en konkurranse som har gått over seks måneder.
Eagle-1 vil bli produsert i Europa av det flernasjonale EADS (European Aeronautics Defence and Space). Den er basert på den israelske Heron og oppgis å ha en loitering tid på 30 timer i 10 000 m høyde. (Janes Defence Weekly 2 mai 2001).

Global Hawk flyr langt

En maskin av USAs største UAV (Unmanned Aerial Vehicle), RQ-4A Global Hawk, fløy i april non-stop fra California til Australia, en strekning på 12 000 km som ble tilbakelagt på 22 timer. UAVen skal være i Australia i seks uker for evaluering innen stand off maritim og kystovervåking. Det vil bli fløyet tolv tokt, og maskinen vil for evalueringen bli utstyrt med sensorer spesielt for australske hav- og kystforhold. Australia vil vurdere Global Hawk i sammenheng med sin Jindalee over-horisonten radarkjede og fire AWACS Wedgetail, basert på Boeing 737 fly, med opsjon på ytterligere tre, som vil bli anskaffet.
Også Canada har vist interesse for Global Hawk for kyst- og havovervåking (se spalten NMT 2 01: Canada vil overvåke Arktis?). Global Hawk er en meget stor UAV, med max takeoff vekt på 11,6 tonn og flytid på opptil 40 timer med en marsjfart på 645 km/t. (Janes Defence Weekly 2 mai 2001, Air Force Magazine mai 2000).

Kongsberg kompositter til Eurofighter

Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) har startet produksjonen av kompositt rudders og flaperons (bevegelige rorflater og flaps) for kampflyet Eurofighter Typhoon. Det dreier seg om produksjon av vitale flydeler som skal tåle meget store påkjenninger. Kravene til kvalitet og små toleranser er meget høye. Kontrakten med BAE Systems, verd 180 millioner kroner, ble inngått i januar 2000 og gjorde det regningssvarende for KDA å bygge et nytt produksjonsbygg på 4200 kvm.
Andre komposittstrukturer som vil bli produsert i bygget er vinger og andre deler til Penguin sjømålsmissil og kompositt skrog og andre komponenter til KDA's nye NSM (Nytt Sjømålsmissil), samt trolig en del romfartskomponenter. KDA deltar også i utviklingen av kompositt cockpitgulv for Eurocopter NH90 helikopteret, som er kandidat i det nordiske helikopterprosjektet.
KDA har investert 30 millioner kroner i bygget og 30 millioner i produksjonsteknologi. Antall ansatte vil øke til 30 i løpet av 2001. KDA sikter på mer komposittproduksjon for NH90 og Eurofighter hvis disse blir valgt av Norge, eller for Boeing eller Lockheed Martin hvis JSF (Joint Strike Fighter) vinner den norske konkurransen om nytt jagerfly til erstatning for F-16.

Tyskerne mangler vervede

Den tyske hæren mangler 17 % av sitt planlagte antall senior underoffiserer og 11,5 % av planlagt antall junior underbefal. Av samlet styrke, som inkluderer 50 % vernepliktige, mangler hæren 7,3 %, eller mer enn 14 800 personell. En årsak kan være at underoffiserer er underbetalte sammenlignet med politiet.
Forsvarsminister Rudolf Scharping ønsker å øke lønnen, men har problemer innad i regjeringen der flere statsråder helst vil kutte forsvarsbudsjettet. (Janes Defence Weekly 9 mai 2001):

Tyskerne mangler flytimer

Tyskernes Tornado og F-4 Phantom kampfly er tidvis relegert til rollen som mål for andre lands fly under NATO-øvelser, hevder tyske flygere. Årsaken er mange års underbudsjettering som har gått ut over oppgradering av flyene og trening av flygerne. På årlige øvelser som Red Flag i Nevada i USA behandles vi ikke lenger som likeverdige, sier en flyger. Bl.a. mangler de tyske flyene skikkelig IFF (Identification Friend or Foe) for å skille mellom venn og fiende, sier han. Mid Life Update for Tornado utsettes og utsettes, sier en annen. Mange flygere har kjøpt sine egne GPS satelitt navigasjonsenheter. Det tyske Forsvarsdepartementet hevder at påstandene er overdrevne og viser til at det nye kampflyet Eurofighter vil bli innført fra neste år.
Bundeswehrs universitet i München har imidlertid forsket i konsekvensene av underbudsjetteringen og hevder at mangelen på midler til operasjoner og øvelser har ført til at Bundeswehr nå bare bruker 1/3 av de midlene pr soldat som briter og amerikanere bruker. Tyske kampflygere flyr pt bare 150 timer pr år, mens franske, belgiske og nederlandske flyr 180 timer og britiske og amerikanske henholdsvis 230 og 240 timer. (Defence News 30 april 2001).

Britene mangler penger?

Rundt år 2010 kan britene få store problemer fordi forsvarsbudsjettene kanskje ikke vil makte å absorbere de store våpenprogrammene som vil kreve sterkt økende uttellinger rundt den tiden. Dette dreier seg bl.a. om de nye Type 45 luftvernfregattene med Sampson radar og det nye europeiske, flernasjonale transportflyet Airbus A400M. Forsvarsdepartementet benekter at det trenger å bli problemer, mens uavhengige analytikere hevder at situasjonen vil kunne fremtvinge harde prioriteringer. (Defence News 30 april 2001).

Albion sjøsatt

Royal Navys nye 16 981 tonns (fullastet displ.) assault landing ship HMS Albion ble sjøsatt fra Barrows i mars. Sammen med det kommende søsterskipet Bulwark, skal Albion arstatte de velkjente Fearless, som nå er i dokk etter brann i motorrommet, og Intrepid, som blir skrapet i sommer.
Den dieselelektriske Albion-klassen vil kunne ta 710 fullt utrustede soldater, opptil 31 stridsvogner eller 52 mindre kjøretøyer. Den vil kunne føre fire av britenes nye LCU Mk10 landgangsfartøyer eller to amerikanske LCAC (Landing Craft Air Cushion), og den vil ha fire mindre landgangsfartøyer i daviter. Klassen får to landingspunkter for EH101 helikoptere. (US Naval Institute Proceedings mai 2001).

ASRAAM forsinkes

Britenes nye kort rekkevidde luftkampmissil ASRAAM (Advanced Short Range Air-to-Air Missile) blir en del forsinket, etter at den britiske rustningsminister Baroness Symons har advart MBD (Matra BAe Dynamics) om at missilet ikke vil bli godkjent hvis det ikke tilfredsstiller alle krav. Problemene med ASRAAM går tilbake til den gang missilet var et britisk BAe Systems prosjekt, og franske Matra kom inn da MBD ble dannet. Graderinger hindret da en del overføringer av informasjon til Frankrike.
ASRAAM skal bevæpne bl.a. de britiske Eurofighter jagerflyene, og anses som en konkurrent på verdensmarkedet til neste generasjon AIM-9 Sidewinder og det nye europeiske IRIS-T prosjektet, der Nammo (Raufoss) er inne. MBD forsikrer om at problemene ikke vil gjenta seg med det nye middels- og lang rekkevidde luftkampmissilet Meteor, et prosjekt som kom i gang etter dannelsen av MBD. Meteor er en konkurrent til neste generasjon AMRAAM. (Janes Defence Weekly 25 april 2001)